Voldelig eks=ødelagt liv?

[AnonymBruker]

Noen her inne skriver at de har gått ifra en voldelig eks og redd for at han kommer på døren etter at det har vært slutt i to år. Vel, her kommer det JEG opplever.

Har gått fra voldelig eks for to år siden jeg også, men først nå begynner jeg å bli redd han! Altså jeg hadde mine tanker for ett år siden også men jeg var lykkelig og glad og alt det der. Nå sniker angsten for at han kommer og skader meg enda det har gått to år allerde! Så si meg, hvor er logikken i dette da?

Han var ganske voldelig ett par ganger når han var full, ikke mer enn det altså, men han var også veldig sjalu da, og sjalu menn kan være gå kjempelangt når de først bestemmer seg for det? Hjelp?

Anonymous poster hash: 67474...f67

[Anglofil]

Vold er ikke bare den fysiske volden man har blitt utsatt for, psykisk og latent vold er like mye vold, men man tenker kanskje ikke like mye på det som vold. Det var det første jeg lærte på krisesenteret: vold er mye mer enn det fysiske.

Og problemet er ofte minnene som sitter i. Jeg merker selv at jeg kan bli redd, selv om det nå er en stund siden jeg opplevde den fysiske volden. Minnene sitter veldig godt i meg, og det hender jeg får meg en støkk fordi det sitter så dypt som det gjør.

Jeg tenker at du kanskje bør søke hjelp? Selv har jeg søkt hjelp hos krisesenteret og hos legen. Med tiden kommer jeg til å gå til psykolog når tiden er inne. Og nei, du har ingen garantier for at det ikke skjer noe, men sannsynligheten er nok mindre fordi det har gått såpass lang tid. Og du kan ikke la han få ødelegge livet ditt, det er derfor du må søke hjelp hvis du ikke føler at du klarer å få komme deg "vekk" fra frykten. Jeg mener ikke at du skal glemme, men samtidig fortjener du å kunne leve et fullverdig liv hvor ikke frykten lammer deg og gjør deg redd.

Send meg gjerne en pm hvis du trenger noen å prate med.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Hei Yvonne. Takk for svaret ditt. Setter stor pris på omtanken.

Ja, du har rett, sannsynligheten er nok der for at han kommer etter meg selv om det er gått langt tid og det er derfor jeg er redd. Går det an å ringe krisesenteret for en samtale? At man bare ringer liksom? Jeg vil ikke gå på krisesenter nå når det har gått så langt tid, føler det blir så mye dramatikk rundt dette. Vil ikke bli sett på som et offer heller. Og det er egentlig ikke det at jeg ble utsatt for vold som plager meg, men det at han kan komme og oppsøke meg og skade meg. Og det er ikke frykt, det er en bekymring. For meg er det to forskjellige ting.

Ts

Anonymous poster hash: 67474...f67

[Anglofil]

Hei Yvonne. Takk for svaret ditt. Setter stor pris på omtanken.

Ja, du har rett, sannsynligheten er nok der for at han kommer etter meg selv om det er gått langt tid og det er derfor jeg er redd. Går det an å ringe krisesenteret for en samtale? At man bare ringer liksom? Jeg vil ikke gå på krisesenter nå når det har gått så langt tid, føler det blir så mye dramatikk rundt dette. Vil ikke bli sett på som et offer heller. Og det er egentlig ikke det at jeg ble utsatt for vold som plager meg, men det at han kan komme og oppsøke meg og skade meg. Og det er ikke frykt, det er en bekymring. For meg er det to forskjellige ting.

Ts

Anonymous poster hash: 67474...f67

Ja, jeg kan godt forstå bekymringen din, og jeg tenker også at den er naturlig. Ikke meningen å overdramatisere. Det eneste jeg mente er at hvis det går utover livskvaliteten din så bør du kanskje søke hjelp.

Men nei, det er nok noe man kanskje aldri kommer over, og jeg tenker også at det ikke er noe jeg personlig vil glemme heller. Det er en del av den jeg er nå og de erfaringene jeg har med meg. Så lenge det ikke styrer ens liv tenker jeg at bekymringen er naturlig.

Og ja, det er bare å ringe krisesenteret. Det er ikke bare for de som trenger akutt hjelp, men de er også et sted hvor man bare kan prate om sine opplevelser. Jeg syntes det hjalp, men vi har jo ulike behov. Det er ihvertfall et tilbud hvis du skulle trenge det. De har alt fra samtalegrupper til juridisk bistand.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Okei.

Jeg skal kanskje ringe krisesenteret denne uken og høre hva de kan tilby meg. En annen ting er at jeg har vært åpen om dette både på jobb og hjemme, så kjæresten min vet om saken men mener jeg ikke bør være redd når det har gått så lang tid. Jeg velger å stole på han og prøve å bearbeide dette. Har også tenkt litt på å skrive dagbok om bekymringen, for dagene er ikke like, enkelte dager bekymrer jeg meg mer enn andre og sånn går nå dagene. Eneste jeg ser frem til er at den sterke bekymringen slipper taket snart.

De son klarer å bearbeide noe sånt på egen hånd må være veldig psykisk sterke mennesker.

