Føler meg så gammel og sliten :(

[AnonymBruker]

Jeg blir snart 40 år, og føler at det siste året har gjort meg gammel

Ble alene etter et langt forhold, og har hatt et tungt år. Føler at livet er kaos, og jeg har ikke energi til å leve det livet jeg ønsker

Alt handler om praktiske oppgaver og jeg klarer ikke henge helt med.

Så så jeg meg i speilet i går kveld... På gråten av hva som møtte meg... Litt "mirror mirror on the wall, what the heck happend?" Jeg ble overrasket der jeg stod, for der, langt inne i speilet så jeg en gammel og sliten kvinne, dratt og rynkete, stygg på håret, og de tristeste øynene i verden!

Jeg fikk panikk! Mange her inne vil sikkert tenke (siden det er mange unge her inne) at, ja, hva trodde du, du er 40 og gammel. Men vet dere, jeg føler meg ikke en dag eldre enn da jeg var 25, jeg har blitt eldre, lært mer, men inni meg er jeg den samme. Føler også at jeg eldes så stygt, jeg har aldri vært super pen, men ganske søt, men dette er borte, og jeg sitter igjen med et ansikt og en kropp jeg ikke kjenner, som jeg ikke liker.

Tenker også at nå kommer jeg aldri til å møte en mann, hvem vil vel ha noe så sørgelig?

Nei, på tide å ta seg selv i nakken!

Anonymous poster hash: bdef8...148

[LivLaga]

Jeg blir snart 40 år, og føler at det siste året har gjort meg gammel

Ble alene etter et langt forhold, og har hatt et tungt år. Føler at livet er kaos, og jeg har ikke energi til å leve det livet jeg ønsker

Alt handler om praktiske oppgaver og jeg klarer ikke henge helt med.

Så så jeg meg i speilet i går kveld... På gråten av hva som møtte meg... Litt "mirror mirror on the wall, what the heck happend?" Jeg ble overrasket der jeg stod, for der, langt inne i speilet så jeg en gammel og sliten kvinne, dratt og rynkete, stygg på håret, og de tristeste øynene i verden!

Jeg fikk panikk! Mange her inne vil sikkert tenke (siden det er mange unge her inne) at, ja, hva trodde du, du er 40 og gammel. Men vet dere, jeg føler meg ikke en dag eldre enn da jeg var 25, jeg har blitt eldre, lært mer, men inni meg er jeg den samme. Føler også at jeg eldes så stygt, jeg har aldri vært super pen, men ganske søt, men dette er borte, og jeg sitter igjen med et ansikt og en kropp jeg ikke kjenner, som jeg ikke liker.

Tenker også at nå kommer jeg aldri til å møte en mann, hvem vil vel ha noe så sørgelig?

Nei, på tide å ta seg selv i nakken!

Anonymous poster hash: bdef8...148

Kall det for førtiårskrise eller hva du vil, men jeg synes ikke det er teit at du føler det slik. Jeg tror vi alle kan ha slike følelser i blandt enten det er når man er 25 eller 70. Vi lever i et hektisk samfunn hvor ting går på skinner, og plutselig kan man få følelsen av å ikke ha rukket mange av tingene man drømte om, og "hvor ble tiden av". Farfaren min som nå er borte ble over 85år, og de siste årene han levde hadde han aldersdemens. I et av sine klare øyeblikk husker jeg han sa at han følte at han selv satt å så ned på denne kroppen og personen han var blitt. Selvom det var han og hans hverdag så var han allikevel den samme personen inni seg som han alltid hadde vært. Det gikk veldig inn på meg, og jeg tenker ofte på dette. Jeg ser for meg at når jeg er gammel, vil jeg bære den gamle utgaven av meg selv. Men tror egentlig det ikke er slik, man er den man er hele livet.

Vi lever også i et samfunn hvor "40 er det nye 30" og "60 er det nye 50" og det er et utseende fokus utav en annen verden!!

Jeg tror vi må bli flinkere til å bremse litt i blandt, og komme i kontakt med oss selv. Kanskje kommer da ikke disse natutlige forandringene så plutselig på oss?!

