Snusproblematikk - er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Først: Jeg har alltid vært i mot røyking og snus, og synes det er virkelig ekkelt. Jeg driver ikke med det selv, og har alltid avvist menn, dersom de drev med noen av nevnte aktiviteter.

Da jeg møtte min nåværende samboer snuset han. Det var ikke en person jeg opprinnelig var romantisk interessert i, kun vennskapelig, så det gjorde ikke så mye. Som tiden gikk ble vi kjærester likevel, og jeg aksepterte at han snuset.

Etter å ha vært sammen i 4 måneder, og han hadde hatt ørten forsøk på å slutte (helt uten innvolvering fra min side), foreslo jeg en felles greie. Han kutta ut snus, og jeg kutta ut brus, og måtte ha 1 års shoppestopp. Dersom en av oss brøyt, måtte den spandere på den andre en all inclusive ferietur.

De neste 3 måneder, tok jeg han i å snuse, og lyve om det mange ganger. Men fordi han angret og virkelig ville slutte, så tok vi opp veddmålet, og fortsatte. Men han løy, og snuset igjen og igjen.

Før jeg til slutt ble ordentlig drit lei, og raste fra meg. Forklarte gang på gang at jeg driter i snusen, men ikke lyv til meg. Etter en tid, så ble det slik, joda.. Han begynner å snuse igjen, og vi glemmer hele veddmålet. Men det viser seg, jeg driter ikke i at han snuser nå. Vi tar det opp og han lover at han skal holde snus til ett minimum, spesielt rundt meg. Fordi jeg synes snusen nå er skikkelig vemmelig.

Derfra har vi de siste 8 mnd har en repiterende samtale med at jeg synes han snuser for mye, ekkelt osv. Og at han lover gang på gang på gang at han skal skjerpe seg. Snuse mindre rundt meg, ikke snuse i senga.

Men det er reinspikka løgn hver gang. Jeg vet det er vanskelig å kutte ned, men.. han må da kunne forsøke.

Det er snakk om å snuse ca. 10 - 12 bokser i uka. Snusen er konstant i, hele dagen, og det lukter.

Når han tømmer det i søpla, stinker det fryktelig hver gang jeg lukker opp søppel lokket, evt. fylles hele rommet med den illelunkta.. Og litt snus på middagstallerker etter endt måltid, snus på nattbord etc. (Jeg plukker det ALDRI opp lengre, det gjør han nå selv).

Og går han tom, så er det umiddelbar krise. Han har prøvd en boks med Unico (?) eller slim snus, men han snuser de aldri opp, fordi de smaker tydeligvis ikke bra. Så han forsøkte noe å trappe ned.

Senest i dag, hadde vi en samtale om snusen, og jeg ble bedt om å kjøpe med en snuspakke til han i 11 - tiden i dag.

Og nå fikk jeg ny SMS for en time eller to siden, at den var tom, om jeg kunne kjøpe med ny på vei hjem fra jobb. (Ingen butikker rundt han, og jeg har bilen). Jeg sa, for første gang, nei. Jeg gidder ikke. Jeg er lei. Er det urimelig av meg? Han har tross alt ingen muligheter for å kjøpe selv, utenom å evt. kjøre ut selv, etter at jeg har kommet hjem..?

Jeg hater å kysse han når han snuser, og ånden lukter så ille synes jeg. Jeg prøver å ha noe forståelse for at det er en avhengighet, men, jeg klarer det ikke helt. Verste er at jeg ikke føler at prøver en gang.

Dette er jo mannen jeg ønsker å være med, å ha en fremtid med. Så jeg tenker jo endel på helseeffektene av å snuse også.

Det går veldig ut over økonomien også. Han planlegger og budsjetterer hver måned med å kutte ned på snusen, men etter en til to uker, så er han tom for penger, og begynner å benytte seg av spare penger, fellespenger, låner penger, kredittkort, eller annet.

Er vi ute å reiser, så kjøper han ikke snus, fordi han skal jo slutte...? Men han kutter aldri ned en gang. Og jeg blir skuffa gang etter gang etter gang.

Mye av grunnen til at han sier han skal kutte ned, er jo fordi jeg maser. Så hvis jeg ikke hadde mast, hadde han jo ikke lovet meg å kutte ned, og jeg hadde kanskje ikke blitt så skuffa da.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hater den snusen så inderlig..

Er forresten porsjonssnus. Han har alltid snus i.

Anonymous poster hash: ec74c...888

[AnonymBruker]

10-12 bokser i uka? :O er du seriøs?

