helsesøster får meg til å føle meg som en dårlig mor. Har hun rett?

[AnonymBruker]

Beklager at det er litt rotete, men jeg er så frustrert.

etter hvert besøk hos helsesøster føler jeg meg som en dårlig mor. Jeg kommer ut med en følelse av utilstrekkelighet og er faktisk redd for at hun tror jeg ikke er egnet som mor.

I begynnelsen var vi ofte der, for jeg hadde problemer med ammingen, og hun hjalp IKKE, hun så på fra avstand og sa "det så bra ut" èn gang, men fremdeles mente hun jeg måtte komme engang i uka.

Der og da var jeg glad for det, det ga meg en trygghet å veie regelmessig, men hjelp til amming (stillinger), eller oppmuntring, fikk jeg ikke, selv om jeg spurte konkret om det.

Dette var var fra ca 0-2 mnd.

Jeg var ærlig, jeg sa jeg var både trøtt og sliten, og at det var slitsomt å ikke kunne komme seg noe sted, for jeg klarte ikke å amme uten hjelpemidler som det var masete å dra med seg (og midt på vinteren).

Allerede da begynte hintene, hun spurte rett ut om jeg var deprimert, jeg ble overrasket av spørsmålet, sa nei, tenkte igjennom det og fremholdt det to uker senere på neste "kontroll". Jeg var nok kanskje litt nedfor, jeg var veldig fortvilet over ammingen og å måtte gi MME, og følte at jeg ikke var til noe nytte, og hvem som helst kunne gi han mat, og han likte alle andre enn meg, som bare hadde pupper som ikke fungerte.

Etterhvert som ammingen kom seg, hadde jeg ikke behov for så hypping "oppfølging", og takket nei til en tydlig misfornøyd HS, og nå går vi kun på de sjekkene vi må. Dersom det er noe "utenom" med barnet, går vi til legen. Barnet har vært helt friskt og følger kurvene. Høyde/lengde og hodeomkrets.

Vi har hatt problemer med søvnen tidlig, også da, ungen hadde 6mnd kollik, gradvis fra 6mnd avtok gråtingen, og det ble MYE mindre slitsomt, men fremdeles frustrerende med leggingen.

Dette har jeg også fortalt HS, vi sliter med søvn, kan du hjelpe?

Hennes hjelp er å si at vi må bestille time hos PPU via fastlegen. Dette har hun nå gjentatt 3 ganger, og hun mener vi ikke kommuniserer bra nok med barnet vårt, at det er der det ligger.

Barnet slutter umiddelbart å gråte når jeg tar han opp, uansett hva det er, om han har slått seg eller om det er oppmerksomhet, han har masse leker, og vi triller ball, leker borte-bø, rare grimaser, går rundt i huset og ser på ting. Vi er ute på butikk, i bil, vi har vært på to flyturer, vi besøker familie og venner, og får besøk.

Så vi sitter jo ikke hjemme og er sur på barnet for at han ikke sover. Vi er mest hjemme, og bruker mye tid på å forsøke å få han til å sove, da det er til hans eget beste.

Men når jeg forteller om situasjoen til helsesøster, så blir jeg revet med og "oppgitt" i stemmen... Det hang hun seg opp i, at jeg var så frustrert.

Sist var hun tydelig sur, og sa at hun alt hadde fortalt ALT HUN VISSTE til oss, så hun hadde ikke flere råd å komme med.

Dette er alt hun vet:

Gå tur med barnet (han sovner innimellom, somregel ligger han bare der og gråter (og da ligger han plutselig ikke der lenger, men er i armene til mor eller far))

Stryk og snakk rolig til barnet (hva tror hun jeg gjør, hyler og slår? ... jeg tror hun tror det)

og når han var mindre hadde hun ett "triks", som jeg aldri brukte, for jeg syns det var litt voldsomt, men hun pakket barnet inn i dyna som en liten wrap, hodet stakk ut, også rullet hun dynebylten frem og tilbake til den holdt kjeft.

Ved sist besøk spurte hun også litt om hva han spiser, og jeg sa som sant var, han får mest bryst, men han smaker på andre ting. Hun spurte hva, og jeg sa det jeg kom på banan, advocado, pære, eple, svisker, aprikos, gulrot, potet.. og litt forskjellig han har fått smake på.

