Jeg har et overdrevent og intenst behov for nærhet og bekreftelser

[AnonymBruker]

Får jeg ikke det kan jeg bli sint og kontrollerende. Dette er kjempeslitsomt å avstå fra. Det gjør vondt langt inn i sjela. Jeg får en så heftig trang til å bli begjært at jeg har vært i flere forhold hvor sexen har vært fryktelig, men så lenge jeg hadde makt, så var den rusen nok.

Jeg har nå hatt et av mine lengste forhold (2 år) uten å være utro med å flørte og vise meg tilgjengelig for andre menn.

Føler meg helt abstinent og jeg er sikker på at denne følelsen av å være abstinens på sex og begjær er like ille som rusmidler.

Måtte bare få det ut. For dette handler ikke om min samboer, og han skal få slippe å få all driten min..

Anonymous poster hash: c4122...0f4

[AnonymBruker]

Hva betegner du som overdrevent da(som skiller det fra et normalt behov)?

Det er vel bra at du har hatt mer balanse de siste 2 årene - og jeg regner med du har gått i terapi for dette for å forstå hvorfor det er slik og hvordan du kan endre det til å bli mer balansert?

Behov for nærhet og bekreftelse er helt normalt, men det er noe med å finne en balanse så det ikke blir destruktivt.

Anonymous poster hash: d171c...548

[AnonymBruker]

Hva betegner du som overdrevent da(som skiller det fra et normalt behov)?

Det er vel bra at du har hatt mer balanse de siste 2 årene - og jeg regner med du har gått i terapi for dette for å forstå hvorfor det er slik og hvordan du kan endre det til å bli mer balansert?

Behov for nærhet og bekreftelse er helt normalt, men det er noe med å finne en balanse så det ikke blir destruktivt.

Anonymous poster hash: d171c...548

Det jeg får ubalanse i er at jeg ikke føler meg hel om ikke mannen jeg er sammen med alltid har lyst på meg.

Det har alltid vært avgjørende for meg for hvordan resten av dagen utspiller seg. At jeg er meg er liksom ikke nok.

Dette sliter veldig. Og noen ganger går det over i sinne og frustrasjon som kan gå utover de rundt meg..

Ts

Anonymous poster hash: c4122...0f4

[AnonymBruker]

Nøst tilbake. Hva er det situasjonene minner deg om, som gjør at du reagerer så sterkt?

Var det ikke sånn da du var liten, at du følte deg trygg og ønsket?

Anonymous poster hash: ab26a...a23

[AnonymBruker]

Nøst tilbake. Hva er det situasjonene minner deg om, som gjør at du reagerer så sterkt?

Var det ikke sånn da du var liten, at du følte deg trygg og ønsket?

Anonymous poster hash: ab26a...a23

Var dessverre verken trygg eller ønsket. Var en kasteball blandt voksne som alle syns jeg var en "jobb"

Så mye av de gamle følelsene jobber hardt mot meg. Aller helst vil jeg jo ikke være blandt folk, men i det store og hele så vet jeg hvordan det hadde endt til slutt..

Ts

Anonymous poster hash: c4122...0f4

[Gjest Blomsterert]

Det jeg får ubalanse i er at jeg ikke føler meg hel om ikke mannen jeg er sammen med alltid har lyst på meg.

Det har alltid vært avgjørende for meg for hvordan resten av dagen utspiller seg. At jeg er meg er liksom ikke nok.

Dette sliter veldig. Og noen ganger går det over i sinne og frustrasjon som kan gå utover de rundt meg..

Ts

Anonymous poster hash: c4122...0f4

Unnskyld at jeg spør,men har du vært seksuelt misbruk?

[AnonymBruker]

Unnskyld at jeg spør,men har du vært seksuelt misbruk?

Jeg forsto tidlig at jeg kunne bruke kroppen min for å få oppmerksomhet. Jeg var tidlig ute og fant tidlig "trøst" i 30 år eldre menn. Jeg hadde aldri den grensa med kroppen min. Den var (er) liksom bare der.

