Jeg lurer på krav om fosterfamilie

[mintmint]

Kan man være fostermor når man er 23 år?

Endret 17. juni 2014 av mintmint

[AnonymBruker]

Det er veldig ungt. Husk at de fleste barna som faktisk kommer i fosterhjem har med seg veldig mye bagasje hjemmefra... Hva med å begynne som støttekontakt og/eller besøkshjem?

Anonymous poster hash: a4b1c...74e

[AnonymBruker]

Det stilles ganske mange krav til fosterforeldre. Både bolig, økonomi, sosialt nettverk, helse og stabil livssituasjon er punkter som skal være på plass. I tillegg er det svært vanskelig å få bli fosterforelder som enslig. Ta kontakt med barnevernet der du bor og spør om du kan få en vurdering.

Anonymous poster hash: 017fe...5c5

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om man kan, men jeg syns ikke man burde. Tenk på hvor mye bagasje et fosterbarn potensielt kan ha, det trengs en del erfaringer og modenhet før man kan klare å være den omsorgspersonen et fosterbarn trenger.

Jeg ville begynt med å være støttekontakt tror jeg. Det finnes mange som trenger en god støttekontakt

Kan jo legge til at jeg selv kun er 23 år og ønsker at vi skal bli fosterforeldre en gang i tiden. Men vi er realistisk og innser at det blir om først 10++ år. Alt skal falle på plass både når det gjelder oss som personer og våre kunnskaper/erfaringer, en stabil livssituasjon, økonomi, plass når det gjelder husrom, og helsa må være bra. Det er et stort ansvar med å være fosterforeldre og jeg kan ikke se for meg en på 23 som er klar for en slik rolle med mindre situasjonen er helt spesiell og det er for et nært familiemedlem eller noe sånt.

Anonymous poster hash: b7390...1b5

[AnonymBruker]

Hvis det er lov så håper jeg at det er et krav om at de kommende fosterforeldrene er helt sikre på hva det innebærer.

Det er ikke bare bare å være fosterforeldre. Det er en grunn til at barnet er tatt ut av sin egen familie og de fleste av disse barna har mye baggasje og vil trenge tettere oppfølgning enn andre barn.

Hvis du skulle vurdere å bli f.eks besøkshjem (istedenfor) så bør du også sette deg ordentlig inn i hva det innebærer. Få nok informasjon om barnet og evt utfordringer FØR du bestemmer deg. Det er ikke bra for barnet om besøkshjemmet tar seg vann over hodet og sier opp etter kort tid fordi de hadde trodd det bare ville være kos.

Ellers syns jeg det er fint at du vurderer dette, men husk at det er stor sannsynlighet for at det kan være krevende.

Anonymous poster hash: 466d2...a99

[AnonymBruker]

Livserfaring er helt nødvending for å takle å være fosterhjem. Stort sett så blir ikke 23 åringer vurdert engang.

Støttekontakt kan du dermed være.

Anonymous poster hash: c06c0...6e2

[AnonymBruker]

Det kommer litt anpå saken - alder til barnet, relasjon til barnet, økonomi, partner, utdanning (ja, det kan faktisk ha noe å si), om man har barn fra før osv.

I enkelte saker jeg har vært med så har det hendt at et barn som blir omsorgsovertatt av barnevernet har blitt plassert i fosterhjem hos søsken/tante som er 23.

Har også hendt at vi har valgt ut et par som var 23 og 26 til fosterforeldre. Men, det kommer helt anpå saken.

Hilsen ei som jobber i barnevernet.

Anonymous poster hash: ae1ea...5da

[Missy1]

Du kan lese litt her

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/barnevern/retningslinjer-for-fosterhjem/5.html?id=415704

[AnonymBruker]

Hei!

Barnevernet ser vel først og fremst etter stabilitet og kontinuitet, og det er kanskje litt av grunnen til at man kan oppleve å ikke bli vurdert seriøst som fosterforeldre når man er såpass unge. Da er nok tanken at dere kanskje fremdeles har behov for å være spontane og at livssituasjonen deres kan endre seg. Det er det ikke rom for som fosterforeldre, fordi da blir ens egne behov satt til side for lang tid.

Når det er sagt, det er ekstremt givende å være fosterhjem, så jeg håper dere har tanken i bakhodet om et par år

Hilsen fostermor

Anonymous poster hash: 2f216...35e