Dere innadvendte, blir dere misforstått?

[AnonymBruker]

Jeg er introvert/sjenert og jeg blir alltid mislikt av de fleste folk jeg ikke kjenner eller nye folk jeg møter. Jeg skjønner ikke hvorfor og hva jeg gjør galt? På nye arbeidsplasser blir jeg også alltid mislikt av en eller flere selv om jeg føler jeg står på og gjør en god jobb. Jeg mistet til og med en jobb jeg hadde hatt et år pga en kollega ikke likte meg.

Jeg skjønner virkelig ikke hva jeg gjør galt? Er det fordi jeg blir misforstått siden jeg er så innadvendt?

Blir utrolig lei meg og gruer meg til jeg skal ut i arbeidslivet igjen...

Anonymous poster hash: 0e9df...da9

[Gjest Juggler]

Først og fremst, det å være introvert er ikke det samme som sjenert. Jeg er introvert, men ikke sjenert. De som er ekstroverte kan også være sjenerte. Så spørsmålet er om du er sjenert eller introvert?

Mitt inntrykk er at en del ekstroverte tolker introverte som arrogante.

[Gjest Blomsterert]

Du kan kanskje virke overlegen?

Var slik da jeg var yngre,og fikk stemplet"overlegen".

Smil! Et smil gjør mer godt enn tusen ord. Ser ikke helt rettferdig ut dette!Men jobb litt med å virke hyggelig. Har så mye å si! Et smil holder. Stå på og masse lykke til!

[KaDust]

Jeg er veldig sjenert og har fått høre at grunnen til at mange ikke liker meg, er fordi jeg virker veldig arrogant. De har oppfattet meg som arrogant fordi jeg ikke har snakket med dem, og de har da trodd at jeg ikke har snakket med dem fordi jeg mente de ikke var bra nok eller noe sånt. Kanskje det er samma greia med deg?

[Gjest Trollkarlen]

Sjenerte pene kvinner blir ofte tolket som overlegen og arrogant.

[AnonymBruker]

Først og fremst, det å være introvert er ikke det samme som sjenert. Jeg er introvert, men ikke sjenert. De som er ekstroverte kan også være sjenerte. Så spørsmålet er om du er sjenert eller introvert?

Mitt inntrykk er at en del ekstroverte tolker introverte som arrogante.

Jeg er begge deler. Ikke super sjenert, men jeg synes det er veldig ubehagelig å snakke med folk jeg ikke kjenner godt. Vet ikke hva jeg skal snakke om og jeg merker at folk er ubekvemte når de snakker med meg. Det gjør jo saken enda verre.

Anonymous poster hash: 0e9df...da9

[Veggdyret]

Jeg er sjenert og introvert og har aldri hatt problemer med at jeg blir mislikt. Jeg får ikke venner heller, men får alltid høre av kollegaer og sjefer at at jeg er så flink, hyggelig, etc. Smiler og hilser og hjelper folk om de ber om hjelp, selv om jeg sitter alene i lunsjen og ikke er med på jobbfester. Men så er jeg ikke pen, så mulig at pene jenter som oppfører seg slik blir sett på som overlegne...

[Guadaloupe]

JA, jeg blir ofte misforstått! Jeg er utrolig sjenert og har vansker for å bli kjent med nye folk. Jeg svarer da når folk spør meg om meg selv, men jeg aner liksom ikke hva man skal si tilbake, så jeg blir oppfattet som uinteressert. Dette har skjedd på nye arbeidsplasser og i praksis som sykepleierstudent. Jeg er så sjenert og i tillegg veit jeg ikke hva jeg kan si tilbake for at jeg skal vise at jeg er interessert, for jeg er det! Jeg tør liksom ikke og veit ikke hva jeg skal si. Det er utrolig plagsomt og sårt ettersom jeg har et ønske om å bli kjent med folk. Jeg må bare legge vekt på at jeg ikke er sjenert og tilbaketrukket når jeg er med pasienter, det kanskje fordi jeg er trygg i min rolle som sykepleierstudent når jeg har på meg uniformen, og fordi jeg bruker samtalen for å finne ut mer om pasienten som er nødvendig for å gi riktig pleie ol.

[AnonymBruker]

Som nevnt over er det forskjell på sjenert og introvert. Men noen er selvsagt begge deler.

