Grunn til å ikke orke mer?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold i 3 år nå. Og vi har det fint sammen som kjærestepar ellers har det, tror jeg! Men jeg føler at vi sklir fra hverandre og ikke på en god måte. Jeg har et sinne, og han har et helvettes sinne. Å der starter der, han ser ikke hva han utstråler og hva han sier og hvilke tonefall han sier det i, å da blir jeg sint fordi han mener det er jeg som er sint hele tiden. Dette har jeg sagt ifra flere ganger om og at jeg blir ikke sur så lenge du ikke er sur eller svarer i et annet tonefall og hører sint ut. Men dette forstår han ikke, fordi det er min skyld alt sammen...

Han er veldig slitsom. Det er lyder hele tiden, det står både 2 bikkjer og tripper rundt, han har alltid tv'n på fult, snakker konstant, lyder hele tiden og rett og slett hører ikke på hva jeg har å si. Det er bare han, dette har jeg prøvd å si til han også, tenkt litt på hvorfor du flyttet fra foreldrene dine, fordi dem ble slitne! "Det er en helt annen sak" sier han bare da...

Også er det det at vi har en bikkje vær, og jeg har falt for en annen rase som er mindre og den vil jeg ha livet ut. Også har han en stor rase som han har falt for. Og han vet at dette er rasen for meg, det har jeg sagt mange ganger. Men han sier det at vi aldri skal ha liten bikkje igjen fordi han ikke vil ha det. Så sier jeg det at jeg vil ikke ha stor rase, fordi den ikke passer til meg, men jeg sa jo ja når du fikk deg en sånn hund. Også nå får jeg ikke engang lov til å tenke tanken på å skaffe oss en sånn hund jeg vil ha. Men at han vurderer å ta til seg en til av rasen han vil ha. Og problemet er det at jeg tar på meg mye av hans ansvar hos bikkja, fordi han jobber mer enn meg, og han jobber morran ,og jeg kveld. Også har det tilfeller vært der at jeg har kommet hjem til at han har glemt bort bikkja mi, fordi det er for stort ansvar alene. Dummeste jeg har hørt, jeg lar ikke bikkja hans ikke få turer fordi jeg ikke liker store bikkjer, det skal ikke gå utover den.

Det er så mye, men det verste er at han ikke vil høre på hva jeg har å si. Hvis han forteller noe, også sier jeg at det ikke var sånn. Også nekter han på det og setter meg i et dårlig lys enn han. Og når vi ikke står sammen med de andre. "Åja, nå kom jeg på at det var noe annet, jaja.."

Jeg er mye syk og er hos legen. så jeg reiser til legen hvis jeg har gått med noe smerter og som jeg vet kan være et faresignal. Går ikke til legen for en forskjølelse. Men vært der mye pga de ikke vet hva som feiler meg da jeg ble syk over natten for et år siden. Så er mye svimmel, kvalm og uvell i kroppen. Konstant siden i fjord. Så det blir mye henvisninger. Også han er den som går til legen da det er forseint! Jeg måtte tvinge han til legen og jeg sa at han har blindtarmbetennelse, men han ville ikke høre! Når han kom hos legen, ble han sendt rett på sykehuset og opererte blindtarmen. Og han har dårlig syn av og til på det ene øyet, og han sitter å klager og klager hver eneste dag om det dårlige synet som kommer av og til, også sier jeg gang på gang. DRA TIL LEGEN. Øyesykdommer kan gjøre deg blind, bare overdramatiserte litt, fordi han ikke vil dra til legen. Og det er det jeg har hørt også, å dette er 3 uker siden, han sitter fortsatt å klager over det... Det er akkurat som om jeg må ta svar for han! Jeg må bestille time hos legen, jeg må ringe inn til folk og jeg må spørre folk. Må til og med fikse han mat, ford han ikke gidder. Gjør jeg det ikke, blir han sint. Jeg er ikke moren hans..

