Vanskelig 9åring

[AnonymBruker]

Nå har vi gått tom for ideer og det holder jo rett og slett på å revne fullstendig for familien her nå.

Vi har en gutt på snart 9 år og en på 2. Problemet er 9åringen. Uansett hva vi gir han av regler, så kan han bryte de uten å blinke. Han kan få hundre beskjeder om forskjellige ting, og glemmer det igjen dagen etter. Han har fex oppgave å rydde av bordet etter middag, holde rommet sitt ryddigt (dvs at klær ol skal på badet, ikke på gulvet, at klærne i klesskapet skal være fint brettet sånn som jeg har lagt de innn osv). Han skal pusse tennene hver morgwn og hver kveld, han skal bruke såpe når han dusjer, vaske henda når han har vært på do, passe på at katten har mat og vann en gang for dagen. Alt dette er eksempler på ting han MÅ ha beskjed om hver eneste bidige dag for at han ikke skal vare gi faen i å gjøre det! Det er jo ting som er en selfølge i det daglige, men vi må alikevel si det om og om og om igjen for at det skal bli gjort. Samtidig er han kjempedårlig på å holde avtaler. Om han skal til en kompis så får han kanskje beskjed om at det er ok så lenge de leker ute (om det fex er fint vær), men det driter han i, og går inn likevel. Det værste av alt er lyvinga. Det finnes nesten ikke en ting vi kan spørre han om som vi kan være sikre på at han ikke lyver om. Vi må liksom være sikre på svaret på det vi spør om for at vi skal vite om det er løgn eller ikke det han svarer. Det er så slitsomt!

Vi har prøvd det meste av konsekvenser. Husarrest, spilleforbud, ingen godteri eller ukepenger osv osv. Men ingenting hjelper. Han kan synes at konsekvensene er veldig kjipe, men alikevel kan han gjøre de samme dumme tinga to dager etter konsekvensen er ferdig. Hva i all verden skal vi gjøre med dette??

Mannen har gitt opp så nå føler jeg meg litt hjelpeløs.

Anonymous poster hash: ccf7d...047

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke dette for slenge rundt diagnoser, men jeg har en stesønn på samme alder med ADD. Han har oppmerksomhetsproblemer, som betyr at han ikke klarer å huske/gjennomføre enkle oppgaver han blir gitt med mindre de skal utføres umiddelbart. Dvs. at han aldri husker å vaske hendene etter dobesøk, bruke såpe når han dusjer, ta på seg undertøy om morgenen osv. Han har ikke konsentrasjons- eller adferdsproblemer eller noe, det er bare denne glemsomheten. Og innimellom blir jeg vanvittig frustrert over at han går og legger seg med klærne på fordi han glemmer å ta på pysj, men sånn er han. Og han lyver mye. Det er hans måte å prøve å ta kontroll på, hvis du forstår. Han forstår ikke hvorfor han glemmer ting, og i stedet for å prøve å forklare hvorfor han f. eks. har glemt å trekke ned etter seg på doen, så har han funnet ut at det er lettere å lyve. Jeg sier ikke dette for at du skal mistenke ADD altså, men jeg kjenner meg sånn igjen i det du beskriver. Hos oss er lyvingen en forsvarsmekanisme så han slipper å ikke bli trodd når han sier sannheten.

Men selvfølgelig, det er viktig å se helheten. Hvordan fungerer han på skolen? Har han alltid vært sånn?

Anonymous poster hash: 0fa73...6a5

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke dette for slenge rundt diagnoser, men jeg har en stesønn på samme alder med ADD. Han har oppmerksomhetsproblemer, som betyr at han ikke klarer å huske/gjennomføre enkle oppgaver han blir gitt med mindre de skal utføres umiddelbart. Dvs. at han aldri husker å vaske hendene etter dobesøk, bruke såpe når han dusjer, ta på seg undertøy om morgenen osv. Han har ikke konsentrasjons- eller adferdsproblemer eller noe, det er bare denne glemsomheten. Og innimellom blir jeg vanvittig frustrert over at han går og legger seg med klærne på fordi han glemmer å ta på pysj, men sånn er han. Og han lyver mye. Det er hans måte å prøve å ta kontroll på, hvis du forstår. Han forstår ikke hvorfor han glemmer ting, og i stedet for å prøve å forklare hvorfor han f. eks. har glemt å trekke ned etter seg på doen, så har han funnet ut at det er lettere å lyve. Jeg sier ikke dette for at du skal mistenke ADD altså, men jeg kjenner meg sånn igjen i det du beskriver. Hos oss er lyvingen en forsvarsmekanisme så han slipper å ikke bli trodd når han sier sannheten.

