Brudepar med barn

[Gjest Artistina]

Noen får barn veldig fort så det med barn skjønner jeg ikke at er feil. Når de har vært sammen i f.eks 10 år, skal de ikke få lov til å feire det med et bryllup? Feire at de faktisk passer sammen. Alt for mange skiller seg nå og mange (ikke alle) kjente ikke hverandre godt nok, så de giftet seg for tidlig. Broren til ei venninne har vært gift 3 ganger og det lengste ekteskapet varte i nesten 2 år. Mener du at folk må gifte seg innen 2 år og hvis ikke er det for sent?

Det med å måtte gifte seg før man får barn skjønner jeg ikke om man ikke er kristen og lever i sølibat og ikke som samboere før bryllupet. Jeg har noen kristne søskenbarn og jeg vet selvfølgelig ikke om de hadde sex før de giftet seg men de flyttet ikke sammen før de var gift og selvfølgelig ingen barn før de ble gift. Ei kristen venninne var jomfru frem til bryllupsnatta, hun var 28 år når hun giftet seg. Å absolutt måtte vente med barn til man er gift men man allerede bor sammen og har sex, ja det er på en måte dobbeltmoralsk syns jeg. Spesielt når man gifter seg i hvitt som betyr jomfru, skal vi gifte oss så skal jeg ikke gifte meg i hvitt, det blir bare falskt siden vi er samboere og har ett barn. Søstra mi giftet seg i rosa! Selvfølgelig ikke en brudekjole. Hva er grunnen til at man liksom må være gift før man får barn når man ikke er kristen? Man lever jo ikke i sølibat og man kan faktisk gifte seg etter man har fått barn, mange gjør det og det går helt fint.

Anonymous poster hash: fb502...9dd

Nei, jeg mener ikke at man må gifte seg før man får barn.

Det jeg mente i mitt innlegg var det komiske ved at mennesker som har bodd sammen lenge, gjerne har fått et par barn .. også velger de stort, hvitt kirkebryllup hvor faren følger datteren til alters. DA blir det litt komisk i mine øyne.

På samme måte som det blir komisk med slike bryllup når man gifter seg for andre eller tredje gang.

[SiMa]

Det jeg synes er rart er når brudeparet har bodd sammen mange år, har et par barn sammen, og bruden blir "gitt bort" av faren.

[Leini]

Min svigermor sa rett ut at hun var litt misunnelig på den yngre generasjon. For henne var det ikke noe fysisk mellom hun og mannen før bryllupet. Nettopp for å unngå "uhell" så giftet man seg raskt, og hadde som regel ikke mulighet til å bli skikkelig kjent med hverandre før man flyttet sammen. Nettopp det med dagliglivet med alt av vaner og uvaner kan være litt vanskelig.

Vi giftet oss i kirken med flott brudepike og svenn. Hvis noen synes det er rart, so be it. Det var VÅR dag. Med felles barn etc var det beste og tryggeste å gifte seg. Etter den tid har det blitt litt lovendring og sambo kontrakt er blitt enklere og bedre. Men vi hadde våre grunner for kirke bryllup. Hadde det vært helt opp til meg, hadde det blitt på en strand i tropisk strøk, men omstendigheter ingen andre enn vi trengte å vite, så ble det slik. Så langt har det gått veldig bra. Hvor ofte har man egentlig sjansen til å invitere slekt fra begge sidene, samt venner og ha en hel dag på å ha det fint sammen? Vi har slekt fra mer eller mindre alle fylker i landet, samt venner fra utlandet. Skulle ikke vi fått lov til det fordi vi hadde et "uhell" ?

Jeg synes faktisk det er bra folk gifter seg fortsatt. Om de har barn eller ikke. Om de er skilt fra før, eller ikke. Det er altfor mange som bryter ut av forhold pga bagateller, men med ektefelle-statusen så skal det faktisk mye mer til.

[Gjest Artistina]

Min svigermor sa rett ut at hun var litt misunnelig på den yngre generasjon. For henne var det ikke noe fysisk mellom hun og mannen før bryllupet. Nettopp for å unngå "uhell" så giftet man seg raskt, og hadde som regel ikke mulighet til å bli skikkelig kjent med hverandre før man flyttet sammen. Nettopp det med dagliglivet med alt av vaner og uvaner kan være litt vanskelig.