Hva skal jeg gjøre? Det er så mye, så dette har jeg ikke tid til uansett.

Jeg elsker han jo, men jeg er så utrolig sliten! Jeg vil bare vekk og bort fra han ogbli det i flere mnd for å få pause fra han... Jeg er så sliten......

Anonymous poster hash: e4f18...59d

[Gjest Heartbeat]

Tror ingen av dere forstår hverandre.

Kanskje det bare er best å gjøre det slutt

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden er dere egentlig sammen? Det virker jo som om alt ved den andre er feil og irriterende?

Anonymous poster hash: 7ef65...bf4

[Ava Mae]

Det høres ut på meg som om dere begge har et særdeles lavt modenhetsnivå som sammen kuliminerer i et forhold tuftet på kjefting og småkrangling der dere bevisst spiller på hverandres dårlige sider. Dere har en helt merkelig evne til å konstuere konflikter så jeg skjønner godt at ingen av dere har det godt i dette forholdet. Jeg ville tatt meg en skikkelig runde i tenkeboksen og revurdert hele forholdet for det ser ut for meg at det er personlighetene deres som kolliderer og det er det svært vanskelig å endre på. Og for guds skyld ikke bring unger oppi dette spetakkelet her. Dere hadde seriøst ødelagt dem...

[rosadilla]

For meg virker det som om det er det mest fornuftige å gjøre det slutt, dessverre :/

[AnonymBruker]

Det høres ut på meg som om dere begge har et særdeles lavt modenhetsnivå som sammen kuliminerer i et forhold tuftet på kjefting og småkrangling der dere bevisst spiller på hverandres dårlige sider. Dere har en helt merkelig evne til å konstuere konflikter så jeg skjønner godt at ingen av dere har det godt i dette forholdet. Jeg ville tatt meg en skikkelig runde i tenkeboksen og revurdert hele forholdet for det ser ut for meg at det er personlighetene deres som kolliderer og det er det svært vanskelig å endre på. Og for guds skyld ikke bring unger oppi dette spetakkelet her. Dere hadde seriøst ødelagt dem...

TS her, det ble sånn etter at han viste mer interesse for venninna si enn meg, snakket bare med henne, sendte bare snaps. Ho var fin og tynn, noe jeg ikke er. Jeg veier noen ekstra kilo mer enn jeg burde. Så forholdet mitt for han endret seg veldig etter det.

Vi små krangler, men det er helt normalt, dette er noe alle gjør innimellom uansett. Men problemet er det at han ikke verdsetter mine behov eller hva jeg ønsker. Det handler bare om hva han ønsker, å det har blitt en veldig lang diskusjon om dette, fordi vi ikke passer sammen på den måten. Når han vil ha et helt spann med bikkjer av Alaskan husky, og jeg får bare lov til å ha en bikkje, Jeg vil jo ikke, men jeg har sagt ja for han sin skyld. Fordi jeg godtar hva han ønsker og stiller meg tilbake for å unngå diskusjon med han igjen. Dette har ikke bare med bikkjer å gjøre, men det har med alt.

Det er jo fint at du sier det at vi hadde ødelagt dem. Dessuten, jeg får ikke unge så lenge jeg er i et sånt forhold, da venter jeg heller på at det skal bli bedre eller at det blir slutt..

Men poenget er det at han må verdsette meg litt, oppmerksomhet osv. feks. gi meg litt mer, når jeg gir han så masse.

Anonymous poster hash: e4f18...59d

[Ava Mae]

TS her, det ble sånn etter at han viste mer interesse for venninna si enn meg, snakket bare med henne, sendte bare snaps. Ho var fin og tynn, noe jeg ikke er. Jeg veier noen ekstra kilo mer enn jeg burde. Så forholdet mitt for han endret seg veldig etter det.

