Trass

[AnonymBruker]

Er det noen her inne som vil komme med noen knep som fungerte for dere mtp trass? Jeg har ei jente på snart tre år, som fra tid til annen er fryktelig temperamentsfull. Hun kan bli skikkelig sint hvis favorittsokkene ikke er rene, og hun må ha på andre sokker. Det hender vi ser litt på YouTube på sengen om morgenen. Noen ganger blir hun illsint når vi skal stå opp etter å ha sett og vil bare se mer. Jeg står likevel på mitt og vi står opp. Da blir hele morgenen ødelagt og alt går på tverke. Hun er selvstendig og flink til å f.eks ta av seg skoene. Noen ganger vil hun ikke det, men jeg sier hun er stor nok til det, og står bare å venter til hun molefunkent tar de av seg. Etter en slik start på dagen så er hun ofte klengete ved levering i barnehagen og gråter når jeg går.

Jeg syns slike dager er vonde Det er vondt å se henne så sint, men likevel må jeg vise henne at om mamma har sagt noe så blir det sånn.

Når hun får disse "anfallene" så forholder jeg meg rolig, lar henne rase fra seg, forklarer hvorfor jeg gjør som jeg gjør, og gjennomfører det jeg har sagt. Jeg har noen ganger truget gjennom, mens hun har vært illsint, men ser ikke at det er lønnsomt i lengden, det blir ingen bedring av å gjøre det. Men det er klart, noen ganger mister jeg også tålmodigheten og blir sint, noe som er dumt, for da blir situasjonen enda mer lei.

Hva gjorde dere i de verste trass-periodene? Jeg får en klump i magen hver gang dagene blir sånn Det er vondt å se henne så frustrert som hun er da. Og når dagen har starta sånn så blir ofte resten av dagen dårlig hvis vi er hjemme, med mange raserianfall.

Anonymous poster hash: 08463...153

[AnonymBruker]

Det som fungerer her er å forberede. Om vi f.eks. ser YouTube eller noe så sier jeg "når denne er ferdig skal vi pusse tennene". "Når vi har spist frokost skal vi kle på oss". Og sånn fortsetter det.

Nå har vi nok hatt en enkel gutt her. Men han vet også at det blir som jeg sier.

Anonymous poster hash: 71ed2...2d2

[Ciara]

Er det noen her inne som vil komme med noen knep som fungerte for dere mtp trass? Jeg har ei jente på snart tre år, som fra tid til annen er fryktelig temperamentsfull. Hun kan bli skikkelig sint hvis favorittsokkene ikke er rene, og hun må ha på andre sokker. Det hender vi ser litt på YouTube på sengen om morgenen. Noen ganger blir hun illsint når vi skal stå opp etter å ha sett og vil bare se mer. Jeg står likevel på mitt og vi står opp. Da blir hele morgenen ødelagt og alt går på tverke. Hun er selvstendig og flink til å f.eks ta av seg skoene. Noen ganger vil hun ikke det, men jeg sier hun er stor nok til det, og står bare å venter til hun molefunkent tar de av seg. Etter en slik start på dagen så er hun ofte klengete ved levering i barnehagen og gråter når jeg går.

Jeg syns slike dager er vonde Det er vondt å se henne så sint, men likevel må jeg vise henne at om mamma har sagt noe så blir det sånn.

Når hun får disse "anfallene" så forholder jeg meg rolig, lar henne rase fra seg, forklarer hvorfor jeg gjør som jeg gjør, og gjennomfører det jeg har sagt. Jeg har noen ganger truget gjennom, mens hun har vært illsint, men ser ikke at det er lønnsomt i lengden, det blir ingen bedring av å gjøre det. Men det er klart, noen ganger mister jeg også tålmodigheten og blir sint, noe som er dumt, for da blir situasjonen enda mer lei.

Hva gjorde dere i de verste trass-periodene? Jeg får en klump i magen hver gang dagene blir sånn Det er vondt å se henne så frustrert som hun er da. Og når dagen har starta sånn så blir ofte resten av dagen dårlig hvis vi er hjemme, med mange raserianfall.

Anonymous poster hash: 08463...153

Jeg har dessverre ingen lettvinte knep. Det som fungerte her var rett og slett å si hva som skulle skje, og være hyperkonsekvent med å gjennomføre det man hadde sagt. Og ja da, det ble utbrudd både titt og ofte. Man kan ikke alltid dille med å finne andre sokker og andre klær, for på meg virket det mer som et symptom enn en årsak - dvs at han nesten lette etter noe å protestere på, så hvis sokkene ble ok, så ble det plutselig noe annet.

