Jeg har vært gift før og vil ha lite bryllup, han vil ha stort

[AnonymBruker]

Vi har, på hans initiativ, bestemt oss for å gifte oss. Vi er begge i trettiårene. Jeg har et ekteskap bak meg, mens han ikke har vært gift før. Jeg vil ha et lite bryllup,gjerne på et kontor, med kun oss og forlovere. Hele min familie, rubbel og bit, var i mitt forrige bryllup. Der var det taler og sanger og fest til tidlig morgen.

Han vil ha stor fest, hvit kjole, smoking og kirkebryllup. Jeg ønsker det virkelig ikke. Jeg føler at det er hyklersk av meg å gifte meg i kirka igjen. Jeg har jo gjort det før, og holdt jo helt klart ikke det budet om å ikke bryte ekteskapet. Mange prester vil jo ikke engang vie skilte mennesker.

Jeg vil ikke involvere alle. Min mor skjønner meg, og har foreslått at vi stikker av og gifter oss bare vi to, men han vil ikke det heller. Svigermor ville drept han, mener han. Det kommer fram at hun er hovedgrunnen til at han vil ha et stort bryllup. Han sier at folk forventer det, og at det ikke har vært noen bryllup i hans familie på 40 år eller noe.

Hvordan møtes vi på halvveien her? Skal jeg kjøre full pakke, fordi svigermor blir kjempesur om hun ikke får se meg i kirka i hvit kjole?

Anonymous poster hash: 99a9e...1a2

[AnonymBruker]

Svigermor (og svigerfar) er sterkt troende, om det har noe å si. Jeg vet ikke engang om hun vet om at jeg har vært gift før, jeg har aldri sagt noe og hun har ikke spurt.

Anonymous poster hash: 99a9e...1a2

[Nuttery]

La han ha bryllupet sitt.

[AnonymBruker]

Et kompromiss her bør være at dere har en fest med nærmeste familie og venner. Dere trenger ikke gifte dere i kirken.

Anonymous poster hash: 74e90...43a

[AnonymBruker]

....og brudens ønsker driter man i da, eller?

Anonymous poster hash: 99a9e...1a2

[AnonymBruker]

Kan dere ikke ha en liten, borgelig vielse med bare de forlovere, foreldre også heller en stor fest med alle dere vil etterpå? Det er jo festen som er morsomst

Eller dere kan jo gå på tinghuset? Også ha stor fest. Forstår godt at du gjerne ikke vil ha så stor ståhei, men dette er vel gjerne litt å møtes på halvveien. Du trenger jo heller ikke å gå med stor, hvit kjole. Kanskje en enklere og litt nedtonet? Jeg er sikker på det blir fantastisk dag uansett

Anonymous poster hash: 9d990...658

[Leini]

Det finnes mange fine kjoler i andre farger. Bunad går også. Utendørs vielse kan være utrolig fint.

Finn ut hva han VIRKELIG ikke vil fire på, og så jekk dere etter hverandre.

[Gjest Citronella]

Litt flåsete sagt, men med tanke på hvor mange bruder som får viljen sin, så burde du føyet mannen din.

[AnonymBruker]

Ts. Festen kommer jeg vel ikke unna, men den er egentlig verre enn selve vielsen. Alle mine har jo vært i mitt bryllup før. Det blir litt sånn "velkommen skal dere være, denne gangen skal det holde, jeg lover!" Innerst inne skulle jeg ønske at jeg bare kunne våkne og være gift hoppe over hele bryllupet. Det er jo ekteskapet som skal bety noe, ikke bryllupet.

Anti-bridezilla, det er det jeg er.

Kanskje jeg får han med på en vennefest, der jeg ikke går i brudekjole eller noe. Bare en fest med venner, uten tanter og onkler og bryllupsgaver. Som en fødselsdag, på et vis. På en annen dag en tid etter vielsen. Det hadde vært noe det, men det er dessverre langt unna det tradisjonelle han ønsker seg.

Er det noen andre som har inngått kompromisser i forhold til bryllup?

Anonymous poster hash: 99a9e...1a2

[Thorn]

Jeg skjønner deg også, altså, men samtidig syns jeg ikke det skal gå ut over hans bryllupsønsker at du allerede har hatt et stort bryllup... Han har jo tross alt ikke hatt det! Og siden du spør om brudens ønsker ikke skal tas hensyn til: nei, ikke mer enn brudgommens ønsker. Og siden det er hans første ekteskap, syns jeg det blir feil om han må "ta til takke" med noe mindre enn han ønsker, bare fordi du har gjort det før. Hvis det derimot faktisk er slik at det er svigermor som pusher på stort bryllup, og han egentlig like gjerne kan gå for et litt mindre bryllup, da kan svigermor ta seg en bolle, og så går dere for et så lite og stille bryllup som dere ønsker.

[Leini]

Ikke vi, men et vennepar var i nesten samme situasjonen. Han ville ha tradisjonelt, men hun noe enklere. De endte med bunader og låvebryllup. Var utrolig koselgt, men ikke den type stiv-pynta galla middag.

