Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og kjæresten har vært sammen i tre år og bodd sammen halvparten av tiden. Forholdet vårt har hatt mange nedturer med blant annet tillitsbrudd, løgner og krangler. Alt dette skjedde tidlig i forholdet, men likevel er det mye jeg ikke helt klarer å glemme. Vi har nå et godt forhold og vi har sjelden krangler, men likevel så har vi heller ikke noe særlig oppturer. Jeg føler at forholdet vårt er veldig forutsigbart og på kanten av kjedelig, og jeg kjenner at jeg savner noe. Det eneste vi gjør når vi er hjemme er å se på tv, og han har sjelden lyst til å finne på noe med meg. Men når kompiser ber han med på noe så sier han ja med en gang. Vi har sjelden sex (ca 1-2 ganger i måneden) og han liker heller ikke å kose. Vi gir hverandre hade- og nattakyss, men det er også det eneste av intimitet. Vi er begge i midten av 20årene, og jeg vet ikke om det er dette jeg kan forvente av et forhold i min alder? Jeg er så utrolig glad i han og jeg går på en måte og venter på ringen, men samtidig så er jeg så veldig usikker! Vi har snakket mye sammen om dette, men det skjer ingen langvarige endringer. Jeg kan også nevne at vi har forskjellige ønsker om tidspunkt for å gifte oss og få barn. Jeg vet at det ikke er noen andre som kan si hva jeg skal gjøre, men jeg setter pris på om dere vil dele synspunkter og erfaringer :) beklager for rotete innlegg uten avsnitt, men jeg skriver på iPad.

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er 24, har vært sammen med samboer i snart 4 år og bodd sammen i 3.. Føler det veldig likt som deg, han er veldig opptatt av jobb, vi har nesten ikke sex, går aldri ut. Jeg sliter en del med sjalusi fordi han bare jobber med jenter som jeg ikke kjenner, og han har taushetsplikt så føler meg veldig utenfor og at han har et helt eget liv der, men han kjenner alle på min jobb og jeg kan snakke om alt som skjer i løpet av min dag til han. Forholdet har ikke gått videre siden vi flyttet sammen, hvor blir det av ringen? Hmm, samtidig er jeg jo så innmari glad i han, og han er min beste venn, og familien min hadde vel støtt meg ut om jeg forlot han...

Anonymous poster hash: 366c8...19d

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er 24, har vært sammen med samboer i snart 4 år og bodd sammen i 3.. Føler det veldig likt som deg, han er veldig opptatt av jobb, vi har nesten ikke sex, går aldri ut. Jeg sliter en del med sjalusi fordi han bare jobber med jenter som jeg ikke kjenner, og han har taushetsplikt så føler meg veldig utenfor og at han har et helt eget liv der, men han kjenner alle på min jobb og jeg kan snakke om alt som skjer i løpet av min dag til han. Forholdet har ikke gått videre siden vi flyttet sammen, hvor blir det av ringen? Hmm, samtidig er jeg jo så innmari glad i han, og han er min beste venn, og familien min hadde vel støtt meg ut om jeg forlot han...

Anonymous poster hash: 366c8...19d

Gjest Trollkarlen
Skrevet

Dere kan jo enkelt bare spørre hva som er galt og be de være ærlig? Det burde vel ikke være vanskelig, det er jo trossalt menn dere har ønsker å gifte dere med.

Skrevet

Takk for svar :) jeg har selvfølgelig spurt han flere ganger om det som plager meg. Vi har ikke sex fordi han ikke har lyst så ofte, vi drar ikke ut fordi han mener at vi tross alt er sammen når vi er hjemme og at vi derfor ikke trenger å finne på så mye. Når jeg har lyst til å ligge inntil han å bare kose så får jeg beskjed om at det blir så varmt så jeg må flytte meg. Jeg har sagt til han at jeg noen ganger føler at vi bare er to venner som bor sammen, og da blir han selvfølgelig lei seg og sier at han gjør sitt beste for at jeg skal ha det bra. Han er utrolig snill med meg og jeg får dårlig samvittighet av å gå med disse tankene. Er det jeg som krever for mye?

Gjest Blomsterert
Skrevet

Takk for svar :) jeg har selvfølgelig spurt han flere ganger om det som plager meg. Vi har ikke sex fordi han ikke har lyst så ofte, vi drar ikke ut fordi han mener at vi tross alt er sammen når vi er hjemme og at vi derfor ikke trenger å finne på så mye. Når jeg har lyst til å ligge inntil han å bare kose så får jeg beskjed om at det blir så varmt så jeg må flytte meg. Jeg har sagt til han at jeg noen ganger føler at vi bare er to venner som bor sammen, og da blir han selvfølgelig lei seg og sier at han gjør sitt beste for at jeg skal ha det bra. Han er utrolig snill med meg og jeg får dårlig samvittighet av å gå med disse tankene. Er det jeg som krever for mye?

Nei! Du krever ikke for mye!

Han tar deg og dere for gitt. Ikke bra! Du vet dette ikke er riktig,så si fra.At forholdet må pleies!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...