Håper dette gav mening, og ikke ble for svevende

[AnonymBruker]

Kall det for førtiårskrise eller hva du vil, men jeg synes ikke det er teit at du føler det slik. Jeg tror vi alle kan ha slike følelser i blandt enten det er når man er 25 eller 70. Vi lever i et hektisk samfunn hvor ting går på skinner, og plutselig kan man få følelsen av å ikke ha rukket mange av tingene man drømte om, og "hvor ble tiden av". Farfaren min som nå er borte ble over 85år, og de siste årene han levde hadde han aldersdemens. I et av sine klare øyeblikk husker jeg han sa at han følte at han selv satt å så ned på denne kroppen og personen han var blitt. Selvom det var han og hans hverdag så var han allikevel den samme personen inni seg som han alltid hadde vært. Det gikk veldig inn på meg, og jeg tenker ofte på dette. Jeg ser for meg at når jeg er gammel, vil jeg bære den gamle utgaven av meg selv. Men tror egentlig det ikke er slik, man er den man er hele livet.

Vi lever også i et samfunn hvor "40 er det nye 30" og "60 er det nye 50" og det er et utseende fokus utav en annen verden!!

Jeg tror vi må bli flinkere til å bremse litt i blandt, og komme i kontakt med oss selv. Kanskje kommer da ikke disse natutlige forandringene så plutselig på oss?!

Håper dette gav mening, og ikke ble for svevende

Takk for fint svar

Ja det er sikkert i 40 års krisen. Men vet du, jeg tror ikke jeg vil kalle det 40 års krise mer, det er jo ikke en krise, mer virkelighet, mer en virkelighet av at vi ikke helt klarer psykisk og henge med det fysiske. Dette er jo ikke en krise men en tragedie 😱

Jeg tror veldig mange av oss, legger alderdommen på den hyllen som alle de andre "det skjer ikke meg" tingene i livet som kommer kastende på oss fra ingensteds.

Rynker? Næh... Ser ok ut jeg! Oi, der kom litt rynker.. Ok, ser fortsatt ok ut. Til så en dag, du har RYNKER! mye! Og du ser eldre ut, og du kjenner ikke speilbildet ditt!

Nei, det er på tide å flytte inn i den nye (gamle) kroppen, stelle den og bære den med stolthet. Hjelp, dette er litt rart...

Anonymous poster hash: bdef8...148

[LivLaga]

Takk for fint svar

Ja det er sikkert i 40 års krisen. Men vet du, jeg tror ikke jeg vil kalle det 40 års krise mer, det er jo ikke en krise, mer virkelighet, mer en virkelighet av at vi ikke helt klarer psykisk og henge med det fysiske. Dette er jo ikke en krise men en tragedie 😱

Jeg tror veldig mange av oss, legger alderdommen på den hyllen som alle de andre "det skjer ikke meg" tingene i livet som kommer kastende på oss fra ingensteds.

Rynker? Næh... Ser ok ut jeg! Oi, der kom litt rynker.. Ok, ser fortsatt ok ut. Til så en dag, du har RYNKER! mye! Og du ser eldre ut, og du kjenner ikke speilbildet ditt!

Nei, det er på tide å flytte inn i den nye (gamle) kroppen, stelle den og bære den med stolthet. Hjelp, dette er litt rart...

Anonymous poster hash: bdef8...148

Veldig enig :) Akkurat slik er det for meg også. Jeg blir ikke 40 men det har skjedd mange andre ting i livet mitt som ikke var som planlagt. Ikke at det er noe voldsomt trist eller noe, men ting tar en annen venning en man hadde tenkt seg også går dagene, og plutselig sitter man å lurer på hvordan det egebtlig ble slik. Viktig å roe ned så bevisstheten kan henge med på det som skjer rundt oss

[Kattugla]

Jeg blir snart 40 år, og føler at det siste året har gjort meg gammel

Ble alene etter et langt forhold, og har hatt et tungt år. Føler at livet er kaos, og jeg har ikke energi til å leve det livet jeg ønsker

Alt handler om praktiske oppgaver og jeg klarer ikke henge helt med.

