vanskelig/sjalu når kjæresten er med andre

[AnonymBruker]

Kort fortalt. Jeg tok kjæresten i å være utro for en stund tilbake, betatt / forelska i ei på jobb, og de lot det gå for langt. Dette er 2,5 mnd siden.

Det har vært tøft, men han angret, jeg tilga og vi er sammen. Ting går bedre,selv om det er tøft så går det også bedre på noen punkter.. Jeg sa fra at jeg ikke ønsket at han gikk ut på fest osv uten meg den første tiden. Det var greit.

Nå er sommeren her, og folk griller, fester, er mye mer sammen. Jeg sliter litt med at kjæresten skal være med andre mens jeg ikke er der. Ikke kompiser, men når det er en gjeng som samles. Jeg vet at jeg overreagerer, men jeg klarer ikke å stoppe det. Jeg ble såpass usikker på megselv og selvtillit sank veldig etter hendelsen for 2,5 mnd siden.

Jeg er på jobb nå, og jobber til 23 i kveld. Da skal vennegjengen hans på båttur , grille, sole seg, bade og kos. Jeg er selvfølgelig invitert , men jobber som sagt. Han har spurt om jeg synes det er dumt hvis han drar, og jeg vet ikke hva jeg skal svare. Selvfølgelig føler jeg det er dumt, men han kan jo ikke unngå alt og alle hele sommeren. Og det betyr ikke at han kommer til å hoppe på venninnene som er med, fordi de går i bikini.

Jeg kan ikke bli sur om han drar, men likevel så vil det være litt vanskelig. Jeg vet ikke hva jeg skal svare han.. noen som har råd å komme med?

1) det er ikke aktuelt å dumpe han.

2) jeg vet at jeg ikke kan nekte han noe eller bestemme. Men, det er vanskelig å ha han i sammenheng med andre kvinner fordi jeg overreagerer fort, med tanke på tidligere hendelse. Sjalusi har aldri vært ett tidligere tema hos oss, men etter det har vi hatt mye sjalusi, fra min side. Tillitt er nokså knust, sammen med selvtillitt (da jeg mye av tiden har lurt på hvorfor jeg ikke var nok og hva som jeg gjorde galt ). Han har sagt uttrykkelig at det er han som er dumt og jeg har ingen grunn til å ta det på meg, men, det er likevel en tanke..

Anonymous poster hash: e31b6...dc4

[ekkoet]

Synes han det er "urettferdig" dersom han må bli hjemme, eller ser han det som en rettferdig konsekvens av egne handlinger?

Dere kan jo ha avtaler som å meldes ut gjennom kvelden og at han kommer tidligere hjem, ikke drikker etc.

[AnonymBruker]

Kort fortalt. Jeg tok kjæresten i å være utro for en stund tilbake, betatt / forelska i ei på jobb, og de lot det gå for langt. Dette er 2,5 mnd siden.

Det har vært tøft, men han angret, jeg tilga og vi er sammen. Ting går bedre,selv om det er tøft så går det også bedre på noen punkter.. Jeg sa fra at jeg ikke ønsket at han gikk ut på fest osv uten meg den første tiden. Det var greit.

Nå er sommeren her, og folk griller, fester, er mye mer sammen. Jeg sliter litt med at kjæresten skal være med andre mens jeg ikke er der. Ikke kompiser, men når det er en gjeng som samles. Jeg vet at jeg overreagerer, men jeg klarer ikke å stoppe det. Jeg ble såpass usikker på megselv og selvtillit sank veldig etter hendelsen for 2,5 mnd siden.

Jeg er på jobb nå, og jobber til 23 i kveld. Da skal vennegjengen hans på båttur , grille, sole seg, bade og kos. Jeg er selvfølgelig invitert , men jobber som sagt. Han har spurt om jeg synes det er dumt hvis han drar, og jeg vet ikke hva jeg skal svare. Selvfølgelig føler jeg det er dumt, men han kan jo ikke unngå alt og alle hele sommeren. Og det betyr ikke at han kommer til å hoppe på venninnene som er med, fordi de går i bikini.

Jeg kan ikke bli sur om han drar, men likevel så vil det være litt vanskelig. Jeg vet ikke hva jeg skal svare han.. noen som har råd å komme med?

1) det er ikke aktuelt å dumpe han.

2) jeg vet at jeg ikke kan nekte han noe eller bestemme. Men, det er vanskelig å ha han i sammenheng med andre kvinner fordi jeg overreagerer fort, med tanke på tidligere hendelse. Sjalusi har aldri vært ett tidligere tema hos oss, men etter det har vi hatt mye sjalusi, fra min side. Tillitt er nokså knust, sammen med selvtillitt (da jeg mye av tiden har lurt på hvorfor jeg ikke var nok og hva som jeg gjorde galt ). Han har sagt uttrykkelig at det er han som er dumt og jeg har ingen grunn til å ta det på meg, men, det er likevel en tanke..

Anonymous poster hash: e31b6...dc4

Du overreagerer ikke, han har jo vært utro tidligere...

Anonymous poster hash: aae3c...594

[tulla23]

Han har jo brutt tilliten så da må han ta konsekvensene av egne handlinger.

