EMDR-terapi

[AnonymBruker]

Hei!

Psykologen min har foreslått for meg at vi kan prøve EMDR-terapi i forbindelse med en del traumer og at jeg ikke husker så veldig mye av livet mitt.

Jeg fikk litt generell info på hva det går ut på og lurer bare på om det er noen som har erfaringer med dette?

Jeg er litt nervøs for hva som kan skje. Har lest litt om det og at det kan være veldig tungt følelsesmessig og at ting kan dukke opp.

Anonymous poster hash: 78be1...47e

[Gjest Gjest_Erica]

Jeg fikk EMDR-terapi for 11 år siden av et traume i 5-årsalderen. Det hjalp meg utrolig godt, men det var steinhardt. Tårene rant mens jeg måtte flytte øynene høyre og venstre, høyre og venstre... Minnene bleknet ikke, men det ble mer håndterbart og flashbackene roet seg.

Om et par måneder skal jeg igjen til med EMDR-terapi av et traume da jeg var 16 år. Jeg har gått i terapi i 5 år, og har ventet på å bli stabil nok og takle vonde følelser på en hensiktsmessig måte. Det er viktig, for man kan være i et følelsesmessig kaos når man går ut psykologens kontor. Jeg har ikke selvskadet meg på 19 mnd., og nå anser de meg for stabil nok til å gå i EMDR-terapi.

I tillegg skal man ha et "safe Place" som man kan tenke på når terapien blir for tøff. For meg er "safe Place" i sengen under varmeteppet og kuledynen min mens jeg hører på en lydbok.

[AnonymBruker]

Grunnen til at EMDR hjelper er eksponeringen.

Anonymous poster hash: dd309...b5f

[Gjest Gjest_Erica]

Grunnen til at EMDR hjelper er eksponeringen.

Anonymous poster hash: dd309...b5f

Ikke alene. Det at man beveger øynene frem og tilbake, slik man gjør i REM-søvn, er med på å bearbeide det vonde minnet.

[AnonymBruker]

Jeg fikk EMDR-terapi for 11 år siden av et traume i 5-årsalderen. Det hjalp meg utrolig godt, men det var steinhardt. Tårene rant mens jeg måtte flytte øynene høyre og venstre, høyre og venstre... Minnene bleknet ikke, men det ble mer håndterbart og flashbackene roet seg.

Om et par måneder skal jeg igjen til med EMDR-terapi av et traume da jeg var 16 år. Jeg har gått i terapi i 5 år, og har ventet på å bli stabil nok og takle vonde følelser på en hensiktsmessig måte. Det er viktig, for man kan være i et følelsesmessig kaos når man går ut psykologens kontor. Jeg har ikke selvskadet meg på 19 mnd., og nå anser de meg for stabil nok til å gå i EMDR-terapi.

I tillegg skal man ha et "safe Place" som man kan tenke på når terapien blir for tøff. For meg er "safe Place" i sengen under varmeteppet og kuledynen min mens jeg hører på en lydbok.

Hvordan var den første timen? Var det sånn at du ble vurdert først, altså om du ville greie den type terapi?

Anonymous poster hash: 78be1...47e

[Gjest Gjest_Erica]

Hvordan var den første timen? Var det sånn at du ble vurdert først, altså om du ville greie den type terapi?

Anonymous poster hash: 78be1...47e

Det husker jeg ikke. Det er som sagt 11 år siden, og jeg var innlagt over lengre tid. Jeg tror nok at psykiateren vurderte det før hun foreslo det for meg. Det er ikke sikkert hun hadde turt å gjøre det om jeg ikke var innlagt med trygge rammer og personalet rundt meg...

[AnonymBruker]

Det husker jeg ikke. Det er som sagt 11 år siden, og jeg var innlagt over lengre tid. Jeg tror nok at psykiateren vurderte det før hun foreslo det for meg. Det er ikke sikkert hun hadde turt å gjøre det om jeg ikke var innlagt med trygge rammer og personalet rundt meg...

Tusen takk for svar. Jeg er veldig dårlig til å takle ting, og er veldig usikker på hvordan det kommer til å gå hvis det blir for mye for meg. Hun foreslo dette for meg og jeg har kun vært der 3 ganger, liksom... Så jeg tror jeg skal spørre henne om det iallefall.

Anonymous poster hash: 78be1...47e

[Gjest Tekola]

Jeg hadde et utrolig godt utbytte av EMDR i høst og våres, for å komme meg ut av PTSD og diverse traumatiske opplevelser i barndommen og ungdomsårene. Det var tøft, men for meg som er veldig visuell i utgangspunktet fungerte det bedre enn det jeg tror ren santaleterapi ville gjort.

[AnonymBruker]

Jeg hadde et utrolig godt utbytte av EMDR i høst og våres, for å komme meg ut av PTSD og diverse traumatiske opplevelser i barndommen og ungdomsårene. Det var tøft, men for meg som er veldig visuell i utgangspunktet fungerte det bedre enn det jeg tror ren santaleterapi ville gjort.

Kunne du forklart litt hvordan du opplevde det? Altså ikke spesifikt hvis du ikke selv ønsker det, men bare sånn at jeg får en liten ide om det?

Anonymous poster hash: 78be1...47e

[Gjest Tekola]

Psykologen min ba meg se for meg minnet/hendelsen som en togreise. Så fikk jeg øretelefoner, vibrerende greier å ha i hendene og den stolpen med lys forran meg. Kunne velge om jeg så på lysene eller lukket øynene og bare hørte på lyden og kjente på.vibrasjonene imens jeg "reiste". Jeg skulle legge merke til det jeg så, men ikke prøve å.styre. På forhånd hadde vi utarbeidet et trygt sted, samt ulike figurer/former som skulle beskytte, veilede, trøste osv.

Så leste han opp utgangspunktet jeg hadde beskrevet, og satte på apparatet. For meg var det som å være tilbake der, men som observatør. Jeg så bilder, hørte ting osv, husket tankene mine, og lot meg bare flyte med og observere følelser osv knyttet til det. Det var vanskelig å "slippe taket" i starten, og det var veldig tøft innimellom. Vi stoppet opp med jevne mellomrom, hvor jeg kort og overfladisk nevnte noe av det jeg hadde sett, så valgte han ut noe jeg skulle fokusere på, og så fortsatte vi. Fikk også tilbud om å stoppe hvis jeg trengte det.

Det er sikkert forskjeller fra behandling til behandling, men sånn var det for meg! Følte at jeg ikke trengte å gå dypt inn i ting og dvele ved ting, men heller åpne opp, kikke inn og så lukke skapet litt igjen.