Hunder i krig

[Lanista1984]

Jeg har vært mange steder.

Og ingenting får både folk og andre pattedyr til å kvekke mer enn når en bombe går av.

Luften fylles av sand og støv.

Sjokkbølgen kan være kraftig selv fra avstand.

Den kommer ofte før lyden.

Ofte rister det kraftig før smellet kommer.

Geiter løper. Hunder bjeffer eller løper de også.

Katter ser man sjeldent.

Men noen ganger er nysgjerrige hunder for nære og de treffes. Det er tøft å bli skadet i 30 varmegrader uten legehjelp.

Mange løper til og tar tak i barn som spilte fotball eller eldre som passet på geiter.

De som ofte blir glemt, er hunder.

Det er et kupert land som oftest med høye fjell. Hundene er vant til å bevege seg mye i natur.

Men når ingen hjelper - og du er truffet - er ofte en smertefull død eneste utvei.

Noen ganger løper andre til.

Noen ganger har jeg gjort det. Men den kriblende følelsen av at noen skyter meg i neste sekund. Men jeg har løpt fra steder med en hund i armene minst ti ganger.

Kommet meg på baksiden og fått lagt den skadde hunden ned. Jeg er ingen veterinær. Men jeg kan stoppe blødning og prøve å forhindre infeksjoner.

Men noen ganger er kyss på pannen og noen beroligende klapp det jeg kan gi før et knivstikk på rett sted.

Når det skjer begraver jeg de med kors. Midt i muslimland. Jeg gir de navn og begraver dem.

Jeg elsker hunder.

Katter også. Men de klarer seg selv. De er mer ville.

Så derfor elsker jeg også geiter, kuer og hester også.

Jeg hater å se hvordan de bøyer seg når en eksplosjon skjer. Hvilken frykt de får. Også ved skudd.

Alle som har dyr vet hva jeg mener på nyttårsaften.

Men dette er verre. Dette er høyere. Ting fyker i luften. Betong sprekkes.

Jeg er stolt av mine amerikanske brødre som har en organisasjon for å bringe afghanske hunder til USA. Hjem til den de stjal hjertet ifra.

Det skjer hver dag. Vi hører ikke om det i Norge. Norge liker mest negative historier om USA.

Eller generell verdenspolitikk.

Men det forhindrer ikke at en utsultet Afghansk hund, som ga all sin kjærlighet til en soldat. får lov å tasse ut av et fly på amerikansk jord. I påvente av å møte en spesiell eier. Den som fant trøst i hunden når nøden var størst. Og som vil beskytte den som en skatt hele livet.

Jeg lukker øynene. Og hører et smell. Og ser hunder reagerer forskjellig. Men alle i redsel.

Jeg har ikke bare inntrykk fra hunder eller andre dyr. Også barn.

Men nå dreide det seg om hunder.

Lite tyder på at vi mennesker skal bli mindre voldelige de nærmeste århundrene.

Vi har noen religionskamper i vente.

Og deretter noe mer.

Men aldri har jeg levd som når en hund kommer løpende mot akkurat meg!

Spesielt når den var omtrent død tre måneder tidligere.

Så vet jeg at jeg har betydd noe. I det som intellektuelle kaller meningsløshet.

I meningsløshet har jeg tilbragt mange år.

Men i dag dreide det seg om hunder. Våre beste venner. De er som barn hele livet.

Og vi elsker dem.

Og vi hjelper dem når de er skadet. Uansett noen gjør det. Jeg hyller alle som gjør det.

Endret 17. juni 2014 av Lanista1984

[Gjest Lille-pus]

Det minner meg om en av mine favoritthistorier, og likhetene er til å ta og føle på...

La meg ta den for deg, på et språk som er dagligtalens språk i din verden om dagen:

It was then that the fox appeared.

"Good morning," said the fox.

"Good morning," the little prince responded politely, although when he turned around he saw nothing.

"I am right here," the voice said, "under the apple tree."

"Who are you?" asked the little prince, and added, "You are very pretty to look at."

"I am a fox," the fox said.

"Come and play with me," proposed the little prince. "I am so unhappy."

"I cannot play with you," the fox said. "I am not tamed."

"Ah! Please excuse me," said the little prince.