Kan jeg spørre deg Yvonne, om det er lenge siden du kom deg ut av et voldelig forhold? Og hva lærte du av dette? Hvor mye vet eksen din om livet ditt nå? Min vet egentlig nesten alt. Han vet hvem typen min er, hvor jeg bor og jobber og Gud vet hva mer han vet men har fremdeles ikke oppsøkt oss på noen måte, så det er ganske betryggende foreløpig

Ts

Anonymous poster hash: 67474...f67

[Anglofil]

Jeg flyttet fra ham for snart 2 1/2 år siden, men jeg valgte å gå offisielt i februar. Jeg lærte vel at man ikke skal ta noe for gitt, og at kjærlighet ikke alltid er nok. Jeg har ikke noe ønske om å snakke stygt om han, jeg håper han kommer seg videre og får den hjelpen han trenger. Men jeg har vel lært at alle er ikke nødvendigvis slik man tror på forhånd. Man lærer så lenge man lever.

Han vet en god del tror jeg, jeg vet han har fulgt med litt her inne på KG. Jeg er ikke særlig redd ham nå lenger, i det store og det hele føler jeg at jeg har kommet meg videre. Samtidig merker jeg at minnes det som har skjedd en gang i blant.

Mine foreldre, min nåværende samboer, enkelte venner og jobben vet om det som har skjedd.

Mvh Yvonne

Endret 17. juni 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Tror kanskje det har vært lurt å være åpen om dette. Så det er bra at du har et nettverk hvor folk vet om det. Og da tenker jeg spesielt kjæresten din.

Jeg valgte å fortelle dette til kjæresten min fordi han er verdens snilleste mann og jeg kunne ikke forestille meg at man kunne ha det så fint i ett forhold.

Tror egentlig at du ikke har noe å være redd for heller så du gjør rett i å ikke være redd han. Jeg burde vel ikke være redd min eks jeg heller. Men det er lettere å gi råd til andre enn seg selv i samme situasjon enn seg selv. Merkelig med det.

Vi begge vært ute av et voldelig forhold like lenge. Nå vet jeg ikke noe om din eks, det kan hende han har lagt alt sammen bak seg slik som du har. Men jeg tenker det værste om min. Jeg lurer på om jeg nevnte for han at jeg var redd han. Det var rett etter bruddet. Jeg trodde at han planlagte noe fælt mot meg og slike tanker dukker opp fremdeles. Og så av og til har jeg følelse av at jeg ikke er helt ferdig med han ennå. At han oppsøker meg eller at det blir en eller annen form for kontakt fordi måten han taklet det at jeg forlot han har vært litt for god til å være sann. Jeg trodde ikke at han skulle ta det så rolig som han gjorde og det er derfor jeg er redd nå.

Anonymous poster hash: 67474...f67

[AnonymBruker]

Har han gjort noe eller sagt noe i det siste som har gjort deg redd?

Vold og trusler fra en eks bør tas på alvor. De fleste som blir drept her i Norge kjenner faktisk den som drepte de, og det er ofte en partner eller eks.

Siste gangen jeg hadde voldsalarm var 10 år etter bruddet. Politiet vurderte truslene som drapstrusler. Han sendte meg bilde av en dame som var skutt i hodet. Med tekst som var ganske difus, men helt klart truende. Men han var farlig også da vi var sammen. Ble utsatt for grov vold flere ganger, og truet meg også med rifle og kniv, og prøvde å presse bilen min av veien.

Det er nå over 12 år siden det forholdet tok slutt. Jeg har vært mye redd. I år er første sommeren jeg klarer å slappe av med en bok ute i hagen. Men jeg har ikke på musikk. Jeg lytter aldri til musikk. Jeg må høre om han kommer. Jeg har en hund som passer på meg om natten. Hvis noen prøver å bryte seg inn vil hunden varsle og jeg vil våkne med en gang.

Jeg synes du burde kontakte krisesenteret. Krisesenteret i byen min har kontakt med en advokat som kan gjøre risikovurderinger. Det er ikke sikkert du har behov for det, men det kan uansett være godt å prate med noen på krisesenteret.

Håper det snart roer seg og du føler deg trygg igjen.

Klem

Anonymous poster hash: 4d4f9...121

[AnonymBruker]

Uff det var fælt å lese at du ble utsatt for dette også så lenge etterpå?

Ts her.

Nei, han har aldri truet meg, hverken da vi var sammen eller etter. Faktisk så har han ønskt meg lykke til. Men det er akkurat som om jeg ikke stoler på han når han sier det.

Jeg vil snakke med noen som kan ta risiko vurdering. Det høres ut som jeg trenger det. Er det en advokat som gjør slikt? Og hvor mye vil det koste meg? Har så lyst å få det på avstand snart.

Anonymous poster hash: 67474...f67

[AnonymBruker]

Av og til har jeg drømmer om han, at jeg er tilbake hos han og savner kjæresten min. At han begynner å drikke og jeg må flykte.

Dette forhodet var ikke så dramatisk som det kanskje høres ut som. Som sagt han var veldig snill når han var edru, men når han fikk et alkohol problem så var det verre. I og med at han ønsket meg lykke til så burde jeg ikke være redd han men heller være glad for at brudde ble så bra som det ble men jeg klarer ikke å være glad, eller jo jeg er jo glad for at jeg har funnet en ny mann som er mye bedre men er jo fortsatt redd eksen. Og det er helt ulogisk hvorfor jeg skal være redd noen som aldri truet meg eller oppsøkt meg etter bruddet. Kanskje jeg er syk i hodet. Og har fått en slags paranoia. Finnes det medisiner mot paranoia forresten ???

Anonymous poster hash: 67474...f67