Hvordan var første bryllupet ditt? Han må jo ha litt forståelse av at du vil unngå deja vu -følelsen både hos deg og din side av familien.

Endret 15. juni 2014 av Leini

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg er enig, la han få det bryllupet han vil. Kan du ikke trosse skamfølelsen du har? Kanskje snakke med noen om det.

[AnonymBruker]

Ts. Han vil virkelig ikke fire på de verste punktene etter min mening.

- annonsert vielse med full familie (aller verst)

- fest med familie og venner (onkler og tanter og sånt)

- hvit brudekjole som han ikke får se på forhånd (hvorfor???)

- kirkebryllup (men det kan jeg gå med på hvis vi har en prest som forsikrer meg om at det ikke er galt, av hensyn til svigermor)

Anonymous poster hash: 99a9e...1a2

[Nuttery]

Ts. Han vil virkelig ikke fire på de verste punktene etter min mening.

- annonsert vielse med full familie (aller verst)

- fest med familie og venner (onkler og tanter og sånt)

- hvit brudekjole som han ikke får se på forhånd (hvorfor???)

- kirkebryllup (men det kan jeg gå med på hvis vi har en prest som forsikrer meg om at det ikke er galt, av hensyn til svigermor)

Anonymous poster hash: 99a9e...1a2

Det eneste jeg syntes han burde fire litt på er det med kirkebryllup, det andre syntes jeg virkelig han burde få seg. Du har giftet deg før, det har ikke han. Tenk om du hadde skikkelig lyst på bryllup og han ville gifte seg på et kontor.. Da hadde du vært lei deg da.

[Thorn]

Vel, han har sikkert en ønske om å

-fortelle alle at han skal gifte seg med kvinnen han elsker og ønsker å dele livet, og at alle som vil kan komme og se på vielsen

-dele den kanskje største dagen i livet med slekt og venner

-se bruden sin i tradisjonell brudeoppkledning

-gifte seg etter tradisjon eller tro

Er det egentlig så galt, noe av dette?

[Leini]

Helt oppriktig, og ikke for å være ufin: Hadde jeg vært i din situasjon, og VIRKELIG ikke kunne tenke meg de punktene der, så hadde det ikke blitt bryllup..

[AnonymBruker]

Ts. Mitt første bryllup var med åtti gjester, kirke, hvit kjole, stor fest, og planlagt i to år på forhånd. Egenlagde dekorasjoner, invitasjoner, bordkort, pompøse taler og mange tårer. Akkurat slik vil han ha det nå. Min side snakker fortsatt om det, det var en sååååå bra fest, sier de. Alt var så vakkert og flott. Jeg er visst den eneste som helst vil glemme det. Ja, det var et fantastisk bryllup, men et grusomt ekteskap.

Jeg vil ikke ha dejavu, verken hos meg eller min familie. Og jeg kommer ikke til å greie å slappe av på denne dagen, det kommer til å bli en påkjenning, rett og slett. For ikke å snakke om at det kommer til å føles falskt for meg. Det er da ikke riktig at jeg skal igjennom det, bare fordi han vil? Kan ikke små bryllup være like fine? Er det ikke ekteskapet som teller?

Jeg tror det er en blanding av ønske og pliktfølelse hos han. Han vil helst ha stort bryllup, svigermor krever det.

Anonymous poster hash: 99a9e...1a2

[Thorn]

Er det bedre om han i ettertid skal føle at han ble snytt for bryllupet han ønsket seg, da? Tror du ikke at dere kan klare å gjøre det annerledes nok til at du ikke føler at dagen deres er en kopi av dagen du hadde med din eksmann? Og tror du ikke at venner og slekt (som sikkert har skjønt at ekteskapet med din eks ikke var det beste) gjerne vil feire med dere at du har funnet kjærlighet igjen?

[Gjest brutal_mann]

Høres ut som om dere bør ha et bryllup med bare hans familie...

[AnonymBruker]

Det eneste jeg syntes han burde fire litt på er det med kirkebryllup, det andre syntes jeg virkelig han burde få seg. Du har giftet deg før, det har ikke han. Tenk om du hadde skikkelig lyst på bryllup og han ville gifte seg på et kontor.. Da hadde du vært lei deg da.

Han kommer fra en kristen familie, så akkurat det med kirken kan jeg ikke nekte. Det er respektløst, og der kan jeg gi meg uten større problemer.

Ja, jeg hadde blitt lei meg om han bare ikke ville ha stort bryllup og jeg ønsket det. Men det er slettes ikke slik at jeg "bare ikke vil". Om han hadde vært gift før, hadde jeg hatt en viss forståelse for situasjonen. Og jeg hadde garantert ikke villet at hans gamle tante Olga satt i et hjørne og sammenliknet bryllupene. For ikke å snakke om de andre gjestene. Alle vitsene om å bruke samme kjolen, slippe å gi gave fordi de har gitt før, at løftet skal være verdt mer denne gangen, at samme folka skal holde tale. Jeg har fått noen slike kommentarer allerede, og det blir garantert flere.

Anonymous poster hash: 99a9e...1a2