But, after some thought, he added:

"What does that mean--'tame'?"

"You do not live here," said the fox. "What is it that you are looking for?"

"I am looking for men," said the little prince. "What does that mean--'tame'?"

"Men," said the fox. "They have guns, and they hunt. It is very disturbing. They also raise chickens. These are their only interests. Are you looking for chickens?"

"No," said the little prince. "I am looking for friends. What does that mean--'tame'?"

"It is an act too often neglected," said the fox. It means to establish ties."

"'To establish ties'?"

"Just that," said the fox. "To me, you are still nothing more than a little boy who is just like a hundred thousand other little boys. And I have no need of you. And you, on your part, have no need of me. To you, I am nothing more than a fox like a hundred thousand other foxes. But if you tame me, then we shall need each other. To me, you will be unique in all the world. To you, I shall be unique in all the world . . ."

"I am beginning to understand," said the little prince. "There is a flower . . . I think that she has tamed me . . ."

"It is possible," said the fox. "On the Earth one sees all sorts of things."

"Oh, but this is not on the Earth!" said the little prince.

The fox seemed perplexed, and very curious.

"On another planet?"

"Yes."

"Are there hunters on that planet?"

"No."

"Ah, that is interesting! Are there chickens?"

"No."

"Nothing is perfect," sighed the fox.

But he came back to his idea.

"My life is very monotonous," the fox said. "I hunt chickens; men hunt me. All the chickens are just alike, and all the men are just alike. And, in consequence, I am a little bored. But if you tame me, it will be as if the sun came to shine on my life. I shall know the sound of a step that will be different from all the others. Other steps send me hurrying back underneath the ground. Yours will call me, like music, out of my burrow. And then look: you see the grain-fields down yonder? I do not eat bread. Wheat is of no use to me. The wheat fields have nothing to say to me. And that is sad. But you have hair that is the color of gold. Think how wonderful that will be when you have tamed me! The grain, which is also golden, will bring me back the thought of you. And I shall love to listen to the wind in the wheat . . ."

The fox gazed at the little prince, for a long time.

"Please--tame me!" he said.

"I want to, very much," the little prince replied. "But I have not much time. I have friends to discover, and a great many things to understand."

"One only understands the things that one tames," said the fox. "Men have no more time to understand anything. They buy things all ready made at the shops. But there is no shop anywhere where one can buy friendship, and so men have no friends any more. If you want a friend, tame me . . ."

"What must I do, to tame you?" asked the little prince.

"You must be very patient," replied the fox. "First you will sit down at a little distance from me--like that--in the grass. I shall look at you out of the corner of my eye, and you will say nothing. Words are the source of misunderstandings. But you will sit a little closer to me, every day . . ."

The next day the little prince came back.

"It would have been better to come back at the same hour," said the fox. "If, for example, you come at four o'clock in the afternoon, then at three o'clock I shall begin to be happy. I shall feel happier and happier as the hour advances. At four o'clock, I shall already be worrying and jumping about. I shall show you how happy I am! But if you come at just any time, I shall never know at what hour my heart is to be ready to greet you . . . One must observe the proper rites . . ."

"What is a rite?" asked the little prince.

"Those also are actions too often neglected," said the fox. "They are what make one day different from other days, one hour from other hours. There is a rite, for example, among my hunters. Every Thursday they dance with the village girls. So Thursday is a wonderful day for me! I can take a walk as far as the vineyards. But if the hunters danced at just any time, every day would be like every other day, and I should never have any vacation at all."

So the little prince tamed the fox. And when the hour of his departure drew near--

"Ah," said the fox, "I shall cry."

"It is your own fault," said the little prince. "I never wished you any sort of harm; but you wanted me to tame you . . ."

"Yes, that is so," said the fox.

"But now you are going to cry!" said the little prince.

"Yes, that is so," said the fox.

"Then it has done you no good at all!"

"It has done me good," said the fox, "because of the color of the wheat fields." And then he added:

"Go and look again at the roses. You will understand now that yours is unique in all the world. Then come back to say goodbye to me, and I will make you a present of a secret."

Edit: Fixet illustrasjonene.

Endret 17. juni 2014 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Lille-pus skrev det perfekte svaret!