Vi giftet oss i kirken med flott brudepike og svenn. Hvis noen synes det er rart, so be it. Det var VÅR dag. Med felles barn etc var det beste og tryggeste å gifte seg. Etter den tid har det blitt litt lovendring og sambo kontrakt er blitt enklere og bedre. Men vi hadde våre grunner for kirke bryllup. Hadde det vært helt opp til meg, hadde det blitt på en strand i tropisk strøk, men omstendigheter ingen andre enn vi trengte å vite, så ble det slik. Så langt har det gått veldig bra. Hvor ofte har man egentlig sjansen til å invitere slekt fra begge sidene, samt venner og ha en hel dag på å ha det fint sammen? Vi har slekt fra mer eller mindre alle fylker i landet, samt venner fra utlandet. Skulle ikke vi fått lov til det fordi vi hadde et "uhell" ?

Jeg synes faktisk det er bra folk gifter seg fortsatt. Om de har barn eller ikke. Om de er skilt fra før, eller ikke. Det er altfor mange som bryter ut av forhold pga bagateller, men med ektefelle-statusen så skal det faktisk mye mer til.

Men for mange så høres det ut som om det er mer alvorlig å gifte seg enn å få barn.

I mine øyne er det omvendt. Det å få barn sammen er langt mer forpliktende enn å gifte seg.

Svigermoren din mente altså at det er bra at unge i dag kan bo sammen før de gifter seg og det er jo bra... men da burde man være minst like sikker før man setter barn til verden også.

Endret 15. juni 2014 av Artistina

[Leini]

Men for mange så høres det ut som om det er mer alvorlig å gifte seg enn å få barn.

I mine øyne er det omvendt. Det å få barn sammen er langt mer forpliktende enn å gifte seg.

Svigermoren din mente altså at det er bra at unge i dag kan bo sammen før de gifter seg og det er jo bra... men da burde man være minst like sikker før man setter barn til verden også.

Jeg er jo enig i det. Barn er en livsvarig forpliktelse, mens et ekteskap kan brytes. Likevel så er det bedre å sette det barnet til verden, enn å abortere det bort. Iallfall om man har mulighet til å være en god forelder og gi omsorg fysisk og psykisk. Adopsjon er også mulig selvsagt. Likevel har verden forandret seg enormt de siste 40-50 årene. Det å være født utenfor ekteskap er ikke noen skam mer (i Norge) og kvinner er ikke så avhengig av å gifte seg slik at hun har en mann som kan forsørge henne. Det er jo det ekteskapet egentlig var. Det er ikke tabu å være ærlig om at man ønsker seg et barn mer enn man ønsker seg en partner.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte det samme. Gifte meg først, så få barn. Jeg giftet meg da jeg var 21, og fikk barn like etterpå. Lite visste jeg om at min mann viste seg å være en drittsekk. Så nå er jeg skilt, før jeg fylte 30. Jeg har en ny samboer. Han har også barn. Han vil gjerne gifte seg, men jeg er ikke klar for det enda. Ekteskapet skal jo vare, og det siste jeg vil er å skille meg to ganger. For meg er ekteskap forbundet med utroskap og redsel. Sist gang var det som å trykke på en knapp da ringen kom på, mannen forandret seg over natta og jeg var fanget. Jeg vil for alt i verden ikke oppleve det en gang til.

Når jeg blir klar en gang og gifter meg, håper jeg at ingen i bryllupet tenker som deg, ts. Vi vil ha barna våre der, og vil i dine øyne ha et unødvendig bryllup mellom "for gamle" mennesker. For meg vil det være en utrolig viktig dag der jeg tør å leve igjen og tør å stole på mannen jeg elsker.

Livet blir ofte ikke slik man tror.