Jeg var sjenert som yngre, jeg er vel fortsatt reservert og privat men jeg er ikke usikker i sosiale sammenhenger eller redd for å prate med folk.

Jeg er simpelthen glad i eget selskap og når jeg skal få ting gjort, studere eller jobbe er jeg avhengig av alenetid. Mens "ekstroverte" får energi av selskap trenger jeg oppladning etter mye sosialt. Hvis jeg f.eks. har hatt lunch eller avtaler med folk på dagtid vil jeg helst ha alenetid på kvelden.

Jeg har nå hatt en jobb der jeg er rundt masse folk hele dagen og hun jeg bor med er veldig selskapssyk type og det er blitt et mareritt. Hun oppforer seg om om det er noe galt med meg når jeg vil trekke meg unna og jeg må nesten bare kutte henne helt ut.

Det handler ikke bare om preferanser, men hvordan man er mest produktiv.

Se TED talken til Susan Cain, evt. kjop boken også. Hun snakker mye om dette og hvordan det er uheldig at folk tvinges til utadvendthet konsekvent gjennom skole og jobb når de i realiteten ville jobbet mer effektivt hvis de fikk holde seg for seg selv av og til.

Og når det gjelder trenden om gruppearbeid - stopp galskapen! Av og til, greit. Men i disse dager får du rett og slett ikke lov til å skrive en eneste oppgave på egen hånd.

Anonymous poster hash: 539f4...60c

[netpuppy]

Jeg er ekstrovert, men sjenert. Jeg har problemer med å starte en samtale med noen jeg ikke kjenner og får helt angst av å skulle være et sted med mange ukjente mennesker som jeg må/bør forholde meg til. Dette fører ofte til at jeg lukker meg helt og jeg har fått vite av flere at de trodde jeg var arrogant, uinteressert og kald før de ble kjent med meg. Kanskje det er noe av det samme med deg?

Forøvrig er samboeren min en utadvendt og imøtekommende introvert, så det og sjenerthet henger ikke nødvendigvis sammen.

[netpuppy]

*snip*

Det handler ikke bare om preferanser, men hvordan man er mest produktiv.

Se TED talken til Susan Cain, evt. kjop boken også. Hun snakker mye om dette og hvordan det er uheldig at folk tvinges til utadvendthet konsekvent gjennom skole og jobb når de i realiteten ville jobbet mer effektivt hvis de fikk holde seg for seg selv av og til.

Og når det gjelder trenden om gruppearbeid - stopp galskapen! Av og til, greit. Men i disse dager får du rett og slett ikke lov til å skrive en eneste oppgave på egen hånd.

Anonymous poster hash: 539f4...60c

SÅ enig!

[AnonymBruker]

Når det gjelder utseende, ja det stemmer at man blir oppfattet annerledes. Dersom du er pen, eller har en flott kropp, eller har foreldre med mye penger eller endel fine antrekk, vil du ikke "forsvinne i mengden". Dvs. at selv du ellers kunne blitt stemplet som sjenert eller en grå mus vil du heller bli sett på som frekk, arrogant eller folk vil lure "hva er det med henne egentlig?"/

Jeg tror det er relatert til at noen setter likhetstegn mellom utseende, penger el.l. og selvsikkerhet og utadvendthet. Det er litt medias feil også, med den stereotypiske "poppis" jenta som er tynn, pen, selvsikker og utadvendt. Man kan lett tillegge andre egenskaper basert på fordommer eller stereotyper så man antar at "hun pene holder seg for god for meg".

Anonymous poster hash: 539f4...60c

[Gjest Juggler]

Jeg er begge deler. Ikke super sjenert, men jeg synes det er veldig ubehagelig å snakke med folk jeg ikke kjenner godt. Vet ikke hva jeg skal snakke om og jeg merker at folk er ubekvemte når de snakker med meg. Det gjør jo saken enda verre.

Anonymous poster hash: 0e9df...da9

Er ikke lett å være sjenert. Man blir så bevisst på hvordan man framstår. Man stiller spørsmål ved det man sier og gjør.

Men det å prøve å smile mer er et godt tips. Prøv å bli litt bevisst på/sette deg inn i kroppsspråk også. Ellers, still spørsmål om de du snakker med. Folk elsker å prate om seg selv. Det gjør også at du fortere blir godt likt. Siden du er introvert, kan det hende slikt small talk framstår som kjedelig, men gjør det likevel. Etter hvert vil det bli mer naturlig.

[AnonymBruker]

Veldig vanlig om man er stille og sjenert, ja, dessverre!

Anonymous poster hash: b57a9...321

[Anglofil]

Jo, det kan nok hende jeg blir litt misforstått. Spesielt ift mennesker jeg ikke kjenner så godt. Har ikke noe problem med jobb eller studier, men folk som ikke kjenner meg tror nok jeg kanskje er sur eller lignende fordi jeg ikke er så glad i small-talk med folk jeg ikke kjenner. Det tar litt tid før jeg varmer opp.

Mvh Yvonne

[Gjest Gaea]

Jeg blir nok ofte oppfattet som kjedelig og/eller uinteressert. Ingen har sagt det direkte, men jeg forstår jo at jeg kan virke slik selv. Tror det er få som ikke liker meg, men blir ikke godt kjent med mange heller.

[Mango]

Jeg er veldig sjenert og har fått høre at grunnen til at mange ikke liker meg, er fordi jeg virker veldig arrogant. De har oppfattet meg som arrogant fordi jeg ikke har snakket med dem, og de har da trodd at jeg ikke har snakket med dem fordi jeg mente de ikke var bra nok eller noe sånt. Kanskje det er samma greia med deg?

Sånn var jeg også før, veldig ofte etter at jeg har blitt kjent med jenter så fikk jeg høre "Veit du hva, når jeg først møtte deg trodde jeg du var skikkelig bitch, men du er jo kjempe grei".

Det var ikke gøy å høre det, men man blir vel fort oppfatta sånn når man er tilbaketrukken i starten.

Ts: Jobb med deg selv, smil og vær imøtekommende. Vær interessert i de du jobber og omgås med, så er det utrolig hvilken forskjell det utgjør. Virker ihvertfall veldig bra for meg, man må tørre å utfordre seg selv

[Snikk]

Jeg er introvert, men ikke sjenert. Har det veldig gøy på for eksempel jobbsamlinger, men får alltid den der "hvem er det som drar hjem SÅ tidlig a?" når jeg vil hjem fra middager osv kl 21.

Men da bare orker jeg ikke mer, selv om det har vært veldig koselig, og satser som regel på å være mye alene dagen etter hvis det er helg.

[Duckie]

Jeg har ei venninne som er veldig sjenert. Problemet hennes er at hun ser skikkelig sur og overlegen ut, selv om hun ikke er det. Hun er klar over det selv også, og prøver å jobbe med seg selv. Som andre har nevnt over, så lenge du smiler og ser blid ut, burde det ikke være så stort problem å være innadvendt. Men at du skal ha måttet slutte i en jobb fordi en kollega ikke likte deg, det høres jo drøyt ut... Må jo ha vært noe mer bak enn at du bare er innadvendt der?

[AnonymBruker]

Er ikke lett å være sjenert. Man blir så bevisst på hvordan man framstår. Man stiller spørsmål ved det man sier og gjør.

Men det å prøve å smile mer er et godt tips. Prøv å bli litt bevisst på/sette deg inn i kroppsspråk også. Ellers, still spørsmål om de du snakker med. Folk elsker å prate om seg selv. Det gjør også at du fortere blir godt likt. Siden du er introvert, kan det hende slikt small talk framstår som kjedelig, men gjør det likevel. Etter hvert vil det bli mer naturlig.

Det er også veldig viktig å i hvert fall noen gode venner man er komfortabel rundt.

Jeg hadde en venninne som var forferderlig ift. ting hun sa/gjorde for at jeg skulle bli ukomfortabel. Flere av hennes mannlige venner var litt interessert i meg, og hun begynte å introdusere meg overfor dem ved å si at jeg var sjenert. Et par ganger protesterte noen, "hun er da vel ikke så sjenert?" og det ble jeg veldig glad for. Men mange ganger kritiserte hun kroppspråket mitt, sa at jeg ikke danset bra, eller bare ropte ut "du er så sjeneeert!". Dersom man er litt usikker er det ingenting verre enn at det blir poengtert.

Jeg var virkelig ikke så sjenert, jeg brukte bare litt lenger tid på å bli kjent med folk, men var vnellig og godt likt. Det var rett og slett en hersketeknikk fordi hun ikke ville at gutter skulle bli interessert i meg.

Selvsagt er hun ikke lenger en venninne. Men noen er dessverre slik.

Anonymous poster hash: 539f4...60c