Ts

Anonymous poster hash: c4122...0f4

[AnonymBruker]

Jo takk, var sammen med noen som var som deg TS. Det endte med at hun var utro. Utrolig skuffende at man kan dele livet sitt med noen for så å lyge bak ryggen. Har aldri forstått hvorfor dere gjør det. Er det verdt det? Må vel være noe fra barndommen.

Anonymous poster hash: fd4ae...804

[Gjest brutal_mann]

Det er tydelig at du har dine traumer TS. spørsmålet er om du har snakket med din samboer om dette? er han klar over dine demoner? Nå ville jeg ikke lagt det frem som at du har lyst på alle, eller har et ekstremt behov for å bli begjært. Men jeg ville nok satt ord på de vonde opplevelsene fra barndommen. Du har nok heller ikke annet valg enn å gå i terapi for å komme videre i livet ditt. Din samboer kan nok, om han er den rette personen, hjelpe deg langt på vei, men helt i mål vil nok kreve en tredje person.

Hvis du ikke er fornøyd med den første psykologen, så vær ærlig om det og se om du finner en psykolog du får bedre kjemi med. Bare ha i bakhodet at hele prosessen vil være smertefull, og det kan du ikke klandre en eventuell psykolog for.

[AnonymBruker]

Det er tydelig at du har dine traumer TS. spørsmålet er om du har snakket med din samboer om dette? er han klar over dine demoner? Nå ville jeg ikke lagt det frem som at du har lyst på alle, eller har et ekstremt behov for å bli begjært. Men jeg ville nok satt ord på de vonde opplevelsene fra barndommen. Du har nok heller ikke annet valg enn å gå i terapi for å komme videre i livet ditt. Din samboer kan nok, om han er den rette personen, hjelpe deg langt på vei, men helt i mål vil nok kreve en tredje person.

Hvis du ikke er fornøyd med den første psykologen, så vær ærlig om det og se om du finner en psykolog du får bedre kjemi med. Bare ha i bakhodet at hele prosessen vil være smertefull, og det kan du ikke klandre en eventuell psykolog for.

Jeg går i terapi, og det er utrolig smertefullt. Noe som resulterer i noen helsikes daler jeg går nedi i perioder. Mange hendelser jeg har fortrengt, og flere episoder jeg har innbilt meg var frivillig og at alt har vært greit. Sannheten er jo at jeg ikke har vært til stede i kroppen min på 20 år. Så det å ta den tilbake gjør vondt. Den er full av skam og bitterhet.

Får daglig tanker om å rømme

At det er løsningen.

Kjenner jeg ikke har utviklet noe særlig empati og klarer ikke møte mennesker rundt meg når de har det vondt, eller viser at de er glad i meg.

Lurer jo på om jeg bare er såpass skada at jeg burde være alene. For jeg er typen som bare tar energi, og krever og krever. Det ønsker jeg ikke.

Det gjør jævlig vondt for å si det sånn. Iallfall å vite at jeg har vært alene om det siden jeg var ei veldig lita jente. Så å gå inn i det skaper bare en veldig heftig storm..

Takk for støttende ord alle sammen!

Ts

Anonymous poster hash: c4122...0f4

[AnonymBruker]

Jo takk, var sammen med noen som var som deg TS. Det endte med at hun var utro. Utrolig skuffende at man kan dele livet sitt med noen for så å lyge bak ryggen. Har aldri forstått hvorfor dere gjør det. Er det verdt det? Må vel være noe fra barndommen.

Anonymous poster hash: fd4ae...804

Ja, det er helt klart noen grunnleggende behov som aldri ble dekket. Ikke i mitt tilfelle iallfall. Jeg har brukt mange mennesker, og når noen viser følelser er jeg sikker på at de bare lyver og spiller skuespill.

Eksen din har nok mye å jobbe med. Dumt at det gikk ut over deg :/

Jeg kan feks kjenne at jeg blir sint pga det du skriver. Tenke at du har bare brukt henne,og at du bare sutrer. Intellektuelt så vet jeg at du sitter igjen såret og i uvisshet om hvorfor hun gjorde dette mot deg.

Jeg håper du har kommet deg videre og ser at hennes svik ikke handler om deg, men om noe i henne som hun kanskje ikke vet hvordan hun skal takle.

Ts

Anonymous poster hash: c4122...0f4