Vi prøver å ikke gi han så mye grøt/korn, for da opplever vi et barn med mye vondt og søvnløse netter, dette sa vi, og hun syns det var helt hårreisende. Og at barnet MÅTTE SPISE, jeg prøvde å fortelle henne at han spiser med glede, og at jeg ikke akter å ta i fra han den matgleden han har ved å tvinge i han mat vi vet han reagerer på.

Hun har også på tidligere besøk ment at vi skal begynne med grøt, hun ville blande grøt i melka ved ca 4 mnd.

Jeg nevnte også at han var VELDIG mammadalt, og at det var slitsomt, og da sa hun igjen at jeg ikke klarte å lese barnet mitt... (hvorfor kunne hun ikke si at ved ca 10 mnd er det vanlig med seperasjonsangst?)

Ved sist besøk ønsket hun også at jeg skulle komme igjen for "oppfølging" om en uke. Jeg sa nei, vi sees på ettårskontrollen.

Anonymous poster hash: 2e4a0...83a

[AnonymBruker]

Men har dere dratt til PPU? Hvis dere fortsatt sliter og hun har anbefalt det tre ganger uten at dere drar forstår jeg jo at hun er oppgitt. Hun refererer dere jo videre fordi hun mener hun har gitt rådene hun kan gi.

Anonymous poster hash: c92bf...49c

[AnonymBruker]

Tror også at barnet kan være sultent, eller? Min sønn på 7mnd har 2 flaske måltider, 2 grøt måltider og et middagsmåltid per dag. Kan ikke tro at en baby på 10 mnd blir mett på bare morsmelk og litt smaking på forskjelling mat... Mye annet enn grøt som kan gis:)

Anonymous poster hash: 9a94d...a5e

[AnonymBruker]

han får fruktposer, grønnsaksmos, og spiser litt grøt og brødskiver nå uten å ha åpenbart vondt og med regelmessig avføring.

Anonymous poster hash: 2e4a0...83a

[AnonymBruker]

Baby på ti mnd må ha protein og grøt finnes i mange hjemmelagde varianter som havregrøt med MMS i feks.

Barn på ti mnd må ha mer mat, og grøt eller andre typer grove kornprodukter. Skjønner jo litt at hun blir skeptisk ang det. Barn som får mme skal ha mat fra 4 mnd og gjerne grøt. Hirsegrøt fra økologisk med tilsatt olje og apropos er fint feks

Anonymous poster hash: d1f4c...d70

[Hedda-78]

Barnet er 10 mnd? slik jeg forstår deg, spiser barnet diverse frukt og grønt, og det er jo kjempeflott. Men i lengden tror jeg ikke det gir nok metthetsfølelse. Hva slags middagstyper her dere prøvd?

Det er naturligvis stor forskjell på barn, men ved 10 mnd er det vel mest vanlig at det meste av maten være vanlig mat (uten salt), samtidig som morsmelk er et viktig supplement.

Det kan være veldig vanskelig å få et sultent barn til å sove, så det kan være verdt et forsøk å gi mer fast føde. Det kan gå en stund før det får effekt, siden barnet sannsynligvis har lagt seg til en del uvaner.

For øvrig så synes jeg at helsesøster ikke har vært spesielt fintfølende her. Men det er da heller ikke uvanlig at det ikke er kjemi mellom mor og helsesøster, det er jo engang slik at ikke alle "klikker", uten at det er noe galt likevel.

Da jeg gikk til helsesøster, følte jeg også mange ganger at hun var mest opptatt av hva som er normalt eller ikke. Jeg var veldig preget av søvnmangel, hyppig amming og et urolig og uforutsigbart barn. Hun mente at dette var normalt. Ja, naturligvis er det normalt å amme annenhver time hele døgnet, at barnet gråter, gulper, må bæres konstant, sover 20 minutt i gangen og må trilles i søvn. Helt normalt, men likevel utrolig frustrerende og slitsomt, og det var det jeg trengte bekreftelse og medfølelse for. Det var ikke spesielt trøstende å høre et kort "det er normalt, det går over."

[Ciara]

Jeg skal være så ærlig å si at jeg ofte får en litt dårlig magefølelse av tråder som denne.

