Totalt utslitt.

[AnonymBruker]

De siste 5 ukene har det gått så i et med meg at jeg nå kjenner at kroppen min er totalt utslitt, jeg er på randen til å klappe sammen og møter ingen støtte fra familien (mann og barn), mann sier i en fleipete tone at jeg må ta meg sammen og våkne opp, involvere meg i husarbeid og matlaging igjen, få igjen gnisten osv.
Jeg prøver å forklare at det ikke er så lett, at jeg har en ting til som stjeler krefter før jeg kan tillate meg å slappe av å kvikne til igjen..

De siste 5 ukene har jeg vært gjennom 2 oppkjøringer, to tannlegetimer (jeg har ekstrem tannlegeforbi så¨hver tannlegetime er ufattelig krevende i seg selv), flyttet ut av leiligheten til min far, vært på 2 møter ang min far (han er syk og har flyttet på sykehjem), hatt x antall kjøretimer både med kjørelærer og privat, jobbet 2-4 dager i uken, vært på møter med både nav og kommunen ang pappa og stått opp hver morgen kl 6 for å smøre niste til mann og barn..

Jeg har en tannlegetime igjen nå til tirsdag før jeg ikke har noe som krever energien min på denne måten igjen på noen uker.
Det betyr at jeg i teorien kan samle meg og få tilbake kreftene, få psyken på plass der den skal være osv.

Før jeg møtte samboeren min (han har to barn jeg har ingen) hadde jeg slitt med sterk panikk angst og sosial angst, depresjoner og utbrenthet, jeg hadde kommet meg veldig når jeg møtte han men kjenner tegnene når jeg presser meg slik som nå..

Og det skremmer meg for jeg vil ikke tilbake der igjen..

Jeg håper bare han kan forstå at jeg trenger litt tid på å samle meg, få kroppen og hodet på samme kjør igjen og restarte kroppen igjen..

Vet ikke helt hva jeg vil oppnå med å skrive dette men det hjelper å kunne tømme seg et sted hvertfall

Anonymous poster hash: 0b15a...e5d

[AnonymBruker]

Smører du nisten til mannen din også får du bare svada tilbake av mannen? Fantastisk... er så glad jeg ikke er en sånn snylter av en mann.

Anonymous poster hash: 5a86b...247

[AnonymBruker]

Smører du nisten til mannen din også får du bare svada tilbake av mannen? Fantastisk... er så glad jeg ikke er en sånn snylter av en mann.

Anonymous poster hash: 5a86b...247

Det har jeg gjort i over 2 år nå, kan vel telle på to hender de dagene jeg ikke har gjort det og da har det gjerne vært fordi jeg skal til tannlege eller andre viktige ting som gjør at jeg er på toppen av angst skalaen når jeg våkner..

Bortsett fra det står jeg opp hver morgen kl 6 enten jeg har planer eller ikke for å smøre niste til han, og ungene den uken vi har de..

Jeg føler vel egentlig at jeg burde fått støtte og kanskje blitt oppmuntret til å sove ut litt når jeg er så sliten som er jeg nå, isteden for å få enda mer press over meg på at gulv skal støvsuges og vaskes, klær skal vaskes og plenen slås..

Jeg gjør jo litt hver dag men orker ikke like store mengder som jeg gjør når jeg har overskudd..

TS

Anonymous poster hash: 0b15a...e5d

[AnonymBruker]

Nisten bør din mann kunne klare å smøre selv. Det er sikkert andre arbeidsoppgaver du med god samvittighet kan overlate til ham eller til andre.

Anonymous poster hash: 34c3a...4a7

[AnonymBruker]

Men hvorfor smører du niste til en voksen mann? Du behandler han jo som et barn.

Anonymous poster hash: b2fbb...f8b

[AnonymBruker]

Høres ut som mannen bare bryr seg om dine evner som hushjelp og ikke deg som person.