Så så jeg meg i speilet i går kveld... På gråten av hva som møtte meg... Litt "mirror mirror on the wall, what the heck happend?" Jeg ble overrasket der jeg stod, for der, langt inne i speilet så jeg en gammel og sliten kvinne, dratt og rynkete, stygg på håret, og de tristeste øynene i verden!

Jeg fikk panikk! Mange her inne vil sikkert tenke (siden det er mange unge her inne) at, ja, hva trodde du, du er 40 og gammel. Men vet dere, jeg føler meg ikke en dag eldre enn da jeg var 25, jeg har blitt eldre, lært mer, men inni meg er jeg den samme. Føler også at jeg eldes så stygt, jeg har aldri vært super pen, men ganske søt, men dette er borte, og jeg sitter igjen med et ansikt og en kropp jeg ikke kjenner, som jeg ikke liker.

Tenker også at nå kommer jeg aldri til å møte en mann, hvem vil vel ha noe så sørgelig?

Nei, på tide å ta seg selv i nakken!

Anonymous poster hash: bdef8...148

Vet du hva, det er helt naturlig at man blir preget av en tøff periode. Du har hatt et vanskelig og sikkert stressende år, men etterhvert som livet blir bedre igjen og ting faller på plass, skal du se at du blir deg selv igjen og får gløden tilbake! Det tørr jeg garantere!

[AnonymBruker]

Vet du hva, det er helt naturlig at man blir preget av en tøff periode. Du har hatt et vanskelig og sikkert stressende år

Jeg har hatt 5 år i helvete og likevel ikke blitt gammel og rynkete, men litt mer hvit i håret. Greia er å føle glede over små ting i livet.

Anonymous poster hash: 27de7...b74

[Gjest Nanne70]

Enig med kattugla! I stedet for å stresse med å "finne en mann", så skal du først ta deg tid til å finne deg selv og bli kjent med deg selv igjen, så skal du se at energien og gløden vender tilbake, sakte men sikkert. Vær snill med deg selv, spis sunn og god mat som DU liker, finn en eller annen aktivitet som du har lyst til å være med på, det gir faktisk overskudd. Om du har råd, ta deg en langweekend et eller annet sted (Storby? Syden?) sammen med en venninne. Gjør alle de tingene du ikke kunne gjøre når du ikke var alene. Ikke mist motet, lykke til

[AnonymBruker]

Føler meg også sliten, til tross for flere nye lyspunkter i det siste. Kanskje rester av følelser som sitter igjen.

Anonymous poster hash: ebf1b...0b2

[Eplekaka]

Når man går gjennom tøffe perioder i livet, blir man preget av dette. Både psykisk og fysisk. Slitenhet, rynker, trette øyne, grått hår, vekttap eller vektøkning osv kan være resultatet. Sånn er livet for mange, kanskje de aller fleste. Det som avgjør hvordan du skal ha det videre, er hvordan du tar dette. Klarer du å finne fotfeste på egen hånd? Klarer du å se mening i livet ditt selv om forholdet er slutt? Klarer du å finne noe å glede deg over hver dag? Kanskje nye ting, de små tingene?

Sakte men sikkert blir livet bra igjen, selv om det antagelig tar lang tid.

[Kontormus]

Når en nærmer seg 40 har de fleste en annen rolle enn de hadde i 20-årene. En har ofte blitt mor, kone, karrierekvinne og har hus og hjem en har ansvar for. Mange utfordringer og mye å bekymre seg for med andre ord.

Det er livet, og tiden kan ingen stoppe. Heller ikke de synlige tegnene, ihvertfall ikke helt. MEN, det som foregår på innsiden av oss preger kanskje utsden mer enn vi tenker over. Jeg tror det relativt unormalt å alltlid skulle gløde og se smashing ut.

Er ikke veldig hyggelig å få øye på seg selv i speilet i en slik tilstand, men det gjelder for de fleste. Og det blir bedre, tiden går og vi heles på innsiden. Får ny energi og gløder igjen!

[septemberbrura]

Som du selv sier: På tide å ta seg selv i nakken. Begynn med å tenke positivt om deg selv. Eldes gjør vi jo alle, men det er mulig å eldes med stil.

[jojo66]

I oversktiften sier du at du føler deg gammel og sliten, litt ned i hovedinnlegget føler du deg som 25. Så hvilken er det??