Rådvill! tiltrekning som aldri tar slutt :/

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er riktig sted å lufte dette..

Men jeg var nettopp i et bryllup der jeg møtte en gammel flørt/flamme/forelskelse. Det er 8 år siden den startet, og timingen var nok så elendig som den kunne bli. Spenningen og energien oss i mellom er mildt sagt elektrisk. Og i dette bryllupet var det 3 år siden vi så eller snakket sammen sist, brudgommens mor kom bort og sa vi strålte omkapp med brudeparet.. huff..

Vi er voksne, har hus, samboere, han bor laaangt borte, og jeg har fått et barn (men forholdet til barnefar er komplisert).

Vi var begge uten partnere i dette bryllupet. Flørten og kjemien og lattern og smilet satt veldig løst. Følelsene bare tok helt av.

Vi er en vennegjeng på 6 stk, og vi oppførte oss som et par så snart festen var over og vi begynte å ordne nach. Kysset, råklinte foran andre venner. Endte opp med at han ble med på hotellrommet mitt etter flere timer på nachspiel. Nådde ikke døren en gang før vi havnet opp mot veggen, hender og bein og munner og alt, alle veier. For et begjær... hjertet raser avgårde bare jeg tenker på det.

Fornuften var en smule til stede da jeg sa blankt nei til sex, noe som var helt greit for han. Det ble jo noe kos av det slaget, men jeg kan fortsatt med rein samvittighet si at vi aldri har hatt sex.

Da vi våknet forventet jeg at han skulle angre seg litt (han hadde tross alt sagt rundt bordet tidligere på kvelden at han ville gifte seg med den jenten han nå bor sammen med). Men nei... han holdt rundt meg.. strøyk på meg.. snuste på håret mitt... trykte meg godt inntil seg.. et par minutter lå vi der og klamret oss til hverandre, uten et ord.. det var ganske følelseladet egentlig. Så mye som var usagt i det øyeblikket

Historien blir for lang, men vi tilbragte formiddagen sammen med de andre vennene våre, vi satt sammen... til slutt bare vi to. Delte et pledd. Han snakket om jobben, hva han tenkte om uken som kom... tanker..

Ja.. så var helgen over..

Hjertet mitt har rast avgårde siden han dro. Vet ikke hva dette var. Vet ikke hva jeg skal tenke å tro. Burde føle meg helt forjævlig råtten, men gjør ikke det.

Jeg som alltid er så standhaftig og sterk moral.. "opptatte folk er off limits" og dømmer gjerne de som prøver seg på folk de vet er i forhold.

Dette var ikke i tankene mine. Jeg offret ikke den stakkars damen en tanke, ei heller faren til sønnen min (som jeg prøver å få ting til å fungere med).

Så da sitter jeg her... 30 år utenpå, men totalt fjortisstilstander på innsiden

Anonymous poster hash: 629e3...4aa

[AnonymBruker]

Vi har alle hatt en slik, om ikke fler.

Kutt ham ut og glem ham. Han er opptatt.

Ang. ditt "kompliserte" forhold med barnefar, må det ryddes opp i. Antakeligvis er ikke forholdet bra, og når du kommer deg ut og tilbake på markedet kan du finne en mann du liker som er singel og det hjelper å komme deg videre.

Anonymous poster hash: 282ad...952

[AnonymBruker]

Ja, det sier fornuften også..

Men, vi (han fra bryllupet) skal møtes for alltid. Vi er i en sammensveiset gjeng. Alle får barn og gifter seg og vi begynner å tilbringe planlagte ferier sammen. Så jeg må se han, snakke med han, forholde meg til han. Og hvordan skrur man noe så sterkt som vi har, bare av?

Ang barnefaren... ja, dessverre så er vi nok ikke match made in heaven. Og 6 år sammen har gitt meg mange eksempler på det. Men så har jeg et enormt ansvar overfor barnet mitt. Vi skal ha kjempet med nebb og klør for å holde familien sammen....

Anonymous poster hash: 5ff3b...d67

[Gjest Evel]

Jeg skal ikke gi deg noen skjennepreken, men du kan ikke påstå at dere ikke har hatt sex bare fordi han ikke penetrerte deg.

Vil du ha han? Da gir du beskjed til barnefar at det er over, og egentlig bør du holde deg langt unna barnefar etter dette, og kun ha kontakt pga barnet. Så gir du beskjed om at du er singel og at du vil satse om han vil det samme. Inntil da lever du som singel. Og enten kommer han og har gjort det slutt med jenta, eller du kan vinke farvel til det hele.

Men jeg må innrømme at tanken slo meg at han kanskje ikke er den flotte fyren du tror han er når han kunne gå så langt med deg etter å ha sagt at han ville gifte seg med den jenta...

[AnonymBruker]

Ts her.

Flott fyr har han ikke vært når det kommer til damer. Jeg er vel den "spesielle". Han har aldri vært mot meg som de andre, og jeg er heller ikke som noen av de. Det skal sies at både utseendet hans og yrket hans gjør han svært tiltrekkende for mange. For meg er det de øyeblikkene når vi snakker sammen og fasaden og kjekkasfaktene forsvinner, og han sitter der og snakker med meg som kun seg selv. Åpent. Ingen vitser eller overfladisk pjatt.

Med barnefaren er det komplisert fordi han har gått fra meg flere ganger (vi har hatt store problemer med destruktive svigermonster), og vi har på en måte blitt enig om å ikke være med andre til han er ferdig på jobb i utlandet og vi får prøvd oss som familie under samme tak da.

Vennen fra bryllupet har en jobb som gjør at han ikke flytter på seg med det første. Han er knalldyktig og har en spesiell rolle som ikke er mulig å fortsette i ved flytting.

Anonymous poster hash: 5ff3b...d67

[AnonymBruker]

Du er ikke "den spesielle". Beklager å si det. Det at han er utro mot samboeren (for det er han) er et uttrykk for hans mangel på moral, ikke på din attraktivitet. Jeg sier ikke at han ikke tenner på deg, jeg sier at du blåser dette opp som en sensuell kioskroman i eget hode.

Hvis dette virkelig var verdens beste match og dere begge visste det med hele dere ville det lett kunne ordnes. Du kunne forlate din samboer og si til denne mannen at du vil det skal bli dere og be ham forlate sin samboer. Men i realiteten vil han neppe forlate henne. Han har en familie han er glad i, selv om han nyter ditt selskap ved siden av. Du kan rasjonalisere det med at bare praktikaliteter står i veien men faktum er at dette er en fantasi.

Hvis du virkelig ikke får dette ut av hodet så kontakter du ham og sier at dersom det aldri kan bli dere så kan dere ikke omgå så ofte. Deretter foretar dere endringer - vennekretser utvikler seg og det er fullt mulig for deg å ha kontakt med andre venner utenom ham, hvis det er det du bestemmer deg for.

Anonymous poster hash: 282ad...952

[MonaPona]

Det gjelder å velge!

[AnonymBruker]

Ts.

Mhm...

Absolutt fornuftig og logisk.

Og hadde vel håpt å få høre andre mener han elsker sin samboer over alt på jord og at jeg er ingenting for han.

(Han har ikke barn, og familien hans har enda ikke møtt henne. Men de har hus sammen).

Anonymous poster hash: 5ff3b...d67

[Eplekaka]

Hvis min mann hadde råklina og delt hotellrom med en annen dame en natt hadde jeg blitt rasende, og helt klart ment at han hadde vært utro. Spiller ingen rolle om det ikke var sex (hvis kun samleie er sex, for meg er sex mye mer).