En far som har blitt alvorlig syk, oppkjøring på bil, og 3 vonde tannlegetimer i løpet av fem uker er nok til å slite ut de fleste.

Anonymous poster hash: 443f1...45b

[AnonymBruker]

Jeg gikk vel inn for å gi et godt inntrykk i starten av forholdet, ville avlaste han litt slik at vi fikk mer kvalitetstid sammen på kveldene osv.
Men nå har det blitt som en selvfølge fra han sin side (selv om han sier at det ikke er det), han står opp, går på do, kler seg og spiser ferdigsmurt frokost, også går han på jobb..

Han kommer hjem til ferdig middag de dagene jeg ikke jobber kvelden og huset er alltid sånn tålig (det eneste jeg kunne gjort bedre er vel å støvsuge hver dag + vaske gulver, legge tøyet på plass etter hver vask og skrubbet badet hver dag, men jeg syns det holder å gjøre det 2-4 ganger i uken)..

Jeg har nok skjemt han bort ja, men han er flink til å vaske klær og rydde kjøkkenet i helgene, plenen tar vi stort sett andehver gang..

Men jeg møter ingen forståelse for at jeg er utslitt, han blir sur og irritert over at jeg ikke har overskudd til husarbeid eller å være ovenpå.
Han skjønner ikke at jeg aller helst vil være for meg selv og sove, samle krefter og gi kroppen og hodet den hvilen den trenger slik at jeg er klar for en sommer med full jobb.

Vi har det veldig bra når jeg er meg selv og har energi, men han forstår ikke at angsten min nok aldri vil gå helt bort og at kroppen min ikke takler det samme som han sin kropp taklet når han var på min alder.
Så det at jeg presser meg selv ler han bort med at han tross alt jobbet 16 timers vakter når han var like gammel som meg..

Jeg skulle bare ønske jeg kunne bli møtt med forståelse, respekt og omsorg når jg har det som nå, da ville denne perioden gått over mye fortere i og med at jeg kunne hentet meg inn fortere..

TS

Anonymous poster hash: 0b15a...e5d

[mie23]

Altså: å smøre nista er nok ikke det som gjør hun mest sliten, så skjønner ikke hvorfor dere diskuteres det.

Sett av litt tid til deg selv

[AnonymBruker]

Altså: å smøre nista er nok ikke det som gjør hun mest sliten, så skjønner ikke hvorfor dere diskuteres det.

Sett av litt tid til deg selv

Det er ikke nisten som gjør meg utslitt nei, men det hadde vært godt å kunne fått "lov" til å sove ut når jeg feks har jobbet kvelder eller bare er sliten som nå..

Men det kommer nok etter hvert det også

Det positive oppi dette er at jeg fikk lappen og derfor har større frihet til å komme meg bort alene litt, noe jeg skal benytte meg av i tiden som kommer

TS

Anonymous poster hash: 0b15a...e5d

[AnonymBruker]

Er mannen din en typisk mannemann (liker ikke egentlig uttrykket, det er kvinner som tenker sånn også), tenker veldig konkret og har lite erfaring med utbrenthet og angst?

Jeg spør, fordi jeg tror at de som har en typisk what you see is what you get holdning kanskje ikke forstår hvor sliten du er. Du jobber 2-4 ganger i uka og har barn "bare" på deltid. Så, hva er problemet? En tannlegetime tar bare en time, møtet på NAV tar du den dagen du ikke jobber, husarbeidet kan du ta etter oppkjøringen osv.

Skjønner du hva jeg mener? Jeg tror kanskje ikke han skjønner at den tannlegetimen eller oppkjøringen har sugd energi fra deg i ukevis, og derfor klarer han ikke "forstå" av seg selv at du er så sliten som du er.

Mitt tips er å vise ham denne tråden, eller snakke med ham på en annen måte. Få han til å skjønne at det ikke dreier seg om antall arbeidstimer eller oppgaver, men at følelser også kan gjøre deg utslitt. At du har vært på et veldig slitsomt sted tidligere i livet og ikke vil tilbake dit.