[Fuglen]

Du overreagerer ikke, men for at forholdet skal fungere i det lange løp, må det jo oppstå en form for tillit igjen, da. Men det er jo ikke så lenge siden det skjedde, så skjønner godt at du er usikker! Jeg hadde nok latt ham gå, men bedt ham om å sende meg meldinger innimellom. Mest for å forsikre meg om at han fortsatt hadde meg i tankene Og så hadde jeg eventuelt dratt selv litt senere, etter jobb.

Og aldri tenk at det ikke var du som var god nok, for det er du helt sikkert! Det er jo en grunn til at han vil ordne opp i dette, han vil ikke miste deg. Og fristelser oppstår jo fra tid til annen, men det har ingenting med at du er utilstrekkelig.

[AnonymBruker]

Har det veldig likt som deg, bare at det er snart et år siden! Han fester ol. Veeldig sjeldent og drikker i grunn ikke heller. Men jeg kan ikke noe for hvordan jeg føler det, men det kan han...

Vet jo egentlig at jeg kan stole på han, men likevel så sliter jeg veldig, egentlig mest med min egen selvtillit, føler meg ikke bra nok osv. Og er så redd for at han skal møte en jente han liker bedre enn meg og så droppe meg. Vet også at dette er idiotisk å tenke. På en måte stoler jeg på han og vet hvor jeg har han, på en annen måte er jeg kjempeusikker og blir kvalm og uvel hver gang han er på noe uten meg, eller han snakker mye med/om venninner på jobb!

Vi er veldig flinke til å kommunisere, og han gjør alt han kan for å bevise at jeg kan stole på han, men han skjønner likevel hvordan jeg har det! Det går mye bedre nå enn det gjorde for et halvt år siden, så jeg trenger nok bare tid! Selvtilliten er det verre med, føler meg på en måte ikke noe verdt, og at han når som heltst bare kan bytte meg ut :/

Anonymous poster hash: abdce...311

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for svarene. Var litt godt/trygt å vite at jeg ikke var helt på bærtur med følelsene mine.

Jeg ringte han, og fikk vite at de avtalte å møtes straks, og han var på vei til butikken for å handle seg noen øl. Med spørsmålet "Er du komfortabel med det?". Jeg ble litt satt ut, og sa at jeg ikke helt skjønte hvorfor han spurte meg, - han var jo allerede på vei til butikken. Jeg sa at jeg var litt skuffa over at han spurte meg, etter at han tydeligvis hadde avtalt dette, og planla å dra. Han misforsto meg nok litt, og endte opp med å returnere å kjøre hjem igjen. Jeg sa da til han at jeg er ikke helt okei med det, det er vanskelig, men samtidig så er det noe vi må gjennom, på ett eller annet tidspunkt. Var var nok litt snurt, men helt okei. Merket han var skuffet for å bli hjemme, så jeg sa igjen: "Jeg synes det er vanskelig om du går, men jeg kommer overhode ikke til å bli sint eller sur. Men vær grei å send meg ei melding om du drar da"

Vi la på, og deretter gikk det en times tid før jeg sendte han ei melding hvor jeg skreiv:
"Setter pris på om du spør meg hva jeg føler om noe kanskje før du allerede gjør det til ei annen gang. Men hvis vi skal klare dette sammen, så må jo tillitten bygges opp, og jeg kan ikke låse deg inn hjemme hele sommeren. Det blir hardt, men det får jeg klare. Jeg unner deg å dra, og hvis du enda har muligheten så håper jeg du blir med likevel. Jeg vil at du skal kose deg og ha det bra. så blir jeg glad om jeg får ei melding eller to ila. kvelden"

Og fikk tilbake:

"Jeg skal ta riktig rekkefølge neste gang. Beklager det. Men jeg drar ikke bort i dag, blir hjemme og slapper av"

Så det gikk helt greit. Men merkelig nok er jeg nå litt skuffet over at han ikke drar bort. Kanskje fordi jeg ville følt at da kom vi ett steg nærmere "normalen", dessuten unner jeg han virkelig å ha det bra. Jeg visste sommeren kom, med mer sosialt, lettere kledde damer osv. Men den kom nok litt kjappere enn jeg hadde sett for meg.

Han er grei, tar hensyn osv når jeg ber om det. Dessverre gjør han det ikke automatisk. Men til gjengjeld vet at jeg det er ingen sure miner når jeg kommer hjem, og stemningen mellom oss er veldig god. Ikke lett dette her.

Selvtillitten må bygges opp her osv. Dessverre så er ikke vi alltid så gode til å kommunisere. Jeg har mer behov for bekreftelser, komplimenter, oppmerksomhet, og trygghet nå. Og når det ikke skjer, så maser jeg, og blir lei/sur. Når jeg reagerer slik, så trekker han seg unna og gir meg mindre av det. Og da har vi en vond sirkel. Så bra Anonym, at han gjør alt han kan for å vise deg det. Jeg minunner deg det litt. Satser på det går forover her også. Går for det meste forover, med noen sleng tilbake i blant.

Takk alle for tilbakemeldinger og fine ord.

Anonymous poster hash: e31b6...dc4