AnonymBruker Skrevet 14. juni 2014 #1 Skrevet 14. juni 2014 Jeg har en svigerinne som er gravid. Vi hadde en heftig krangel om at jeg ikke kunne få barn men det kunne hun. Så svarde hun at jeg kom ikke langt av å være så bitter. Da sa jeg at hun kunne henge seg og at jeg hatet henne og burde ha tatt liv av henne osv. Jeg brukte ganske sterke ord. Jeg brukte de værste ordene man kan få seg til å si. Jeg vet ikke hva som gikk av meg, men det bare kom ut av min munn. Jeg har sagt unnskyld til henne etterpå men hun sier at hun ikke godtar en unnskyldning. Så jeg oser av dårlig samvittighet. Hun sa at hun var redd for om jeg skulle skade fosteret siden jeg sa det med å ta liv av henne. Hun ble veldig engstelig såg jeg og hun hadde tårer i øynene. Hva bør jeg gjøre for å ordne opp?Anonymous poster hash: 9ef15...7bf
Tabris Skrevet 14. juni 2014 #2 Skrevet 14. juni 2014 Jeg tenker at du først bør gi det en liten stund slik at dere begger får roet dere ned og kan være i stand til og tenke klart. Så kan du ta kontakt med henne igjen og spørre om dere ikke kan treffes og snakke ut om det som skjedde, hvor du kan forklare hvorfor du sa det du gjorde samt legge deg enda mer paddeflat. 1
Gjest Evel Skrevet 14. juni 2014 #3 Skrevet 14. juni 2014 Du legger deg flat, kjøper et kort og blomster og skriver mange fine unnskyldninger og at du forstår om hun ikke vil ha noe med deg å gjøre og at du skal la henne få være i fred. Gjerne med vitner til stede. 3
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2014 #4 Skrevet 14. juni 2014 Du venter en stund, prater med henne og ber om unnskyldning nok en gang. Velger hun da å ikke tilgi deg, ville jeg valgt å la saken ligge og droppe kontakt med henne. Det du sa var ille, men om hun ser du er oppriktig angrende og nekter å tilgi deg for å få deg til å føle deg enda verre, er det best for dere begge om dere holder avstand. Hva var det egentlig som utløste krangelen? Anonymous poster hash: 95ffc...af2
rosadilla Skrevet 14. juni 2014 #5 Skrevet 14. juni 2014 La såret "gro" litt så hun får litt tid. Ting blir som regel litt bedre når det får roet seg litt. Snakk ordentlig med henne, og få fram at du ikke mente det, osv osv.
Gjest M1A Skrevet 14. juni 2014 #6 Skrevet 14. juni 2014 For å si det sånn, jeg hadde ikke heller godtatt en unnskyldning med det første. Du har nettopp lirt av deg de verste tingene du kan komme med omtrent, hvordan skal hun tørre å være i nærheten av deg? Hun kan jo ikke vite om du faktisk utgjør en fare for henne og fosteret eller ikke. Du burde oppsøke hjelp for å bearbeide dine følelser rundt din barnløshet. Når du skal ha med svigerinnen din å gjøre passer du på at det alltid er andre tilstede, så hun føler seg trygg. Så får det bli opp til henne når hun kan tilgi deg, du kan aldri kreve tilgivelse fra noen. 1
Strikkemamma Skrevet 14. juni 2014 #7 Skrevet 14. juni 2014 Oppsøk psykolog, du er ikke frisk når du sier sånne ting. 3
lillbilly Skrevet 14. juni 2014 #8 Skrevet 14. juni 2014 Du kan ikke få barn og hun er gravid. Det er en vond situasjon. Kanskje du må gi det litt tid og så si unnskyld igjen, Snakke med broren din syns jeg du kan prøve. Forklare han fortvilelsen din og hvorfor du sa det du sa, så kanskje han kan snakke med henne for deg. Selv om hun ble redd så kanskje hun ble mest redd for sinne ditt og ikke ordene dine, kanskje du greier å formidle at du er lei deg fordi hun får oppleve noe du ikke får. Jeg håper dere finner ut av det.
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2014 #9 Skrevet 14. juni 2014 Grunnen til at jeg sa dette, var fordi at hun sa at jeg kom ingen veg ved å gå rundt å sorge over å ikke få barn og at det var så mye viktigere ting i livet en å få barn. Dette såret meg veldig og hun traff et ømt punkt følte jeg, og derfor tyde jeg til skjellsord fordi at jeg var misunnelig på henne.Anonymous poster hash: 9ef15...7bf
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2014 #10 Skrevet 14. juni 2014 Det hun sa var godt ment. Du får prøve å se det, at hun vil deg bare godt og hadde ikke til hensikt å såre deg, selv om du opplevde det som sårende. Jeg forstår at du ble lei deg; man vil helst ha en skulder å gråte på, ikke beskjed om at det er ingen vits i å sørge over det. Men, som sagt, hun mente det godt, og reaksjonen din kom nok som et sjokk på henne etter at hun trodde hun hadde gitt deg et godt råd. Føler du for å prate om det å være barnløs, så kan du kanskje finne noen som er i samme båt, enten her eller andre steder. Be om unnskyldning nok en gang når ting har roet seg, fortell at du lot misunnelsen få deg til å si ting du ikke mente, at det er et sårt tema for deg og at du derfor er litt ute av balanse. Forhåpentligvis tilgir hun deg. Lykke til Anonymous poster hash: 95ffc...af2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå