Gjest I sorg Skrevet 20. juni 2004 #1 Skrevet 20. juni 2004 Ver så snill ikke gå ut av innlegget mitt fordi det er langt, jeg trenger virkelig noen gode råd... Min samboer gjennom 4 år, sa til meg at han trengte å ha en pause, jeg som elsker han over alt på jorda og kunne ha dødd for han, begynte å prate med han om alt det vanskelige: lite fysisk tiltrekning nå tildags, mye jobbing, kjedelig, ingen spenning.. Han lurte på om dette var allt som han skulle oppleve, han fyller snart 30, og sa at kunne gjerne prøve seg noe nytt. han lurte på gresset egentlig var grønnere... Jeg var helt i fra meg.. jeg mista helt fatninga, trodde jeg skulle dø der og da. For det kaN IKKE BESKRIVES HVOR MYE JEG ELSKER DEN MANNEN! jeg prata med han om hvorfor det hadde blitt så "kjedelig" og lite sex osv.. jeg har hatt mye problemer med skole og venner den siste tiden, og vi har etterhvert falt i en rutine som var kjedelig. Jeg fortalte han at ikke jeg heller var fornøyd med slik det var nå... etter mye prating, grining og følelser( som både jeg og han hadde stengt inne) ble vi enige om at jeg skulle få en til sjanse, å vekke disse følelsene.. Jeg anstrenger meg ALT JEG KAN når jeg vokner gjør jeg alt jeg kan for å sjarmere han og stelle meg opp... han gav me sommerferien til å prøve å få dette til å fungere, ellers skulle vi ikke vere sammen mer:( Men det er også noe ant, jeg har vokst opp med han, har bygd mitt liv sammen med han, valgt yrke som passer til der vi bor(dette ville jeg ikke ha valgt uten han)jeg er redd, har angst, fortvila... tenk viss han synes at ikke jeg har greidd det... for jeg kan jo gjøre alt i min makt for å prøve å få han til å elske meg, men så er det jo noe som heter kjemi... vi hadde det før mente han.. gjår det ann å oppnå dette igjen?? Jeg vet hvordan mitt liv vil ende viss han gjør det slutt med meg. han er alt for meg.. uten han, vet jeg ingenting, jeg vet ikke hvem jeg er , det jeg vet er at han trenger ikke å bry seg med meg etterpå han gjør det slutt(ber til gud hver dag om at han ikke gjør det) Håper dere skjønner hva jeg mener her. Men plis ikke prat om å sende meg på psyk avd eller noe. Dere som vet om det å leve for en person, å elske en person høyrere enn noe annet, dere vet hva jeg snakker om. Jeg trenger råd å hjelp.. Har aldri hatt det så fælt i hele mitt liv...på randen til sammenbrudd... skjelver, Fra en som ikke føler seg noe verdt..
Catzy Skrevet 20. juni 2004 #2 Skrevet 20. juni 2004 Prøv å få til et eller annet samlivskurs i sommer. Selv om det er dyrt, selv om dere må reisebort, så gjør det. Kanskje han og du kan finne tilbake til hverandre med hjelp fra tredjepart. Modum bad har sånne PREP-kurs, det kunne kanskje vært noe. Ellers er det lite jeg kan foreslå, men gir deg en cyber-*klem*. Catzy
Arkana Skrevet 20. juni 2004 #3 Skrevet 20. juni 2004 Jeg synes dette virker som et slags enveis-forhold. Han har behov og om ikke du fyller disse behovene så er det takk og farvel? Her er det bare du som skal jobbe for forholdet? Det virker kanskje også litt korttenkt av deg å basere hele livet ditt rundt og på denne mannen, jeg håper du (uansett hva som skjer dere mellom) klarer å finne holdepunkt som er dine, og bare dine. Som Catzy foreslår jeg at dere begge prøver et samlivskurs.
Gjest Phair Skrevet 20. juni 2004 #4 Skrevet 20. juni 2004 Vil først si at det er ikke du skal fikse disse problemene alene! It takes two to tango. At han skyver alt over på deg er en enrom ansvarsfraskrivelse som i mine øyne viser lite modenhet. Dere må sammen prøve å finne tilbake til det som var. Alle vet hvordan det er å elske noen så mye at det gjør vondt, men du kan ikke la deg selv gå til grunne hvis det ikke fungerer. Det virker som du har mistet din egen identitet på veien og har bygd opp alt rundt denne gutten/mannen. I mine øyne må du først finne tilbake til deg selv før du kan gjøre noe som helst annet. Men som jeg skrev, dette er dere to om.