Det bør han forstå. Men du må være flink til å si fra. Og når du er sliten, så får han trå til mer med hus og barn (til og med hans barn.). Vær så snill og ikke fall i martyrfella, med å gjøre mer enn du orker og egentlig være sint og bitter. Det går ut over dere alle på sikt. Sett grenser, mann og barn kan jammen få bidra litt de også, og trenger du å sove, sier du det. Det er ikke noe hokus pokus, men krever litt tydelighet. Heia deg!

Anonymous poster hash: 8456f...ceb

[AnonymBruker]

Jeg synes dette høres ut som et destruktivt forhold. Jeg vil anbefale deg å bo noen dager i din fars leilighet lg få slappet av litt. Bestill time for å lære kommunikasjon i parforhold, det høres ut som om denne mannen trenger det. Han behandler deg som en hushjelp. Hvis han var glad i deg ville han avlastet deg, og hjuøpet deg med Nav, blitt med til tannlegen o.l.

Anonymous poster hash: 89eb1...33e

[Gjest Mrs. Random Nick]

Er du hovedansvarlig for din far? Har du søsken som kan trå til? Om du er hovedansvarlig for din far må du fortelle til din mann at du må prioritere pleie av han i en ubestemt periode. Frem til du får lappen i alle fall må din mann selv smøre sin niste (det må han egentlig gjøre resten av livet mener jeg). Jeg mener også at han bør ta et større ansvar for barnet deres så du kan prioritere din syke far en periode.

Det er tøft å ikke bestå oppkjøring. Jeg ser for meg at det er enda tøffere å ikke bestå forsøk nr to. Man blir sliten av slikt. Jeg tror ikke din mann forstår det.

Jeg legger også merke til at det er hans barn i deres husholdning. Det er ikke dine barn. Du skal ha kudos for måten du legger til rette ting for dem på. Likevel, når dere "bare" er samboere (les: ikke gift) bør din mann virkelig gjøre det aller meste for dem i perioden der din egen far er syk, særlig når du tar lappen i tillegg.

Får du noe egentid? Jeg tror du må prøve å prioritere det litt fremover. En kveld hver uke/en da annen hver uke eller lignende. Har du noen venninner som du kan ta opp tråden med?

For øvrig får jeg litt inntrykk av at du er en person som kanskje går litt rundt grøten i muntlige samtaler. Jeg tror du må kalle en spade for en spade når du snakker med din mann om dette. Sette hardt mot hardt slik at han forstår hvordan du ha det. Håper det ordner seg. Lykke til.

[AnonymBruker]

Er mannen din en typisk mannemann (liker ikke egentlig uttrykket, det er kvinner som tenker sånn også), tenker veldig konkret og har lite erfaring med utbrenthet og angst?

Jeg spør, fordi jeg tror at de som har en typisk what you see is what you get holdning kanskje ikke forstår hvor sliten du er. Du jobber 2-4 ganger i uka og har barn "bare" på deltid. Så, hva er problemet? En tannlegetime tar bare en time, møtet på NAV tar du den dagen du ikke jobber, husarbeidet kan du ta etter oppkjøringen osv.

Skjønner du hva jeg mener? Jeg tror kanskje ikke han skjønner at den tannlegetimen eller oppkjøringen har sugd energi fra deg i ukevis, og derfor klarer han ikke "forstå" av seg selv at du er så sliten som du er.

Mitt tips er å vise ham denne tråden, eller snakke med ham på en annen måte. Få han til å skjønne at det ikke dreier seg om antall arbeidstimer eller oppgaver, men at følelser også kan gjøre deg utslitt. At du har vært på et veldig slitsomt sted tidligere i livet og ikke vil tilbake dit.