Anonymous poster hash: 36ec7...93b

[Gjest Artistina]

Jeg er jo enig i det. Barn er en livsvarig forpliktelse, mens et ekteskap kan brytes. Likevel så er det bedre å sette det barnet til verden, enn å abortere det bort. Iallfall om man har mulighet til å være en god forelder og gi omsorg fysisk og psykisk. Adopsjon er også mulig selvsagt. Likevel har verden forandret seg enormt de siste 40-50 årene. Det å være født utenfor ekteskap er ikke noen skam mer (i Norge) og kvinner er ikke så avhengig av å gifte seg slik at hun har en mann som kan forsørge henne. Det er jo det ekteskapet egentlig var. Det er ikke tabu å være ærlig om at man ønsker seg et barn mer enn man ønsker seg en partner.

Jeg håper det er tabu å finne seg en mann kun i den hensikten å få et barn. Det eneste som ikke bør være tabu da er å bruke en sæd-donor.

[Leini]

Jeg håper det er tabu å finne seg en mann kun i den hensikten å få et barn. Det eneste som ikke bør være tabu da er å bruke en sæd-donor.

Var den veien der jeg tenkte, ja. Men det er faktisk altfor mange som har ONS i håp om bonus..

[Jolene]

Ekteskapet danner en bedre ramme for fremtidige barn, bla det med arv. Å ville ha skikkelig rammer FØR man får barn ser jeg ikke på som gammeldags. Vil man ikke binde seg i ekteskapet, hvordan kan man da binde seg når et barn kommer til verden? Det handler om stabilitet, ikke evnen til å knulle på seg en unge. Å legge seg på rygg med spredte ben er ikke vanskelig, tross alt.

[Gjest Eurodice]

Er det bare meg eller mister bryllupet litt av sjarmen når brudeparet har vært sammen i mange år og attpåtil har barn sammen? Eller..hvorfor så stor ståhei når de allerede har alt bortsett fra ekteskapet?

Skjønner ikke at det skal være så stort at noen som har barn sammen skal gifte seg. Det skulle bare mangle, spør du meg. Folk gratulerer i hytt og pine og ser på det som en overraskelse at folk skal gifte seg etter alt det der...skjønner ikke greia.

Anonymous poster hash: e4a66...ec7

For ikke så altfor lenge siden var det vanlige at man hadde "fast følge", det er vel det som i våre dager kalles å være eksklusive. Så fulgte forlovelse, som var noe mer forpliktende og for å vise omverdenen at man var et par, så etter en tid bryllup, deretter barn. Nå er rekkefølgen annerledes. Først samboerskap, så barn, deretter stor ståhei med frieri, ned på kne med røde roser og gullring (eller andre metaller) med edle stener, og til slutt bryllup til svimlende beløp og innkjøp av mye unødvendig dilldall.

Endret 15. juni 2014 av Arabella

[AnonymBruker]

Folk må gjøre som de vil for meg, selvsagt - men dette er et internettforum som er til for diskusjoner.

Jeg må innrømme at jeg synes det er litt komisk når voksne kvinner - som har vært samboere i årevis - velger kirkebryllup og får faren til å følge seg til alters .. hvor han "overleverer" henne til mannen. Og enda morsommere er det jo når de har et par barn også ..

.. og jeg synes også det er litt komisk når man har hatt stort kirkebryllup en gang - så blir man skilt og så ... noen år senere velger man et like stort kirkebryllup og hvit kjole igjen .. og faren som følger opp alteret en gang til

Slike bryllup passet bedre for mine foreldre som giftet seg unge .. og giftet seg for å holde sammen resten av livet. Så kom barna på løpende bånd etter bryllupet.

Haha. Ikke sant. Akkurat det jeg mener. Ts

Anonymous poster hash: e4a66...ec7

[*Frida*]

Me skal gifte oss no, med 3 planlagte barn. Har aldri tenkt tanken på at det er et tullete eller unødvendig bryllup. Me hhar vore ilag i 8 år, budd ilag i 7. Barn er ein langt større forpliktelse enn ekteskap, og på grunn av alder og andre ting valgte me barn først, og bryllup først no.

Og nei, min far skal ikkje følge meg til alteret, den veien klarer eg å gå sjølv. Men kvit kjole skal eg ha, eg ser ikkje på det som hyklersk eller falskt. Både mi mor og fleire kollegaer har hatt (haste-)bryllup pga baby på vei (i 60-80-åra), og alle har hatt kvit kjole.