Gjest I sorg Skrevet 20. juni 2004 #5 Skrevet 20. juni 2004 Ja dere har egentlig litt rett, men det er jo han som har mista føelelsene men det er jeg som vil fortsette, Har ikke peileing.. er så redd og forvirret Disse samlivskursene, er disse sammen med andre? tror ikke han vil gå med på det når det er andre tilstede, uansett om han ikke kjenner dem. Tror ikke han vil at andre skal se at vi har feilet å må gå i samlivskurs. Finnes det noe støtte for dette?, jeg tenker på kostander osv. Vi bor i en liten bygd der alle kjenner alle så vi kan ikke gå til rådgjiving å sånn der...
Diaz Skrevet 20. juni 2004 #6 Skrevet 20. juni 2004 Så trist og lese innlegget ditt, ja det og elske noen veldig høyt er sårbart. Og når den ene parten plutselig trekker unna blir det vondt. Jeg vil også anbefale Modum bad sine kurs, har et venne par som deltok i et sånt kurs i våres etter at de også følte at samlivet ikke var som det skulle etter mange år sammen. De hadde hvertfall godt utbytte av det, de fant sammen igjen og nå virker det som de har det bedre enn på veldig mange år, ja nesten som nyforelsket Annet råd har jeg ikke, har heldigvis ikke opplevd samlivsbrudd, hvor jeg har vært så glad i vedkommende. Og han jeg giftet meg med, ja vi holder heldigvis sammen ennå. Og har det fortsatt godt med hverandre. Ikke gi opp, finn frem til hjelp sammen og prøv og karnsje gjør noen nye ting sammen i sommer. Lykke til, håper det ordner seg for dere to. Masse `er fra Betty
Arkana Skrevet 20. juni 2004 #7 Skrevet 20. juni 2004 Samlivskurs trenger ikke være sammen med andre, men de kursene hvor dere er flere sitter dere ikke og snakker om deres egne problemer, det er istedet en slags foredrag om problemløsning, kommunikasjon osv. Noen støtte tror jeg ikke det finnes, men det er ikke spesielt dyrt etter hva jeg kan se, en tusenlapp eller to per person. Søk på samlivskurs på nettet så finner du litt av hvert. Lykke til.
Lala Skrevet 20. juni 2004 #8 Skrevet 20. juni 2004 Uff :trøste: Vanskelig å gi råd... Samlivskurs? Uansett må du gå inn i deg selv og finne styrke. Du er et individ du også. Jeg vet hvordan det er å elske noen så høyt at du føler at du ikke er noen uten han, men dette er i lengden ikke en ideell situasjon. Det kan være en av grunnene til at kjemien skranter litt (fra hans side). Kanskje du har blitt så opptatt av han at du har mistet deg selv oppi det hele. Kanskje det er den personen han savner? Den lettsindige, selvstendige kvinnen? Nå kjenner ikke jeg deg, så det blir vanskelig å uttale meg om akkurat det, men det er ikke et uvanlig fenomen. Hvis det er tilfelle, så kan en mulig løsning være å ikke gi han enda mer oppmerksomhet, men heller deg selv. Bygg opp selvtilliten din, vær litt hemmelighetsfull og interessant(litt mystisk og forførende). Da kanskje din kjære våkner opp og ser at du faktisk er en utrolig kvinne. Menn kan faktisk begynne å kjede seg når alt blir forutsigbart og de får altfor mye oppmerksomhet. Når alt blir lagt opp og tilpasset dem så blir det liksom for mye av det gode.. Vet ikke om det hjalp deg noe, men det er hvertfall mine første tanker etter å ha lest innlegget ditt. Lykke til! Og husk at du sikkert har familie og venner som vil stille opp for deg og er glade i deg uansett. Du er et individ du også. Din eksistens er ikke betinget av din kjære og hans valg.