Det bør han forstå. Men du må være flink til å si fra. Og når du er sliten, så får han trå til mer med hus og barn (til og med hans barn.). Vær så snill og ikke fall i martyrfella, med å gjøre mer enn du orker og egentlig være sint og bitter. Det går ut over dere alle på sikt. Sett grenser, mann og barn kan jammen få bidra litt de også, og trenger du å sove, sier du det. Det er ikke noe hokus pokus, men krever litt tydelighet. Heia deg!

Anonymous poster hash: 8456f...ceb

Du kunne ikke truffet bedre enn du gjorde her, det er akkurat slik han er!!

Jeg har prøvd å forklare og prate, fortelle hvordan det føles og hvor sliten jeg er, men til ingen nytte.

Jeg sa at jeg stilte klokken 12 minutter senere i dag, jeg rekker fortsatt å smøre nister og frokost men slipper å sitte å vente på at ungene skal stå opp før jeg får startet.

- åh ja, skal du sove lenge du altså- fikk jeg til svar i en halv fleip og halv seriøs kommentar.

Så jeg sto opp sammen med han i dag, sulten, kvalm, trøtt og på gråten.

Jeg har ingen matlyst lenger så kroppen er jo totalt utsultet når jeg står opp, presser i meg litt mat her og der men det blir ikke så mye, han klager på hvorfor jeg ikke er kreativ på kjøkkenet som jeg pleide, for mat var jo min store lidenskap..

Jeg slenger tilbake at man må ha energi for å være kreativ.

Han blir irritert fordi jeg er trøtt og ikke smiler fra øre til øre, så til slutt starter jeg å gråte, helt plutselig og det bare renner..

Da lurte han på hva han kunne gjøre for meg!

La meg sove, respektere meg og vise forståelse sa jeg.

Da fikk jeg beskjed om at jeg jo bare måtte gå å legge meg nå, nå var jo nistene smurt så da kunne jeg sove frem til jeg skal på jobb selv i kveld

En vakker dag håper jeg at han vil forstå..

Anonymous poster hash: 0b15a...e5d

[AnonymBruker]

Er du hovedansvarlig for din far? Har du søsken som kan trå til? Om du er hovedansvarlig for din far må du fortelle til din mann at du må prioritere pleie av han i en ubestemt periode. Frem til du får lappen i alle fall må din mann selv smøre sin niste (det må han egentlig gjøre resten av livet mener jeg). Jeg mener også at han bør ta et større ansvar for barnet deres så du kan prioritere din syke far en periode.

Det er tøft å ikke bestå oppkjøring. Jeg ser for meg at det er enda tøffere å ikke bestå forsøk nr to. Man blir sliten av slikt. Jeg tror ikke din mann forstår det.

Jeg legger også merke til at det er hans barn i deres husholdning. Det er ikke dine barn. Du skal ha kudos for måten du legger til rette ting for dem på. Likevel, når dere "bare" er samboere (les: ikke gift) bør din mann virkelig gjøre det aller meste for dem i perioden der din egen far er syk, særlig når du tar lappen i tillegg.

Får du noe egentid? Jeg tror du må prøve å prioritere det litt fremover. En kveld hver uke/en da annen hver uke eller lignende. Har du noen venninner som du kan ta opp tråden med?

For øvrig får jeg litt inntrykk av at du er en person som kanskje går litt rundt grøten i muntlige samtaler. Jeg tror du må kalle en spade for en spade når du snakker med din mann om dette. Sette hardt mot hardt slik at han forstår hvordan du ha det. Håper det ordner seg. Lykke til.

Jeg er hovedpårørende ja, har en bror som bor 4 timer herfra så jeg står alene med pappa..

Det er min samboer sine barn, vi har de en uke også er de en uke hos moren.

Jeg besto oppkjøringen andre gangen :D så jeg har mulighet til å komme meg mer ut alene nå.

Men han er jo så sliten stakkar for han har jo øvelseskjørt med meg den siste tiden og det har tatt så hard på!

Jeg må nok være mer direkte med han når jeg prater ja, men ofte føler jeg at det blir mer problemer enn hjelp, for han tar det til seg på den måten at han ikke er god nok, stiller nok opp osv, så han blir bare sur og irritert..