Vi holdt ut og var konsekvente, men hadde på et tidspunkt en prat, mannen og jeg, om at vi måtte ha mislykkes som foreldre siden den trassfasen "aldri" sluttet. Vi begynte lure på om vi gjorde noe feil. Men vips! Plutselig en dag var trassen over. Så hold ut! En vakker dag er barnet ditt ferdig med det

...min erfaring er forresten at filmer på morgenkvisten ikke fungerte. Det ble alltid et helvete etterpå fordi han ville se flere. Så det kuttet jeg rett og slett ut, den koselige filmstunden i senga var ikke verdt det spetakkelet som fulgte. Nå snakker jeg om hverdagene, i helgene har han fått se film i senga. Men da har vi heller ikke hatt dårlig tid.

[AnonymBruker]

Det som fungerer her er å forberede. Om vi f.eks. ser YouTube eller noe så sier jeg "når denne er ferdig skal vi pusse tennene". "Når vi har spist frokost skal vi kle på oss". Og sånn fortsetter det.

Nå har vi nok hatt en enkel gutt her. Men han vet også at det blir som jeg sier.

Anonymous poster hash: 71ed2...2d2

Det glemte jeg å nevne. Forsøker i det lengste å forberede henne på hva det neste er.

Anonymous poster hash: 08463...153

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ingen lettvinte knep. Det som fungerte her var rett og slett å si hva som skulle skje, og være hyperkonsekvent med å gjennomføre det man hadde sagt. Og ja da, det ble utbrudd både titt og ofte. Man kan ikke alltid dille med å finne andre sokker og andre klær, for på meg virket det mer som et symptom enn en årsak - dvs at han nesten lette etter noe å protestere på, så hvis sokkene ble ok, så ble det plutselig noe annet.

Vi holdt ut og var konsekvente, men hadde på et tidspunkt en prat, mannen og jeg, om at vi måtte ha mislykkes som foreldre siden den trassfasen "aldri" sluttet. Vi begynte lure på om vi gjorde noe feil. Men vips! Plutselig en dag var trassen over. Så hold ut! En vakker dag er barnet ditt ferdig med det

...min erfaring er forresten at filmer på morgenkvisten ikke fungerte. Det ble alltid et helvete etterpå fordi han ville se flere. Så det kuttet jeg rett og slett ut, den koselige filmstunden i senga var ikke verdt det spetakkelet som fulgte. Nå snakker jeg om hverdagene, i helgene har han fått se film i senga. Men da har vi heller ikke hatt dårlig tid.

Da får jeg bare fortsette å være konsekvent og håpe at dette går over.

Noen dager så fungerer det greit å se litt film på morgenen, andre dager ikke. Får kanskje kutte det ut i ukedagene.

Anonymous poster hash: 08463...153

[AnonymBruker]

Trassen er jo et viktig ledd i barnets utvikling, det trener på å være selvstendig, og skal finne ut hvor grensene går. Frem til nå har de "blindt og lydig" fulgt det de voksne sier, men så oppdager de at det går an å protestere, og velge selv. Dette er jo veldig forenklet fremstilt, men det finnes masse teori om "trassalder" dersom man ønsker å lese mer om det.

Mitt tips er å ikke la hele hverdagen bli en kamp, men la barnet velge der det er mulig. Hvilke klær en skal gå med, hva en skal ha på skiva (og er det "feil" pålegg, så smør en skive til, det koster ikke allverden, men bevarer roen og freden- ungen blir ikke bortskjemt av det), hvor mye en skal spise, hvilken kopp en vil ha, hvem som skal synge nattasangen (så lenge begge er tilgjengelige) osv er ting som det er unødvendig å lage krig om. Det er ting som går seg til etterhvert.

Ting man ikke kan fire på, som at tennene skal pusses, nå er det leggetid, du SKAL holde meg i hånda når vi går her langs veien, vi skal i barnehagen nå osv, må du bare være konsekvent på. Men da blir det ofte krig. Da lønner deg seg å starte tidlig, slik at du ikke blir stresset over liten tid.

Og det er lov å ombestemme seg, det er lov å si at "nå tok jeg feil, beklager" og "nå tenkte ikke mamma godt nok, vi kan gjøre det sånn likevel". Det betyr ikke at "alt er ødelagt". Og en kan godt å strekke seg litt lenger for å unngå skrik og hyl, i situasjoner der det nytter.

Anonymous poster hash: cafd9...726

[Kooko]

Holder på det samme med min treåring. Stå på. Du er ikke alene. 😋

[KvinneguidenBruker]

Min er snart 3, og jeg merker godt etter hvilke kamper jeg vil ta.

Og så anerkjenner jeg frustrasjon når det kommer "jeg ser at du er sint, det forstår jeg, syns du det var urettferdig?" en kort prat og litt skifte av fokus, så går det over. Eller gi tid til å roe seg ned selv på rommet (selv om ting da ikke går helt som planlagt i forhold til tid)...

[Ajacci]

---

Endret 20. juni 2014 av Ajacci