Gjest I sorg Skrevet 20. juni 2004 #9 Skrevet 20. juni 2004 Jeg ble nesten helt måløs når jeg leste dette... du har helt rett... absolutt helt rett.. men jeg er redd, for det er så lenge siden jeg bare har vert meg og jeg vet liksom ikke helt hvem jge er som person.. Hvordan skal jeg prøve å finne dette ut... må nok innrømme at jeg har lav selvtillit tilø tider, kanskje jeg kan bygge opp denne? skal til byen i morgen, da skal jeg klippe meg farghe håret, og kjøpe nye bukser og gi en gave til min kjære som han kommer til å stupe for (softgun hansker osv) skal prøve å fornye meg, få flere interesser, trenge mer, mer aktiviteter med venner( for å få mer knist, og mer å prate om, holde meg opptatt med noe) tankte jeg skulle høre med noen om paragladeing muligheter for meg og kjæresten min, for di vi har så lyst å gjøre noe spennende. Tusen takk... noen flere tips??
Gjest Anonymous Skrevet 20. juni 2004 #10 Skrevet 20. juni 2004 Så han mener at det er bare du som skal jobbe for forholdet? Og hvis du ikke gjør ham fornøyd, så gjør han det slutt? :o Du sier jo at du selv ikke er fornøyd. Har han tenkt å gjøre noe med det da? Skal dere være likeverdige parter, må jo han jobbe på for å gjøre det bedre for deg også..? Han høres ut som en superegoist! Han sier at han kunne tenke seg å prøve noe nytt..! :o Hva er det han innbiller seg da?? Åååh.. Blir så irritert på dine vegne. :evil:
Gjest Anonymous Skrevet 20. juni 2004 #11 Skrevet 20. juni 2004 Så nå skal du kjøpe gaver til ham og varte ham opp?? :o Prøver du å kjøpe ham tilbake?? Tror ikke han her er verdt å bruke penger på. Han stikker nok uansett..
Gjest GreenSky Skrevet 20. juni 2004 #12 Skrevet 20. juni 2004 Dette forholdet høres ikke sunt ut. Det er faktisk ikke din feil dette, det er faktisk ikke ditt ansvar å få ting til å fungere. Dersom forholdet ikke har fungert en stund, er det deres begge feil. Og dere må i felleskap ordne opp. Han har like mye ansvar for det som du. Dessuten tror jeg du tenket litt feil her. Han får alt servert på et gullfat. La han heller slite litt, la han gjøre seg fortjent til deg.
Gjest Anonymous Skrevet 20. juni 2004 #13 Skrevet 20. juni 2004 Uff :trøste: Vanskelig å gi råd... Samlivskurs? Uansett må du gå inn i deg selv og finne styrke. Du er et individ du også. Jeg vet hvordan det er å elske noen så høyt at du føler at du ikke er noen uten han, men dette er i lengden ikke en ideell situasjon. Det kan være en av grunnene til at kjemien skranter litt (fra hans side). Kanskje du har blitt så opptatt av han at du har mistet deg selv oppi det hele. Kanskje det er den personen han savner? Den lettsindige, selvstendige kvinnen? Nå kjenner ikke jeg deg, så det blir vanskelig å uttale meg om akkurat det, men det er ikke et uvanlig fenomen. Hvis det er tilfelle, så kan en mulig løsning være å ikke gi han enda mer oppmerksomhet, men heller deg selv. Bygg opp selvtilliten din, vær litt hemmelighetsfull og interessant(litt mystisk og forførende). Da kanskje din kjære våkner opp og ser at du faktisk er en utrolig kvinne. Menn kan faktisk begynne å kjede seg når alt blir forutsigbart og de får altfor mye oppmerksomhet. Når alt blir lagt opp og tilpasset dem så blir det liksom for mye av det gode.. Vet ikke om det hjalp deg noe, men det er hvertfall mine første tanker etter å ha lest innlegget ditt. Lykke til! Og husk at du sikkert har familie og venner som vil stille opp for deg og er glade i deg uansett. Du er et individ du også. Din eksistens er ikke betinget av din kjære og hans valg. Jeg er helt enig i dette innlegget. Tror ikke det hjelper at du utsletter alt som er deg, tvert i mot. Har gjort noe lignende selv og det hjelper ikke å prøve å være den du tror han vil du skal være. Du ender bare opp deprimert. Kanskje en pause fra forholdet er godt for deg. Det høres langt fra sunt ut at DU er den eneste som skal gjøre noe for at forholdet skal fungere. Du trenger å bygge deg selv opp igjen og det virker ikke som samboeren din hjelper på det noe særlig. Tvert i mot ødelegges selvtilliten din av å være sammen med en mann som har mistet følelsene. De kan godt komme tilbake igjen og han er muligens den rette. Det vet du derimot ikke før du lever også for deg selv igjen og ikke kun lever for en annen. Vær deg selv og ikke utslett din egen personlighet. Det var en grunn til at han ble forelsket i deg. Kanskje ser han ikke den personen lengre fordi du er for oppslukt i å tekkes ham.