[Chanchan]

Jeg bryr meg ikke om hva slags rekkefølge andre ønsker å gjøre det i, men jeg er enig i at det ikke blir like "stort" når man allerede er etablert. For meg har ekteskap alltid representert starten på at man etablerer seg og starter familie, og jeg vil nok prøve å gjøre det i den rekkefølgen når min tid kommer. Men andre folk får gjøre som de vil så lenge det gjør dem lykkelige!

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener og jeg tenker det motsatte. At man først bør være gift og ha det bra i ekteskapet og så få barn.

Anonymous poster hash: e4a66...ec7

Det er vår filosofi også. Føler at det å få barn et er mye større skritt å ta enn det å gifte seg.

Anonymous poster hash: 3d285...01c

[AnonymBruker]

Det med rekkefølgen er ikke alltid så enkelt som enkelte ønsker å framstille det som.

Jeg skulle gjerne giftet meg før jeg fikk barn, men først må man finne den rette mannen (da var jeg passert 30), finne ut om vi passet sammen og om vi hadde felles mål, holdninger osv, (tok et års tid) og da synes jeg faktisk at jeg begynte å bli så gammel at jeg ikke ville rekke å få de barna jeg ønsker meg før jeg er blitt "for gammel" (og jeg ville ikke være gravid når jeg gifter meg).

Ergo så ble det barn før giftermål. Jeg mener at forpliktelsen er mye sterkere med å få barn enn om man gifter seg, så for vår del så var det "for alltid" når vi bestemte oss for å begynne med prøving. Så feirer vi vår kjærlighet med bryllup og barn og kirke og fest om et år eller to når jeg er ferdig med amming.

Anonymous poster hash: c9ae8...dc3

[AnonymBruker]

men hva hvis man ønsker seg barn, også gifter man seg først. så finner man ut at man ikke kan få barn? Er det da like "teit" å prøve å få barn først?

Anonymous poster hash: 0b3f4...20e

[HoppsyDaisy]

Jeg trodde ekteskap handler om to som ønsker å dele livet sammen. Og å feire kjærligheten.

Hvilke rammer som er rundt har vel ingen betydning?

[Gjest Artistina]

Jeg trodde ekteskap handler om to som ønsker å dele livet sammen. Og å feire kjærligheten.

Hvilke rammer som er rundt har vel ingen betydning?

Joda, kjærlighet er vel å bra, men litt snodig i mine øyne å feire at man ønsker å dele livet sammen etter å ha bodd sammen i flere år.

[HoppsyDaisy]

Joda, kjærlighet er vel å bra, men litt snodig i mine øyne å feire at man ønsker å dele livet sammen etter å ha bodd sammen i flere år.

Jeg syns at folk må få lov til å gjøre som de vil. Noen bruker 300 000 kr på et bryllup. Andre bruker 5000 kr. Noen gifter seg unge, mens andre er eldre. Og noen t.o.m gamle. Det kan også skje ting i livet, som gjør at bryllup må utsettes.

I dag er det ikke synd å leve sammen "bare" som samboere. Ting forandrer seg. Verden går fremover. Jeg syns det er litt trist at noen skal mene så mye om alle andre. Kanskje de heller burde passe sine egne saker?

[Gjest Artistina]

Jeg syns at folk må få lov til å gjøre som de vil. Noen bruker 300 000 kr på et bryllup. Andre bruker 5000 kr. Noen gifter seg unge, mens andre er eldre. Og noen t.o.m gamle. Det kan også skje ting i livet, som gjør at bryllup må utsettes.

I dag er det ikke synd å leve sammen "bare" som samboere. Ting forandrer seg. Verden går fremover. Jeg syns det er litt trist at noen skal mene så mye om alle andre. Kanskje de heller burde passe sine egne saker?

Selvsagt skal alle gjøre som de selv ønsker - men det er fullt lovlig å si at man synes noe ser snodig ut.

Hadde det vært i dag så hadde jeg neppe giftet meg i det hele tatt .. da jeg ser på mine samboende venninners forhold som like stødige og langvarige som mitt gifte samliv.