Anonymous poster hash: 5f995...32e

[Jodi]

Det er fælt å si at man skal dumpe noen pga. snusbruk, men jeg forstår deg veldig godt her. Jeg har det på samme måte med røyk, jeg hadde rett og slett ikke fiksa å være sammen med en som røyker. Kanskje litt dobbelmoral, ettersom jeg har røkt selv, men det er snart 10 år siden jeg sluttet, og har nå blitt helt anti...

Problemet ditt her, er vel kanskje ikke snusen i seg selv, men det faktum at han lover å prøve å slutte, for så å bare gi blaffen i det, lyve til deg om at han har sluttet osv. Hadde han virkelig prøvd å slutte, vært ærlig med deg om når han sprekker osv, så hadde du nok hatt et helt annet forhold til snusen.

[Amarinda]

Det funker ikke for han å snuse om han selv er motivert, det er du vil at han skal slutte er ikke god nok grunn i seg selv. Se om du kan hjelpe han med å finne en egen grunn til hvorfor han skal slutte. Her slutta han da han ble far. Det var hans motivasjon.

[AnonymBruker]

TS HER.

Jepp, 10-12 bokser i uka. Det er ganske mye, så jeg er heftig lei. Han snuser vel gjennomsnittlig 1,5 boks per dag. Har tatt det opp med han, men er alltid slik at han snuser litt ekstra når han : er på jobb, kjører bil, reiser, vasker, rydder, kjeder seg, leser, osv osv. Så blir det fort to boksen en dag, dersom vi skal ut, feste.

Hadde vi aldri hatt den avtalen så hadde jeg nok vært anderledes innstilt til snusen i dag. Da hadde han alltid snust, for jeg hadde ikke ett veldig stort problem med det tidligere. Var ikke veldig greit, men det plaget meg ikke i den grad det gjør i dag. Nå har jeg opplevd han "snusfri". Så problemet mitt er nok delt opp: En blanding av at han gikk bak ryggen min og snuset i noen måneder, og at han enda lover hele tiden å skjerpe seg, kutte ned, snuse mindre rundt meg, holde snusen unna soverommet, etc., også bryter han det igjen. Gjerne noen timer etter, så fra mitt syn virker det ikke som han gidder å prøve engang og gjør ingen innsats. Så jeg blir stadig skuffa, og får forhåpninger. Samtidig som problemet er at snus i seg selv er ekkelt.

Det er ikke slik at jeg tenker at dumping er aktuelt per i dag. Men det er slik at det innimellom streifer en tanke innom huet mitt med om det er noe jeg kan langsiktig leve med. Og hvordan viljestyrken hans er, når jeg opplever at han ikke forsøker en gang. Mulig han bare sier han skal slutte, for å få slutt på masinga mi.

Anonymous poster hash: ec74c...888

[AnonymBruker]

Det funker ikke for han å snuse om han selv er motivert, det er du vil at han skal slutte er ikke god nok grunn i seg selv. Se om du kan hjelpe han med å finne en egen grunn til hvorfor han skal slutte. Her slutta han da han ble far. Det var hans motivasjon.

Det gir litt håp. Det er en omsorgsfull fyr. Som tilbringer mye tid med hans nevøer og nieser, og behandler de som prinsesser og prinser. De er nesten verden hans. God med barn.

Så mulig han en dag finner det som driver han. For ei masete møkka kjerring hjemme skjønner fører tydeligvis ingenting bra med seg skjønner jeg..

Kan jeg spørre; prøvde han å slutte med snus noe tidligere? altså hadde han noen mislykka forsøk, og slik at når han ble far så var det siste pushet? Var det helt uoppfordret?

Anonymous poster hash: ec74c...888

[Amarinda]

Det gir litt håp. Det er en omsorgsfull fyr. Som tilbringer mye tid med hans nevøer og nieser, og behandler de som prinsesser og prinser. De er nesten verden hans. God med barn.

Så mulig han en dag finner det som driver han. For ei masete møkka kjerring hjemme skjønner fører tydeligvis ingenting bra med seg skjønner jeg..

Kan jeg spørre; prøvde han å slutte med snus noe tidligere? altså hadde han noen mislykka forsøk, og slik at når han ble far så var det siste pushet? Var det helt uoppfordret?

Anonymous poster hash: ec74c...888

Jepp. Jeg aner ikke hvor mange ganger han prøvde å slutte. Både før og etter han møtte meg. Han røyka vel også tidligere. Nå snuser han kun på fest, noe som går helt greit for min del.

[Apocalypse]

Snuser selv, men bruken du beskriver er jo enormt mye... Jeg synes ikke du er urimelig nei.