Så du må nok justere litt på hvordan du ser på dette og på samvittigheten din til å fortsette med en mann som du åpenbart har så lite respekt for at du lar det gå så langt med en annen mann. Det gjelder å rydde opp i hva man driver med her og nå, og ikke drømme om hva som kan komme til å skje i fremtiden.

[AnonymBruker]

Ts her.

Den ryddingen er så innmari vanskelig. Vi hadde helt klart sex, men føler at ved penetrering så har man gitt seg hen helt fullstendig. Da har man elsket.. og så lenge vi ikke har elsket, så har jeg fortsatt en liten følelse av kontroll over meg selv.

Er så forbanna på meg selv som ikke utforsket dette forholdet for ørten år siden, når man egentlig kunne.

Hadde dere visst historien med barnefaren hadde dere lurt på hvorfor jeg ialledager fortsatt har noe med han å gjøre. Svaret er ansvaret jeg føler ovenfor barnet. Men respekten for han er nok ikke helt til stede nei..

Livet er komplisert ja

Skulle gjerne likt å høre fra han fra helgen.. ubehagelig å ha det bare hengende i luften slik.

Anonymous poster hash: 5ff3b...d67

[Kattugla]

Men, vi (han fra bryllupet) skal møtes for alltid. Vi er i en sammensveiset gjeng. Alle får barn og gifter seg og vi begynner å tilbringe planlagte ferier sammen. Så jeg må se han, snakke med han, forholde meg til han. Og hvordan skrur man noe så sterkt som vi har, bare av?

Anonymous poster hash: 5ff3b...d67

Allikevel er det 3 år siden du møtte han sist? Jeg synes du bør først få avklart ting med din samboer, enten ved å gjøre det slutt eller virkelig jobbe med forholdet. Velger du å jobbe med forholdet, kutter du han andre ut.

Jeg må si meg enig med andre som har svart her, at jeg synes en mann som først snakker om å gifte seg med sin samboer, for så å høvle over en gammel flamme foran alt og alle, høres ikke så fantastisk ut..

[AnonymBruker]

Det har gått 3 år ja. Mye pga jobben og det løpet han har valgt der. Vi kunne nok ha snakket sammen, men følelsene og spenning har alltid ligget rett under overflaten og murret.. så da jeg ble gravid, tror jeg det var vanskelig for han.. og han hadde en annen samboer da. Så timingen vår er alltid elendig.

Kan man leve sammen et langt og lykkelig liv uten begjær for vedkommende?

Anonymous poster hash: 5ff3b...d67

[Kattugla]

Det har gått 3 år ja. Mye pga jobben og det løpet han har valgt der. Vi kunne nok ha snakket sammen, men følelsene og spenning har alltid ligget rett under overflaten og murret.. så da jeg ble gravid, tror jeg det var vanskelig for han.. og han hadde en annen samboer da. Så timingen vår er alltid elendig.

Kan man leve sammen et langt og lykkelig liv uten begjær for vedkommende?Anonymous poster hash: 5ff3b...d67

Jeg synes det bør være din første prioritet; å velge hvordan du vil at livet skal utvikle seg - helt uavhengig av disse to mennene. Det er ingen som hindrer deg i å gjøre det slutt med din samboer, hvis du føler du vil ha det bedre uten ham. Hvis du ikke er klar for å gjøre det slutt, må du begynne å jobbe for forholdet og ikke mate denne forelskelsen. Hvis du lar alt "flyte" uten å ta tak i ting, kan du ikke regne med å få det livet du vil ha.

[Pene sko...]

Det er mange som trodde at de var "den spesielle" - veldig mange. De var "den spesielle" helt til hverdagen i forholdet kom, og du som "den spesielle" ikke var så spesiell lenger. Heller var du blitt kjedelig og uspennende med tiden. Og hverdagen kommer! Så da oppsøkes nye utskjeielser på søken etter den NYE "spesielle". Og slik vil det fortsette å gå. Igjen og igjen.