Jeg har noen venninner jeg nok vil bruke mer tid på i sommer, nå kan jeg komme meg til og fra selv og da blir det mye lettere

Anonymous poster hash: 0b15a...e5d

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg er hovedpårørende ja, har en bror som bor 4 timer herfra så jeg står alene med pappa..

Det er min samboer sine barn, vi har de en uke også er de en uke hos moren.

Jeg besto oppkjøringen andre gangen :D så jeg har mulighet til å komme meg mer ut alene nå.

Men han er jo så sliten stakkar for han har jo øvelseskjørt med meg den siste tiden og det har tatt så hard på!

Jeg må nok være mer direkte med han når jeg prater ja, men ofte føler jeg at det blir mer problemer enn hjelp, for han tar det til seg på den måten at han ikke er god nok, stiller nok opp osv, så han blir bare sur og irritert..

Jeg har noen venninner jeg nok vil bruke mer tid på i sommer, nå kan jeg komme meg til og fra selv og da blir det mye lettere

Anonymous poster hash: 0b15a...e5d

Flott at du har bestått oppkjøringen. Da misforsto jeg heldigvis akkurat det sist jeg leste her. Det gir en frihetsfølelse å ha lappen, spesielt om man har tilgang på en egen bil.

Har du snakket med din bror om hvor mye tid du bruker på din far? Er din bror i arbeid? Kunne han kanskje besøkt dere en uke der smårollingene er hos sin mor, der din bror den uken gjør støttearbeidet for deres far?

Det er jo faktisk en liten mulighet for at din mann har blitt litt sliten av øvelseskjøringen. Jeg aner ikke selv hvordan det er å være i akkurat den posisjonen. (Jeg har lappen selv, men har aldri øvelseskjørt med andre som ikke har hatt det for å lære dem hvordan det er å kjøre bil).

[Gjest Mrs. Random Nick]

Altså: å smøre nista er nok ikke det som gjør hun mest sliten, så skjønner ikke hvorfor dere diskuteres det.

Sett av litt tid til deg selv

Poenget er at om hun slipper å ta seg av barna en stund fremover, så slipper hun kanskje også å stå opp kl. 06:00 de dagene hun selv ikke jobber. Jeg tror det hadde vært bra for trådstarteren for å komme seg til hektene igjen. Det tar ikke så mye på kreftene å smøre niste til andre, men om man må stå opp kl. 06:00 kun for å gjøre dette, så kan man bli sliten av det. Hun har mye å tenke på allerede. Hvis samboeren kanskje kunne gjort det slik at trådstarter i stedet fikk sove til hun var uthvilt hadde det vært til det beste for trådstarter tror jeg.

[AnonymBruker]

Poenget er at om hun slipper å ta seg av barna en stund fremover, så slipper hun kanskje også å stå opp kl. 06:00 de dagene hun selv ikke jobber. Jeg tror det hadde vært bra for trådstarteren for å komme seg til hektene igjen. Det tar ikke så mye på kreftene å smøre niste til andre, men om man må stå opp kl. 06:00 kun for å gjøre dette, så kan man bli sliten av det. Hun har mye å tenke på allerede. Hvis samboeren kanskje kunne gjort det slik at trådstarter i stedet fikk sove til hun var uthvilt hadde det vært til det beste for trådstarter tror jeg.

Ja det er dette jeg også mener ville hjulpet Nå har vi heldigvis en uke uten barna så da har jeg sagt klart i fra at jeg har planer om å slappe av, så håper jeg bare jeg faktisk kan gjøre det uten at han skal gi meg dårlig samvittighet

TS

Anonymous poster hash: 0b15a...e5d

[Gjest Offensive Pie]

Jeg tror samboeren din trenger en skikkelig oppvåkning på hva psykisk sykdom faktisk kan innebære. Om du hadde vært i ferd med å få omgangssyken, så hadde han ikke gitt inntrykk av at du var lat om du ikke tok mesteparten av husarbeidet for ham og hans barn. Om du hadde brukket armen, hadde han ikke reagert negativt på å måtte smøre sin egen niste og frokost. Om du hadde migrene, hadde han ikke klaget på kjedelig matlaging.