Men selvfølgelig, det er viktig å se helheten. Hvordan fungerer han på skolen? Har han alltid vært sånn?

Anonymous poster hash: 0fa73...6a5

Ts her.

På skulen fungerer han bra faglig, men mindre bra sosialt. Han blir fort sint og havner i "slossing". Han har alltid blitt sint for ting, men jeg føler han er sintere nå, og det har de også reagert på på skolen.

Anonymous poster hash: ccf7d...047

[AnonymBruker]

Jeg har en stesønn på 10. Han har ingen diagnoser (litt dysleksi bare, men det er ikke til hinder for han annet enn at lesing går litt saktere enn for andre..). Han er helt håpløs på å huske beskjeder.. Nå har vi laget en lapp som henger på kjøleskapet, som han kan se på hver gang han har lyst for å se hva det er "forventet" at han husker selv.. Her står helt basice ting en 10-åring bør gjøre- som å rydde opp i gangen etter seg når man kommer hjem osv.

Det funker veldig bra her :-) og nå husker han andre beskjeder han får bedre også- siden han ikke får kjeft hele tiden for alt han har glemt ;-)

Anonymous poster hash: 2174d...a1d

[AnonymBruker]

Hormoner! Man har perioder gjennom hele livet hvor hormoner roter til normalen. Dette gjelder barn ofte ve 6-7 års alder og igjen ved 9-10. Preteens.

Snakk rolig, vær tålmodig. Det er forvirrende å være barn.

Når foreldrene forventer det verste, er det det de får!

Anonymous poster hash: 63e91...f08

[nessi]

Ta kontakt med ppt og få råd.

[AnonymBruker]

Det kan hende at dette blir litt i overkant, men hvis du er bekymret for ham, kan du ta kontakt med PPT. De finner fort ut av om han trenger hjelp til noe eller om han rett og slett bare er glemsom. Det blir opp til deg og din magefølelse. Viktig at du lytter til den.

Anonymous poster hash: 0fa73...6a5

[AnonymBruker]

Det finns ikke umulige barn, det er alltid de voksnes feil. Ingen barn blir født umulige, det er oppdragelsen.

Anonymous poster hash: bfffc...d5c

[Rotemor]

Hormoner! Man har perioder gjennom hele livet hvor hormoner roter til normalen. Dette gjelder barn ofte ve 6-7 års alder og igjen ved 9-10. Preteens.

Snakk rolig, vær tålmodig. Det er forvirrende å være barn.

Når foreldrene forventer det verste, er det det de får!

Anonymous poster hash: 63e91...f08

Det finns ikke umulige barn, det er alltid de voksnes feil. Ingen barn blir født umulige, det er oppdragelsen.

Anonymous poster hash: bfffc...d5c

Dette

[Jade]

I stedet for å straffe for at han IKKE gjør disse tingene, har dere prøvd å belønne for at han GJØR disse tingene? F.eks. når du har gjort disse x gjøremålene, så får du spille i x timer.

Om han ikke husker (såpe, vasking, osv), så er det jo dumt å få straff for noe han kanskje ikke kan noe for. Vi sier jo ikke til senile eldre at de skal gå i skammekroken når de glemmer navnet på sønnen sin. Mange bruker huskelapper på badet, med tegninger, men spørsmålet er jo om han dropper såpen fordi han ikke gidder, eller om han gjør det fordi han ikke husker det.

Flott at han gjør det godt faglig!

Ville snakket litt med skolen, og få PPT på banen. Om det skulle være innenfor normalen, så har dere ihvertfall undersøkt!

[AnonymBruker]

Men dette er da ganske normalt for barn på den alderen.

Ingen barn er umulige, da er det hos foreldrene problemet ligger.

Anonymous poster hash: 52cb2...a45

[AnonymBruker]

Det lukter stemor...

Anonymous poster hash: 63e91...f08

[AnonymBruker]

Hm.. Synes det er veldig unødvendig med mange av kommentarene her da vi virkelig føler vi trenger råd og støtte til å klare dette. Det er veldig tydelig at en del Av dere aldri har selv vært borti problemstillingen, men synes det er enkelt å slenge ut synsing og skarpe kommentarer.

Skolen har tatt kontakt med oss pga adferdsvansker og helsesøster er nå i bildet, så får vi se videre hv som skjer.

Ps: "det lukter stemor"?? Hva i all verden er det slags kommentar? Jeg er mamman hans.

-TS

Anonymous poster hash: ccf7d...047