Anonymous poster hash: 8cf11...5df

[la Flaca]

En klem til deg Lanista

[AnonymBruker]

Takk for innsatsen.

Anonymous poster hash: a9a4b...6e8

[AnonymBruker]

Kan noen forklare i korte trekk det Lille-pus siterte? Leste det, men vet ikke helt om jeg forstod.

Anonymous poster hash: b302c...c99

[Gjest Lille-pus]

You become responsible, forever, for what you have tamed.

[Lanista1984]

Jeg beklager Lille-pus. Jeg har ikke vært på nett.

Så det nå.

Grazie, bella donna:)

[lille_fiol]

Ble veldig rørt av innlegget ditt, minner meg om noe en annen bruker skrev her en gang, han skrev at han hadde avlivet flere hunder i krig fordi de var så tynne og syke, han klappet dem på hode før han avlivet dem og han sa at de nærmerst sukket av lettelse, tror aldri jeg glemmer det innlegget.

Skulle ønske jeg kunne hjulpet å gjort en forskjell slik som dere, og det har jeg og tenkt til å gjøre. Hunder minner meg om uskyldige glade barn slik som du sier, de er herlige gledesspredere som er trofaste og minner oss på de små gleder i livet.

Endret 23. juni 2014 av audrey_k90

[Gjest Lille-pus]

Jeg beklager Lille-pus. Jeg har ikke vært på nett.

Så det nå.

Grazie, bella donna:)

Og lurer du på gaven som reven lovet å gi den lille prinsen... så finner du den i signaturen min.

Der ligger også nøkklen til hvorfor man er for alltid ansvarlig overfor den man har gjort tam... den man gjør tam har blitt spesiell for deg... den skiller seg ut og du gjenkjenner den fordi den er spesiell... akkurat slik vil det være med krigens hunder... når en av dem reddes av en soldat... og gjøres tam.

Un bacio, amico mio

[Lanista1984]

Ble veldig rørt av innlegget ditt, minner meg om noe en annen bruker skrev her en gang, han skrev at han hadde avlivet flere hunder i krig fordi de var så tynne og syke, han klappet dem på hode før han avlivet dem og han sa at de nærmerst sukket av lettelse, tror aldri jeg glemmer det innlegget.

Skulle ønske jeg kunne hjulpet å gjort en forskjell slik som dere, og det har jeg og tenkt til å gjøre. Hunder minner meg om uskyldige glade barn slik som du sier, de er herlige gledesspredere som er trofaste og minner oss på de små gleder i livet.

Det tror jeg var meg..

[Lanista1984]

Og lurer du på gaven som reven lovet å gi den lille prinsen... så finner du den i signaturen min.

Der ligger også nøkklen til hvorfor man er for alltid ansvarlig overfor den man har gjort tam... den man gjør tam har blitt spesiell for deg... den skiller seg ut og du gjenkjenner den fordi den er spesiell... akkurat slik vil det være med krigens hunder... når en av dem reddes av en soldat... og gjøres tam.

Un bacio, amico mio

Voglio... kremt... Donna mia. Ci vediamo. Sei una ragazza perfetta. Mia ragazza? No. Mia donna? No.

I love you.

[lille_fiol]

Det tror jeg var meg..

Det kan godt være, uansett er det veldig flott det du gjør! fortsett med det!

[Gjest Lille-pus]

Voglio... kremt... Donna mia. Ci vediamo. Sei una ragazza perfetta. Mia ragazza? No. Mia donna? No.

I love you.

Alle soldater har en gammel tante som er glad i dem og bryr seg om at de har det godt og kommer hjem til jul.

Du blir aldri så lenge på ett og samme sted, så take care, vennen.

[Lanista1984]

Skal hjem i Oktober.

Prøver å finne ut hva jeg skal hjem til.

Tror det blir en tir til for det er noe trøbbel med stillingen som instruktør i Bergen.

Mulig jeg er en løs kanon, men det får så være. Det er ikke noe jeg har intensjon om å endre.

Kanskje vi sees en dag.

2015 er blankt og rent som nysnø.

Ha en fin søndag!

[Lanista1984]

En klem til deg Lanista

Du får også en fra meg:)