Helsesøster ser helt åpenbart utfordringer i deres familie. Hun har anbefalt PPU flere ganger, og hun vil ha dere på oppfølging hver uke. Hun sier at dere ikke kommuniserer godt med barnet.

Vi andre her har ikke noe grunnlag for å mene noe om hvorfor helsesøster sier dette, eller hvor godt grunnlaget hennes er.

Det som imidlertid er helt tydelig for meg, er at du og helsesøster ikke kommuniserer godt. Hun er åpenbart bekymret, og blir ikke roligere av at du ikke vil gjøre som du forslår. Og du er usikker på hva hun er bekymret for og hva hun egentlig tenker, og du føler du ikke får nok hjelp av henne.

Jeg tror det er på tide dere snakker i klartekst. Møt opp hos henne. Spør henne om hun er bekymret for dere, hva hun er bekymret for og hva hun mener dere bør gjøre. Det er like greit, tror jeg, for å gå rundt og ha en dårlig magefølelse og tro at hun mener du er en elendig mor kan da umulig være bra for deg.

Og husk at du og helsesøster faktisk har felles mål, nemlig at gutten din skal ha det så bra som mulig.

Endret 15. juni 2014 av Ciara

[Dhalia]

Enig med de over. Helsesøster virker kanskje lite fintfølende, men et barn på 10 mnd trenger mer mat enn det du beskriver. Melk er ikke lenger hovednæringen, men er supplement. Hirse er glutenfritt og kan være verd å prøve dersom du mener barnet reagerer på korn. Kjøtt/fisk bør også være endel av kostholdet ved denne alder. Både pga jerninnholdet og proteinet. Hvis jeg husker riktig skal en middag på denne alderen bestå av like deler kjøtt/fisk, grønnsaker og pasta/ris/poteter.

[Papirfly]

Jeg er enig i det de andre skriver her. Du virker veldig opptatt av at helsesøster er vanskelig og ikke forstår deg, men du er jo også vanskelig. Hun sitter på mye kunnskap, men du hører jo ikke på noe av det hun forteller deg. Barnet ditt er 10 mnd, men kostholdet du gir ham er tilpasset en på 5-6 mnd. Helsesøster forteller deg dette, og så svarer du med å bli vrang. Hvis gutten din ikke tåler gluten så godt, så finnes det andre alternativer. Det betyr ikke at han skal leve på morsmelk og frukt. Han trenger protein nå, så du må begynne å gi middag til ham. Gi ham det samme som dere spiser, bare uten salt og krydder.

[AnonymBruker]

Jeg syns du virker litt umoden og nærtagende, som andre over her sier så følger du jo ikke rådene du får, bare fortsetter slik du er vant til og blir irritert fordi situasjonen ikke bedrer seg. Gi barnet nok og riktig mat, kontakt ppt og ha en åpen dialog med helsesøster, når du har valgt andre veier i 10 mnd uten effekt så kan det i det minste være verdt å forsøke.

Anonymous poster hash: 03fcb...b16

[Gjest Artistina]

Det virker på meg som om du klager på alt mulig - på ting og hendelser som de fleste mødre tar som en selvfølge og bærer over med.

Barnet er "mammadalt" ... javel, men det er vel ikke noe å klage til helsesøster om? De fleste barn er mammadalter periodevis i oppveksten ...

På meg virker det som om du "leser" barnet svært dårlig. De fleste mødre lærer seg tidlig hvor barnet foretrekker å bli trøstet og hjulpet ..

Kanskje du har en mor som kan hjelpe deg på rett vei?

[AnonymBruker]

Du kan da ikke mene at du gir en på 10 mnd kun mm og frukt?