Forhåpentligvis. For jeg er jammen ikke sikker. Du er i en stressende situasjon, uavhengig av psykisk sykdom, og samboeren vil ikke avlaste deg. Du har hatt kveldsvakt, og han reagerer på at du vil sove litt lengre - noe man i normale forhold aksepterer uten å mukke, selv uten din nåværende hverdag. Du trenger ekstra tid til å takle alt som skjer i livet ditt, og han reagerer på at du ikke leker hotell for ham og hans barn lengre.

Få ham til å sette seg ned, ta en seriøs samtale med ham, og , om han ikke endrer seg, så vurder hvor veien videre bør gå. For meg hadde dette vært kroken på døra.

[AnonymBruker]

Jeg tror samboeren din trenger en skikkelig oppvåkning på hva psykisk sykdom faktisk kan innebære. Om du hadde vært i ferd med å få omgangssyken, så hadde han ikke gitt inntrykk av at du var lat om du ikke tok mesteparten av husarbeidet for ham og hans barn. Om du hadde brukket armen, hadde han ikke reagert negativt på å måtte smøre sin egen niste og frokost. Om du hadde migrene, hadde han ikke klaget på kjedelig matlaging.

Forhåpentligvis. For jeg er jammen ikke sikker. Du er i en stressende situasjon, uavhengig av psykisk sykdom, og samboeren vil ikke avlaste deg. Du har hatt kveldsvakt, og han reagerer på at du vil sove litt lengre - noe man i normale forhold aksepterer uten å mukke, selv uten din nåværende hverdag. Du trenger ekstra tid til å takle alt som skjer i livet ditt, og han reagerer på at du ikke leker hotell for ham og hans barn lengre.

Få ham til å sette seg ned, ta en seriøs samtale med ham, og , om han ikke endrer seg, så vurder hvor veien videre bør gå. For meg hadde dette vært kroken på døra.

Vi har det veldig fint når jeg er ovenpå, men ja det er tøft at han ikke forstår alvoren med psykisk sykdom.

For som jeg sier til han så er faktisk veien fra frisk til syk ganske kort for oss som har slitt med depresjon og angst, for dette er ting som veldig ofte blir liggende i kroppen og som kan utløses igjen.

Og jeg vil for alt i verden ikke tilbake til den værste tiden jeg hadde..

Jeg har prøvd å forklare for han hva dette er og hvordan ting fungerer, hva som trigger angsten og hva som hjelper når jeg sliter.

Det er ikke ofte jeg får en nedtur men det kommer når jeg er ekstremt sliten slik som nå eller når pappa havnet på sykehuset over en uke og vi var sikre på at han ikke ville komme ut igjen..

Han ahr blitt bedre siden vi ble sammen men det er fortsatt en lang vei å gå...

TS

Anonymous poster hash: 0b15a...e5d

[Avalon]

Hadde du hatt mulighet til å ha samboeren din med deg på en legetime e.l så en lege kan fortelle han i klartekst at du trenger hvile?

Kanskje det hadde hjulpet når det kom fra en annen? Hvis ikke, kanskje du skulle tatt turen til legen uansett, fortalt hvordan du har det og at du trenger hjelp til å få mannen til å forstå.

Kan være at en lege har noen tips til deg.

Jeg er enig i at mannen din skulle ha smurt nista si selv, også til ungene. Men hvis han ikke gjør det, har du vurdert å smøre nisten kvelden før å legge de klar i kjøleskapet? Da hadde du sluppet å stå opp så tidlig.

Prøv så godt du kan å sette foten ned, du trenger så absolutt ro. Du har vært gjennom mye den siste tiden, er ikke rart du er utslitt.