Vi små krangler, men det er helt normalt, dette er noe alle gjør innimellom uansett. Men problemet er det at han ikke verdsetter mine behov eller hva jeg ønsker. Det handler bare om hva han ønsker, å det har blitt en veldig lang diskusjon om dette, fordi vi ikke passer sammen på den måten. Når han vil ha et helt spann med bikkjer av Alaskan husky, og jeg får bare lov til å ha en bikkje, Jeg vil jo ikke, men jeg har sagt ja for han sin skyld. Fordi jeg godtar hva han ønsker og stiller meg tilbake for å unngå diskusjon med han igjen. Dette har ikke bare med bikkjer å gjøre, men det har med alt.

Det er jo fint at du sier det at vi hadde ødelagt dem. Dessuten, jeg får ikke unge så lenge jeg er i et sånt forhold, da venter jeg heller på at det skal bli bedre eller at det blir slutt..

Men poenget er det at han må verdsette meg litt, oppmerksomhet osv. feks. gi meg litt mer, når jeg gir han så masse.

Anonymous poster hash: e4f18...59d

Det finnes faktisk de forholdene der man ikke går å småkjefter og krangler med hverandre til støtt og stadighet. Jeg ser mange trøster seg med at mange har det slik, men etter min mening så fungerer ikke forholdet slik det burde om det er tilfelle. Jeg har aldri vært i slike forhold og ei med den mannen jeg er sammen med nå heller. Utfordringer vil man jo alltids ha i et forhold, men jeg har aldri hatt denne. Jeg tror hovedgrunnen til det er at jeg setter store krav til både kommunikasjon og likeverdig respekt hos partneren min. Synes jeg tv`n står for høyt på spør jeg (jeg forlanger ikke) samboeren min om han ikke kan dempe den litt. Om han da på sin side svarer enten med kjeft, surmuling eller ignoranse for en så triviell ting som lydnivået på tv`n, da har vi hverken kommunikasjon, respekt eller modenhet nok til å være i et forhold sammen.

At du/dere ikke planlegger barn midt i dette gjøre meg lettet og glad. For hvis dette er nivået på konfliktene deres pr i dag, hvordan i all verden kommer livet deres til å bli hvis dere setter barn til verden og virkelig får kjenne på utfordringer?

[Ava Mae]

TS her, det ble sånn etter at han viste mer interesse for venninna si enn meg, snakket bare med henne, sendte bare snaps. Ho var fin og tynn, noe jeg ikke er. Jeg veier noen ekstra kilo mer enn jeg burde. Så forholdet mitt for han endret seg veldig etter det.

Anonymous poster hash: e4f18...59d

Og igjen, dette beviser jo bare hans ignoranse og mangel på respekt for deg!!!

[AnonymBruker]

Og igjen, dette beviser jo bare hans ignoranse og mangel på respekt for deg!!!

Akkurat det jeg prøver å få frem her! Han har ikke respekt for meg i det hele tatt.. Jeg vil ha oppmerksomheten hans. Jeg mener da at man først skal gi oppmerksomhet til kjæresten sin før man gir oppmerksomhet til alle andre! Men det forstod du ikke først før nå...

Nå mener jeg det at hvis tv'n står for høyt på, (noe den alltid blir når han ser på tv). Så spørr jeg han om å dempe lyden litt, hvis han ikke gjør det. Går jeg, fordi jeg gidder ikke å diskutere hvorfor det skal dempes. Å da blir han sint. Også hvis jeg ser på noe, så skifter han bare kanal og legger seg på sofaen. Og hvis jeg prøver å si noe, så spiller det ingen rolle om hva jeg sier, så lenge det ikke gjelder han, på en måte.

Jeg er ganske lei. Men tydeligvis så ser ikke folk problemet og mener vi ikke har kommunikasjon . Jeg prøver, men jeg får det ikke til da jeg har en på andre siden som ikke respekterer hva jeg vil.

Anonymous poster hash: e4f18...59d

[Zevs]

Og hvorfor er du sammen med en som ikke respekterer deg?