[Vinduskarmen]

Det finnes ingen fordeler med å snuse. Da får du diske opp med alle ulempene da, og virkelig vise han hvor skadelig det er. Både for helsen, lommeboken - og tydeligvis forholdet. Virker som om du må veilede han mer, rose han og virkelig vise hvor flink han er når han prøver å slutte. Det er sinnsykt vanskelig. Det blir en vane. Nikotinen er ute av kroppen etter et par dager, men vanen forsvinner ikke før etter flere år (?). Tok meg selv i å ha lyst på snus tidligere i dag, og jeg har ikke snust på 1 år.

Jeg sluttet på dagen da lommeboka skrek. Snuste 2 bokser Onico og spiste mye gulerot. Nå lukter snus helt forferdelig og jeg kommer aldri til å begynne igjen. Har spart sinnsykt mye penger, som jeg kan bruke på andre ting. Med hans forbruk bør den summen være ganske fin å se på etterhvert. Det kan bli en hel ferietur, på svært kort tid. Forøvrig den villeste mengden jeg har hørt om noensinne. Godt jobba.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: ec74c...888

Går snusbruken utover deres felles økonomi, bør han begynne å lage snusen sin selv. google Hjemmelaget snus. Man får kjøpt ingredienser på postordre fra Sverige.

Anonymous poster hash: 752b0...7d8

[Gjest BettyBoop]

Først: Jeg har alltid vært i mot røyking og snus, og synes det er virkelig ekkelt. Jeg driver ikke med det selv, og har alltid avvist menn, dersom de drev med noen av nevnte aktiviteter.

Da jeg møtte min nåværende samboer snuset han. Det var ikke en person jeg opprinnelig var romantisk interessert i, kun vennskapelig, så det gjorde ikke så mye. Som tiden gikk ble vi kjærester likevel, og jeg aksepterte at han snuset.

Etter å ha vært sammen i 4 måneder, og han hadde hatt ørten forsøk på å slutte (helt uten innvolvering fra min side), foreslo jeg en felles greie. Han kutta ut snus, og jeg kutta ut brus, og måtte ha 1 års shoppestopp. Dersom en av oss brøyt, måtte den spandere på den andre en all inclusive ferietur.

De neste 3 måneder, tok jeg han i å snuse, og lyve om det mange ganger. Men fordi han angret og virkelig ville slutte, så tok vi opp veddmålet, og fortsatte. Men han løy, og snuset igjen og igjen.

Før jeg til slutt ble ordentlig drit lei, og raste fra meg. Forklarte gang på gang at jeg driter i snusen, men ikke lyv til meg. Etter en tid, så ble det slik, joda.. Han begynner å snuse igjen, og vi glemmer hele veddmålet. Men det viser seg, jeg driter ikke i at han snuser nå. Vi tar det opp og han lover at han skal holde snus til ett minimum, spesielt rundt meg. Fordi jeg synes snusen nå er skikkelig vemmelig.

Derfra har vi de siste 8 mnd har en repiterende samtale med at jeg synes han snuser for mye, ekkelt osv. Og at han lover gang på gang på gang at han skal skjerpe seg. Snuse mindre rundt meg, ikke snuse i senga.

Men det er reinspikka løgn hver gang. Jeg vet det er vanskelig å kutte ned, men.. han må da kunne forsøke.

Det er snakk om å snuse ca. 10 - 12 bokser i uka. Snusen er konstant i, hele dagen, og det lukter.

Når han tømmer det i søpla, stinker det fryktelig hver gang jeg lukker opp søppel lokket, evt. fylles hele rommet med den illelunkta.. Og litt snus på middagstallerker etter endt måltid, snus på nattbord etc. (Jeg plukker det ALDRI opp lengre, det gjør han nå selv).

Og går han tom, så er det umiddelbar krise. Han har prøvd en boks med Unico (?) eller slim snus, men han snuser de aldri opp, fordi de smaker tydeligvis ikke bra. Så han forsøkte noe å trappe ned.

Senest i dag, hadde vi en samtale om snusen, og jeg ble bedt om å kjøpe med en snuspakke til han i 11 - tiden i dag.

Og nå fikk jeg ny SMS for en time eller to siden, at den var tom, om jeg kunne kjøpe med ny på vei hjem fra jobb. (Ingen butikker rundt han, og jeg har bilen). Jeg sa, for første gang, nei. Jeg gidder ikke. Jeg er lei. Er det urimelig av meg? Han har tross alt ingen muligheter for å kjøpe selv, utenom å evt. kjøre ut selv, etter at jeg har kommet hjem..?

Jeg hater å kysse han når han snuser, og ånden lukter så ille synes jeg. Jeg prøver å ha noe forståelse for at det er en avhengighet, men, jeg klarer det ikke helt. Verste er at jeg ikke føler at prøver en gang.