Anonymous poster hash: 2f201...ffa

[Papirfly]

Du får mye pes nå, TS, og det var vel ikke akkurat det du hadde regnet med. Men selv de "beste" mødrene med all verdens kunnskap tar til seg annens kunnskap og vurderer den. Det er vanskelig å svelge at man kanskje tar feil, men selv om helsesøster er krass, så prøver hun bare å hjelpe deg til å gi barnet ditt en best mulig hverdag. Hun føler kanskje at du avviser rådene hennes blankt uten å sette deg inn i det, og da forstår jeg at hun blir bekymret. Har du ingen andre som du kan rådføre deg med? Hvis du ikke helt kommer overens med helsesøster, tenker jeg. Er du innom ulike foreldrefora og leser om andres erfaringer eller snakker med andre småbarnsmødre? Hvis det har seg sånn at barnet ditt har feil kosthold, så har du jo gitt ham mat med beste hensikt, men har ikke skaffet deg nok kunnskap om ernæring. Prøv å ha et litt åpent sinn - lytt til de rundt deg, les deg opp. Helsesøster har ikke alltid rett, men det har ikke du heller, selv om du kjenner barnet ditt. Om du føler "alle" er i mot deg nå, så er det bare godt ment. Ikke gi opp. :-)

[Veggdyret]

Helsesøsteren "min" begynte å småkjefte på oss da babyen var 4 mnd fordi hun bare fikk frukt/grønnsaker og melk enda. Ved 10 mnd ville jeg også blitt bekymret for kostholdet til ungen...

[AnonymBruker]

Herregud, du må da gi barnet mat!! Det er helt vanlig at de får vondt i magen av nye ting, tarmene deres er jo ikke vant til å bearbeide nye ting. Men det går over, og det er ikke vits i å utsette det. Vondt i magen i perioder er vanlig (og til dels nødvendig). Stakkars barnet er sikkert sulten!

Anonymous poster hash: 6829b...c58

[AnonymBruker]

Jeg skal være så ærlig å si at jeg ofte får en litt dårlig magefølelse av tråder som denne.

Helsesøster ser helt åpenbart utfordringer i deres familie. Hun har anbefalt PPU flere ganger, og hun vil ha dere på oppfølging hver uke. Hun sier at dere ikke kommuniserer godt med barnet.

Vi andre her har ikke noe grunnlag for å mene noe om hvorfor helsesøster sier dette, eller hvor godt grunnlaget hennes er.

Det som imidlertid er helt tydelig for meg, er at du og helsesøster ikke kommuniserer godt. Hun er åpenbart bekymret, og blir ikke roligere av at du ikke vil gjøre som du forslår. Og du er usikker på hva hun er bekymret for og hva hun egentlig tenker, og du føler du ikke får nok hjelp av henne.

Jeg tror det er på tide dere snakker i klartekst. Møt opp hos henne. Spør henne om hun er bekymret for dere, hva hun er bekymret for og hva hun mener dere bør gjøre. Det er like greit, tror jeg, for å gå rundt og ha en dårlig magefølelse og tro at hun mener du er en elendig mor kan da umulig være bra for deg.

Og husk at du og helsesøster faktisk har felles mål, nemlig at gutten din skal ha det så bra som mulig.

Støtter dette helhjertet. Du og helsesøster må prøve å kommunisere bedre. På hvilken måte mener hun at hun dere kommuniserer dårlig med barnet? Hvorfor er oppfølging hos PPU nødvendig? Og hvorfor vil hun ha dere på så hyppige kontroller? Dette må du få svar på.

Når det gjelder kostholdet til barnet, kan jeg ikke skjønne at dere ikke har snakket om dette før? De fleste barn på 10 mnd får fire fulle måltider med fast føde hver dag og morsmelk eller MME i tillegg. Barnet må jo ikke spise grøt om h*n ikke tåler det, men pass på at h*n får i seg nok jern ellers da. Hvordan legger du opp måltidene? Jeg er i likhet med de fleste redd for at barnet ditt ikke får i seg nok mat.

Ut at jeg skal tolke for mye her, vil jeg tro at helsesøster har reagert på at du uttaler deg negativt om barnet og virker frustrert når du forteller om hjemmesituasjonen. Det, kombinert med din stahet og uvillighet til å komme på kontroller og få oppfølging av PPU, gjør nok henne bekymret. Om det er reell grunn til bekymring kan ikke vi vite.

Når det er sagt, er det så klart forskjell på helsesøstre. Jeg har en gutt på 9 mnd og i løpet av de siste månedene kommet med mange ikke helt oppriktige: "Å ja...", "Så klart", "Absolutt" og "Takk for gode tips" etter kontroller på helsestasjonen. Enkelte ganger ramser helsesøster opp litt for mange selvfølgeligheter, men jeg vet at hun i likhet med meg er opptatt at barnet mitt har det bra. Derfor hører jeg etter hva hun sier og tar det til meg, selv om jeg kanskje ikke er helt enig. Det må være slitsomt å ha et dårlig forhold til helsesøster og nærmest grue seg til kontroller, så jeg ville virkelig forsøkt å møte henne på halvveien og snakke ut om situasjonen.