Trå varsomt, og for all del fortell samboeren din nøyaktig hva du har gjort. La han i det minste få bestemme om han fremdeles gidder å kjempe for deg etter at du har vært utro. Og om du fremdeles vil ha forholdet intakt, så må du kjempe tilbake, for nå henger alt i en silketråd. Et stykke papir som er krøllet sammen får du omtrent aldri til å bli helt rett igjen. Men alle sår må pleies om det noengang skal bli bra igjen!

Endret 17. juni 2014 av Pene sko...

[AnonymBruker]

Ts her.

Kommer ikke til å fortelle barnefaren dette. Vi er ikke samboere, og han har holdt meg på gress i to år. Så dette har jeg ikke noen dårlig samvittighet for.

Tankene mine surrer rundt "hva betyr det hele??". Noe jeg sikkert kan glemme å få noe svar på.

Hadde vært fint med en prat med han fra helgen, men vet han ikke tar kontakt.

Så da er det bare å sette seg ned å se vm, ta livet med ro å prøve å glemme hele skiten.... til neste gang regner jeg med...

Anonymous poster hash: 5ff3b...d67

[Mrs Smith]

Ts her.

Kommer ikke til å fortelle barnefaren dette. Vi er ikke samboere, og han har holdt meg på gress i to år. Så dette har jeg ikke noen dårlig samvittighet for.

Tankene mine surrer rundt "hva betyr det hele??". Noe jeg sikkert kan glemme å få noe svar på.

Hadde vært fint med en prat med han fra helgen, men vet han ikke tar kontakt.

Så da er det bare å sette seg ned å se vm, ta livet med ro å prøve å glemme hele skiten.... til neste gang regner jeg med...Anonymous poster hash: 5ff3b...d67

haha, så negativ! Du får ta kontakt selv da vet du!

[Zienna]

Ts her.

Kommer ikke til å fortelle barnefaren dette. Vi er ikke samboere, og han har holdt meg på gress i to år. Så dette har jeg ikke noen dårlig samvittighet for.

Tankene mine surrer rundt "hva betyr det hele??". Noe jeg sikkert kan glemme å få noe svar på.

Hadde vært fint med en prat med han fra helgen, men vet han ikke tar kontakt.

Så da er det bare å sette seg ned å se vm, ta livet med ro å prøve å glemme hele skiten.... til neste gang regner jeg med...

Anonymous poster hash: 5ff3b...d67

Selvfølgelig skal du ikke fortelle det til noen. Selv ikke om du var samboer med barnefaren. De fleste her vil nok være uenig med meg, men etter min mening er det ikke alltid best å si alt som det er.

Tiltrekning og kjemi kan oppstå, også for en som er gift/samboer. En har ikke nødvendigvis en dårlig moral, eller bare "høvler over", som en her uttrykte det. Selv om man er i forhold kan man bli betatt og forelsket. Statistikk forteller da også at de fleste av oss er utro i løpet av livet.

Han likte deg, følte seg tiltrukket. Tenker helt sikkert på deg. Så gjør han det samme som deg, lar dagene og livet gå.

[AnonymBruker]

Vedkommende det er snakk om har jeg vært bekjent med i 15 år, og venner/forelsket i i 8 år. Kjemien og tiltrekningen har vært der hele tiden, selv da jeg prøvde iherdig i 3 år å ha null kontakt og stenge av tankene. Trodde jo jeg hadde kontroll på dette, helt til vi sa "hei, så kjekt å se deg igjen" med en klem.

Har kjent på de følelsene her et par år før jeg møtte barnefaren. Så bf er fullt klar over tonen vi har imellom oss.

Og negativ.. tja.. litt både og

Tror følelsene og situasjonen har skremt han (som vanlig), og at en evt telefonsamtale fra meg hadde hatt negativ effekt.. type "owææ!! Nå må jeg sørge for at noe mer ikke skjer selv om jeg egentlig vil"

Anonymous poster hash: 5ff3b...d67