Dette er jo mannen jeg ønsker å være med, å ha en fremtid med. Så jeg tenker jo endel på helseeffektene av å snuse også.

Det går veldig ut over økonomien også. Han planlegger og budsjetterer hver måned med å kutte ned på snusen, men etter en til to uker, så er han tom for penger, og begynner å benytte seg av spare penger, fellespenger, låner penger, kredittkort, eller annet.

Er vi ute å reiser, så kjøper han ikke snus, fordi han skal jo slutte...? Men han kutter aldri ned en gang. Og jeg blir skuffa gang etter gang etter gang.

Mye av grunnen til at han sier han skal kutte ned, er jo fordi jeg maser. Så hvis jeg ikke hadde mast, hadde han jo ikke lovet meg å kutte ned, og jeg hadde kanskje ikke blitt så skuffa da.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hater den snusen så inderlig..

Er forresten porsjonssnus. Han har alltid snus i.

Anonymous poster hash: ec74c...888

for det første. Han brøt veddemålet flere ganger. Han skylder deg flere eksklusive turer

For det andre. Han vil ikke slutte. Han prøver ikke engang. Vet det er vanskelig men han må bestemme seg. Nedtrapping funker ikke.

[sverre]

Løgner er ikke bra. Men ikke lett å slutte heller. Et tips kan være sigarillos. Disse er sterke og gir en metthet på tobakkssuget. Antakelig er mye gjort på en uke dersom han har en smule motivasjon for endring.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: ec74c...888

Hva med e-sigarett? Hadde det ikke vært både billigere og greier om han hadde brukt det? Nikotin til 800 sug koster 35 sv. kr, og selve e-sigaretten koster ca 150 sv kr

Anonymous poster hash: 752b0...7d8

[Gjest brutal_mann]

Han vil aldri slutte før han virkelig vil selv. Nå føler han bare at han må. Du må tenke gjennom du vil holde ut.

[Gjest Iddy]

1) Vi alle har øyeblikk hvor vi har sett lyset.

2) Det går fort over

3) Jo oftere man ser lyset, jo større er sjansen for at man lykkes.

4) Mas mindre. Jo mer du maser og kommenterer, jo mer vil han stritte mot.

5) Motivasjon.

6) Endre vaner, i starten vil han tenke intenst over hvorfor han går forbi snusen, rasjonalisere og finne på unnskyldninger, tenk på et øyeblikk hvor han klarte det (motivasjon - mestring), etterhvert vil denne handlingen bli automatisk.

[Sportsidioten]

For en heftig bruk. Jeg snuser selv, men det er ekstremt med 10-12 bokser i uka, jeg holder meg på et relativt normalt nivå og snuser 3-4 bokser i uka, og da kun posesnus. Min kjæreste røyker og jeg jar selv røyka før så det kan jeg ikke si no på, og ikke plager det meg at han gjør det,

Men han røyker vesentlig mye mindre når han er hos meg. Men seriøst, så himla mye snus i uka!!! Kommer ikke over den.

[AnonymBruker]

Hvis snus er så vemmelig og det overskygger den kjærligheten som skal være i et forhold, så er det ikke mye kjærlighet i forholdet deres.

Anonymous poster hash: 51d60...026

[AnonymBruker]

For en heftig bruk. Jeg snuser selv, men det er ekstremt med 10-12 bokser i uka, jeg holder meg på et relativt normalt nivå og snuser 3-4 bokser i uka, og da kun posesnus. Min kjæreste røyker og jeg jar selv røyka før så det kan jeg ikke si no på, og ikke plager det meg at han gjør det,

Men han røyker vesentlig mye mindre når han er hos meg. Men seriøst, så himla mye snus i uka!!! Kommer ikke over den.

Jeg har røkt i 17 år, men de siste 3 årene har det blitt vesentlig mindre. 3 tobakker i mnd ca.. men har tenkt å slutte en gang også. Ser ut som kroppen prøver å slutte naturlig

Anonymous poster hash: 51d60...026

[netpuppy]

Jeg forstår ikke at han har tid til å snuse 10-12 bokser i uka sover han ikke?

Jeg snuser mye, har nesten konstant en snus i leppa og jeg bruker ca 1 boks annenhver dag..

Endret 17. juni 2014 av netpuppy

[LilleLilla]

Hadde en eventuelt kjæreste oppført seg slik som du gjør, kun fordi jeg snuser, så hadde jeg blitt rimelig sint.

Sånn sett burde han også manne seg opp og slutte å si at han skal prøve å slutte når han tydeligvis ikke har motivasjon til å gjøre det. Høres mer ut som han sier det for å få deg til å slutte med maset.