Anonymous poster hash: 53477...c8b

[AnonymBruker]

Uff, får nesten litt vondt av deg TS, for du regnet sikkert med mye mer støtte her inne. Men må si meg enig med de andre her. 10 måneder spiste vår gutt nesten bare vanlig mat og melk som ekstra næring. Grunnen til at man begynner m smaksprøver i 4 måneders alder er jo nettopp at de skal bli vant til slik mat. Noen trenger lang tilvenning, andre tåler det godt.

Jeg ville begynt å samarbeide med helsesøster slik at du unngår at ting eskalerende. Hun er bekymret for en grunnlag det hjelper dere ikke å være vrange, da går hun kanskje videre. Vi har selv hatt og har en gutt som sliter veldig med søvn. Vi har fått super hjelp fra BUPA.

Anonymous poster hash: 1a082...fa0

[AnonymBruker]

ts:

ser de fleste av dere syns han får for lite mat, og det er ikke tilfelle, han får tilbud om annen mat til alle måltider, men spiser ikke enorme mengder av dette. Og sålenge han viser den matgleden han gjør og villig både gaper og smaker til omtrent ALT jeg gir han, vil jeg ikke ødlegge den for han ved å presse i han mer.

siden jeg la opp til det kan jeg vel spesifisere hvordan en typisk dag er. Selv om mat for meg ikke var problemet her, det var at barnet ikke sovet, og det er frustrerende, og at helsesøsters eneste råd, med unntak av å stryke og snakke rolig, er å rugge barnet hardt i en dyne. Er å ta kontakt med PPU. Jeg hadde trodd at problemer med bla. søvn var noe HS hørte ofte / daglig, og hadde gode råd for å forsøke å løse.

en typisk dag:

frokost - grøt, så mye han vil ha (hittil spist maks en halv porsjon, men han spiser den med glede og gaper høyt, viser tydlig når det er nok, snur seg vekk og lukker munnen.) med vann.

lunch - frukt-mix av noe slag /\ har også prøvd med en yoghurt med havremel i (som har stått en stund) - spiser somregel 100gram med vann

middag - moste grønnsaker med litt kjøtt innimellom (vi spiser mye saltet gryterett, så vanskelig å gi han det samme som oss, men vi skal prøve å spise mat som er enklere å dele med han) med vann

kvelds - brødskive med leverpostei (den spiser han helt selv, har spist opptil en hel skive, men somregel spiser han en halv og resten ligger igjen i 1000 biter) med vann

imellom og når han viser behov for det får han da altså pupp. og han får pupp på natta.

når han først sovner så sover han godt. Å få han til å sove er prosjekt hver eneste gang, dag mye mer enn kveld, og det er utrolig slitsomt.

Anonymous poster hash: 2e4a0...83a

[Kassiopeia]

Jeg er nok enig med de fleste andre her, det virker som veldig lite mat at et barn på 10 mnd (altså nesten 1 år) bare får melk og litt frukt og grønt som smaksprøver. Hva er de faste måltidene til barnet ts? De skal jo ha fullverdige måltider til frokost, lunsj, middag og kvelds. Når vår gutt var 10 mnd fikk han grøt til frokost etterfulgt av smoothie eller frukt, vann eller utvannet juice ved siden. Brødmat til lunsj eller egg/banan pannekaker, egg, mer frukt eller grønt som snacks. Middagen hadde både kjøtt/fisk/kylling, grønnsaker, pasta osv, og til kvelds en stor skål med grøt og melk ved siden av.

[AnonymBruker]

Jeg tror at hs sitt forslag om ppu el. ikke handler om søvn eller mat i og for seg, men om en helhet som ikke ser helt optimal ut. Det at dere sliter på så mange områder og ikke vet opp-ned på det tyder på at dere kanskje trenger litt veiledning, og det er det ingenting galt med.

Anonymous poster hash: 5f2af...feb