Jeg setter pris på hver minste lille detalj som gleder meg, gjør du?

[AnonymBruker]

Innlegget kan blir lagt men jeg skal prøve å være så kort som mulig.

Hvor ofte er det egentlig dere setter pris på de små tingene i livet? Av og til må det skje noe ulykke eller sykdom, først da enkelte klarer å de små ting i hverdagen.

For min del, har det aldri vært no ulykker eller sykdom (bank i bordet) men jeg har opplevd litt ting i mitt barndom, overgangen fra å være russisk til norsk (var tøft?) og i tillegg til dette kom jeg borti en ustabil mann som jeg holdt ut i lag med 6 (!) år.

Da det endelig tok slutt, jeg er blitt norsk og har bodd i landet i 15 år. Ny mann, nytt hus og muligens noen barn på vei. Alt skal være på stell men jeg føler at det er ikke en sølvfølge at jeg har fått et så bra liv til slutt. Kanskje jeg fortjenere det. Men saken er den;

Jeg setter pris på hver minste ting i hverdagen og det gleder meg på en bekymret måte (hvis dere forstod hva jeg mente)

I går f.eks kjøpte vi ny sofa i stuen og den passet PERFEKT inn! (Har kjøpt nytt hus og allerde overtatt det) så når jeg kom hjem fra jobb i går, var jeg helt i 100. Dagen snudde totalt. Jeg var litt småsur den dagen men da jeg såg denne sofaen så ble humøret på topp med engang.

Jeg er ikke vant til å ha det så bra ellers, livet mitt var stabilt i kun to år så kanskje det blir bedre etterhvert, men den gleden jeg føler når noe veldig bra skjer, skremmer meg litt. Da begynner jeg å tenke på fortiden og virkelig setter pris på de små ting. Det kan være hva som helst som kan gjøre meg glad og redd på sanne tid. Av og til tenker jeg: "Gud, har jeg virkelig fortjent det" osv. Jeg er også redd for miste alt det gode jeg har og ende opp med problemer.

Etter at det har gått to år siden bruddet med min voldelig eks og meg og han ønsker hverandre lykke til, får jeg av og til flashbacks og klarer ikke nyte det gode jeg har.

Altså, det å ligge på en sofa med god pledd rundt meg gir meg glede. Alle små ting. Kjører jeg nytt antrekk er jeg superglad og takknemlig for det fine livet jeg har nå. Jeg tar ingenting som en selvfølge lenger og klager veldig skjeldent. Men en tur til psykolog tror jeg at jeg trenger å ta. Å være redd at noe fra fremtiden vil plutselig komme og ødelegge lykken min er de værste tankene jeg får i hodet når alt virker så perfekt.

Er det flere som meg her? At dere setter pris på dere har men det sniker en slags angst for at gleden er kortvarig? Jeg prøvde å ordlegge meg så godt jeg kunne, men dere må spørre underveis hvis det er noe dere lurer på. Ikke sikkert jeg har tatt med alt men jeg har tenkt lenge på å skrive til dere her.

PS. Ofte kommer det angst for ulykker, sykdom eller overfall (siden jeg var i lag med en ustabil mann) Men to er gått og sannsynligheten for at han vil ødelegge for meg nå to år etter er ganske liten, men tankene selvfølgelig er der og jeg trenger kanskje noen råd fra dere før jeg evt oppsøker en profesjonell for å få hjelp til dette.

Tusen takk til de som faktisk giddet å lese gjennom alt. Setter pris på noen svar og evt erfaringer

Ts

Anonymous poster hash: f80bc...91e

[AnonymBruker]

Beklager noen skrivefeil her. Gikk noen tårer nedover kinnene da jeg skrev dette innlegget.

Ts

Anonymous poster hash: 9cf98...47a

[Gjest Blomsterert]

Du må tenke at du fortjener det :-)

Er ikke det rettferdig syns du? Men det kan være veldig vanskelig å tørre ha det bra etter mange vanskeligheter. Syns du har kommet langt jeg,som setter pris på de små ting. Veldig fint å lese! Livet går ikke på skinner hele tiden,dårlige dager og tider kommer og går. Fortsett å gled deg over ting,og masse lykke til du :-)