Å være sammen med en som jobber i utlandet

[AnonymBruker]

Har nylig blitt sammen med en som har begynt i ny jobb i utlandet, han jobber fire uker der og er fire uker hjemme. Tidsforskjellen er sju timer, så det er naturlig nok vanskelig å få snakket mye sammen. Men jeg synes det er så vanskelig å plutselig knapt høre noe fra ham. Jeg forventet vel mer kontakt enn det har vært. Det skal ikke mye til for at jeg synes det går greit mellom oss, men det virker det ikke som om han skjønner. Jeg blir for eksempel glad hvis han sier god natt eller spør hvordan det har gått på min jobb, som jeg også er ny i.

Han er veldig vant til å jobbe borte fra familie osv., jobbet bl.a. i nordsjøen i flere år tidligere. Men jeg skulle ønske han for eksempel skrev god natt til meg, og fikk skvist inn noen minutter hver dag til å snakke med meg på Skype. Jeg vil føle meg verdsatt rett og slett. Han er typisk "mann", så han er ikke den som sitter og skriver lange avhandlinger om hvor mye han savner meg osv. Men skulle bare ønske litt mer, slik at jeg sitter med den gode følelsen av at alt kommer til å gå bra selv om han jobber så langt unna. Han sier at han er glad i meg og savner meg, noe jeg vet. Men det er liksom ikke nok når han aldri riktig har tid til meg.

Noen andre med erfaringer fra "slike forhold"?

Anonymous poster hash: 8f22f...f3c

[AnonymBruker]

Du må nesten akseptere at dette enten er noe som er greit for deg eller ikke. Om han så skriver god natt så er det jo veldig begrenset med tid mellom dere og slike forhold fungerer kun for noen få.

Jeg hadde et åpent forhold i en slik situasjon som var greit en periode (og utifra hvor mange kvinner jeg kjenner i avstandsforhold med single menn er det egentlig et bedre svar at alt er "out in the open"..)

Uansett hvor glad man er i noen og stoler på dem er jo også slike situasjoner utroskap galore. Det er for mye alenetid, for lite sex, for mange muligheter og ingen sjanse for å bli tatt. Jeg kjenner ingen menn i den situasjonen som holder seg til en kvinne, dog jeg kjenner noen som har en felles "forståelse" der det omtrent er don't ask don't tell.

Anonymous poster hash: 5cb19...108

[AnonymBruker]

Hva med å si i fra til han om hvordan du vil ha det? F.eks. "jeg skulle ønsket du kunne bruke litt mer tid på meg", "jeg blir så trist når jeg hører så lite fra deg" eller "du gjør meg så glad når du tar kontakt." Jeg har vært i et avstandsforhold i nesten 3 år, og av erfaring så hjelper det ganske mye å si i fra.

Anonymous poster hash: 0c763...b34

[AnonymBruker]

Jeg har på en måte erfaring, men ikke på samme måte. Min eks, bodde i utlandet, og jobbet i Norge. Og vi var kjærester her. Fant ut at han hadde kone og barn i hjemlandet, mens han lagde barn med meg her i Norge. så ikke så veldig positive erfaring mao

Anonymous poster hash: 0c70c...70f