Melissa Gioberti Skrevet 20. juni 2004 #14 Skrevet 20. juni 2004 Det virker jo som om du er ganske "fanget i ham" uansett rådene her..for du sier du skal til byen for å endre hårfarge og kjøpe nye klær..som om det endrer noe. Men det er vel ikke lett å følge rådene når du virkelig er så glad i denne mannen (som ikke fortjener din hengivenhet). Jeg synes ikke han fortjener en gave akkurat..gjør du? Det er synd at du gir så utrolig mye av deg selv og er så glad i ham- for åpenbart fortjener han deg ikke. Istedetfor å kjøpe gaver til ham, kunne du jo holde deg borte fra ham en stund?
Gjest Anonymous Skrevet 20. juni 2004 #15 Skrevet 20. juni 2004 Det er ikke akkurat tiltrekkende dersom noen trygler deg om å bli, kjøper gaver, osv. Tenk deg selv. Du har kanskje opplevd gutter tidligere som ringer, ringer, osv. og trygler og ber om at du skal være med ut? De som aldri gir opp? Man blir ikke akkurat mer interessert..
Andrine22 Skrevet 20. juni 2004 #16 Skrevet 20. juni 2004 Det er jo ikke bare du som skal prøve å få forholdet til å vare, dere er to stykker, begge må prøve hardt, ellers tviler jeg på at det holder. Skjønner at du har det skikkelig vondt. Hva med å reise på en ferietur, bare dere to, bort fra hverdagen? Pleie hverandre og forholdet, for å se om det kan blusse opp igjen? Uansett, lykke til, føler med deg.
Gjest I sorg Skrevet 20. juni 2004 #17 Skrevet 20. juni 2004 Vi har lite penger å bare en uke før begge skal i jobb, men vi har ferie i slutten av august. vi har ikke råd til nye pass jeg skjønner jo med det jeg har nevt før at jeg ikke er spesielt god på dette området... jeg er så ufattelig redd for å miste han, gjør alt som kreves for å beholde han!!
Gjest Phair Skrevet 20. juni 2004 #18 Skrevet 20. juni 2004 Vi har lite penger å bare en uke før begge skal i jobb, men vi har ferie i slutten av august. vi har ikke råd til nye pass jeg skjønner jo med det jeg har nevt før at jeg ikke er spesielt god på dette området... jeg er så ufattelig redd for å miste han, gjør alt som kreves for å beholde han!! Selv hvis det betyr å miste deg selv også?
Gjest I sorg Skrevet 21. juni 2004 #19 Skrevet 21. juni 2004 ja selv om det betyr å miste meg selv... kan ikke beskrive hvordan det føltes da han sa at vi ikke kunne fortsette sånn mer... trodde ikke i mine villeste fantasier at det var så ille....veldig vanskelig å forklare når ingen andre har følt at det er bare en vei ut av dette...
Gjest Phair Skrevet 21. juni 2004 #20 Skrevet 21. juni 2004 ja selv om det betyr å miste meg selv... kan ikke beskrive hvordan det føltes da han sa at vi ikke kunne fortsette sånn mer... trodde ikke i mine villeste fantasier at det var så ille....veldig vanskelig å forklare når ingen andre har følt at det er bare en vei ut av dette... Dette tror jeg vil skje. Du vil gjøre alt tenkelige for denne personen, du kjøper gaver, alltid villig til sex selv når du ikke har lyst, du vasker hus, vasker klær, du sier deg alltid enig i hans meninger, du er i ferd med å bli en skygge av deg selv men du ser det ikke, du er altfor opptatt av å tilfredstille han, du lukker øynene for at bruker deg for hva du er verdt den siste tiden dere har før han avlsutter forholdet fordi han har funnet noe som er bedre. Du står igjen som et spørsmålstegn. Du gjorde jo alt han sa, du var underdanig slik han ville, hva skjedde? Det som skjedde er at ingen liker mennesker som ikke er noe annet enn gjennomsiktig vesen som ikke står opp for seg selv. Du må virkelig finne tilbake til den du er jente, og få endt dette forholdet. Den mannen vil bedra deg, det er bare et spørsmål om når.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå