Jeg tror jeg sitter fast i et romantisk hekt.

[AnonymBruker]

Etter å ha lest boken "hekta", sitter jeg med en skikkelig ekkel følelse inni meg..

Kjenner meg igjen av mye av "symptomene". Er det noen her som har vært i samme situasjon? Jeg trenger sårt noen råd, dette er grusomt vondt.

Anonymous poster hash: 76de6...c5e

[AnonymBruker]

Kutt kontakt, og GJØR det. Da vil du se at det går ganske så raskt tilbake.

Jeg holdt på i halvannet år. Holdt på å bli seriøst gæærn, nå har jeg endelig kutta, og det går bra

Det er sol og sommer, masse flotte menn med spretne rumpe ute og går

Anonymous poster hash: c9c51...6f3

[AnonymBruker]

Kutt kontakt, og GJØR det. Da vil du se at det går ganske så raskt tilbake.

Jeg holdt på i halvannet år. Holdt på å bli seriøst gæærn, nå har jeg endelig kutta, og det går bra

Det er sol og sommer, masse flotte menn med spretne rumpe ute og går

Anonymous poster hash: c9c51...6f3

Takk, vi har vært kjærester i to år og av og på nå det siste året. Det er veldig vondt og føle seg så liten.. Burde jeg bare kutte kontakten uten å si noe eller burde jeg forklare det for han?

Anonymous poster hash: 76de6...c5e

[Gjest Blomsterert]

Ikke lett. Men forklar og kutt all kontakt. Det er den eneste måten å gjøre det på. Lykke til.

Husk det er mange fine menn der ute! :-)

[AnonymBruker]

det har jeg også vært. eneste som fungerer, det er null kontakt og null snoking etter han på nettet. gjerne gjør ting du liker. jeg ble laaaaaangt nede etter et romantisk hekt. er i tilegg en veldig sårbar type. dette er så vanskelig, men det aller beste er ingen eksponering i det hele tatt. lykke til

Anonymous poster hash: 77621...a15

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg sååå igjen. Har en eks jeg hadde det slik med, tross for at han behandlet meg DÅRLIG!.

Tingen var at jeg ble så opphengt i han og hadde det veldig vondt i lange tider, hjalp ikke at han fisket meg inn igjen innimellom for så å ikke svare på meldingen når han hadde meg rundt lille fingeren, han levde nok etter prinsippet han ville ikke ha meg, men ingen andre heller skulle få meg! (Forholdet var veldig seriøst og vi planla barn. dristet oss til å hoppe over en p pille innimellom for å ikke haste oss etter vi bestemte oss).Endte med at jeg ble kraftig såret etter bruddet og fikk et sammenbrud 4 dager etter jeg faktisk satte foten ned og sa det var nok nå.

Har den siste tiden fått meldinger fra han der han angrer seg, og lurte på om det var noe han kunne fikse på. Jeg har nå ny kjæreste og er på vei inn i et samboerskap, allikevell kjenner jeg at han kødder med meg når han sender slike meldinger. Jeg vil ikke slå opp med nåværende for å bli sammen med han ALDRI! Men kjenner jeg vil treffe han, få utav verden hvordan han behandlet meg, få svar på en måte. Men skal selsagt ikke gjøre det, poenge her er hva det kan gjøre med en.

Jeg valgte å si rett ut til han at han ikke måtte sende meldinger til meg mer da det ikke var passende med tanke på min nye kjæreste og tiden for å hanke meg inn igjen var forbi. Går heller aldri innpå han på sosiale medier lengre, har an ikke på facebook og har slette mobil nummeret hans. Letteste måten og kommer over noen.

Jeg har selvsagt ja fortalt min nåværende kjæreste om hver eneste melding, om forholdet og bruddet for å ikke holde noe skjult for han.

Litt avsporing kanskje, men det var bare for å få frem et poeng

Anonymous poster hash: f62f3...2b5

[Sunbeam]

Been there, done that *sukk* hva som hjalp? Han gikk for langt over streken for siste gang og selv om jeg ikke ville så måtte jeg ta meg selv i nakkeskinnet og riste litt vett inni meg selv. Jeg var på bånn men med verdens beste bestevenninne og hennes støtte så bygget jeg opp verdigheten min gradvis. Også elsker jeg the walking dead og begynte å dagdrømme om at han ble spist opp av zombier og det var morsomt (og hjelpsomt faktisk). Sluttet å gå de stedene hvor han var, sluttet å snakke om han og etterhvert trengte jeg ikke å se for meg ham som zombieføde heller (men jeg gjør det av og til fortsatt... hihi). Også tok jeg meg en laaaaaaang pause fra menn. Det trengtes, og jeg var redd for at jeg skulle hekte meg for fort på en annen igjen hvis jeg begynte å date med hektemanien for friskt i minne. Gamle vaner er vonde å vende and all that shizzle. Nå, et og et halvt år etter første avhektingsdag har jeg begynt å snuse borti mannebein igjen. Jeg er veldig brent og skeptisk denne gangen da så det tar nok enda lenger tid. (Skrevet på mobil så sorrt for eventuelle skrivefeil).

[Cata]

Skjønner hva du mener og beste tipset er "gå", hvis du er rimelig sikker på at det er slik det er. Har selv vært i et forhold med de tendensene. Fyren var humørsjuk og dumpet meg i hytt og pine, men kom tilbake etter en stund. Det gjorde rare ting med selvtilliten at jeg aldri helt visste hvor jeg hadde ham og jeg merket jeg begynte å gå mer på tå hev. Likevel fikk jeg meg ikke til å dumpe ham (idiot, jeg vet....), men bestemte meg for at "Dumper han meg en gang til så går jeg og ser meg aldri mer tilbake". Til slutt gjorde han nettopp det, og jeg gikk.

(En måned senere kom han forresten og ba om godt vær igjen, men da sørget jeg for å holde døra godt lukket for å si det slik.)

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener og beste tipset er "gå", hvis du er rimelig sikker på at det er slik det er. Har selv vært i et forhold med de tendensene. Fyren var humørsjuk og dumpet meg i hytt og pine, men kom tilbake etter en stund. Det gjorde rare ting med selvtilliten at jeg aldri helt visste hvor jeg hadde ham og jeg merket jeg begynte å gå mer på tå hev. Likevel fikk jeg meg ikke til å dumpe ham (idiot, jeg vet....), men bestemte meg for at "Dumper han meg en gang til så går jeg og ser meg aldri mer tilbake". Til slutt gjorde han nettopp det, og jeg gikk.

(En måned senere kom han forresten og ba om godt vær igjen, men da sørget jeg for å holde døra godt lukket for å si det slik.)

Rart å lese om flere som har vært i den situasjonen. Følte meg så dum når jeg var over det, tenkte jeg var den eneste i verden som kunne være så blind og dum!

Anonymous poster hash: f62f3...2b5

[AnonymBruker]

Er ikke TS btw;)

Anonymous poster hash: f62f3...2b5

[Mrs Smith]

Etter å ha lest boken "hekta", sitter jeg med en skikkelig ekkel følelse inni meg..

Kjenner meg igjen av mye av "symptomene". Er det noen her som har vært i samme situasjon? Jeg trenger sårt noen råd, dette er grusomt vondt. Anonymous poster hash: 76de6...c5e

fortell om noen av symptomene da

[Cata]

Rart å lese om flere som har vært i den situasjonen. Følte meg så dum når jeg var over det, tenkte jeg var den eneste i verden som kunne være så blind og dum!

Anonymous poster hash: f62f3...2b5

Jeg følte meg ikke veldig smart nei. Jeg har alltid regnet meg for å ha såpass med bein i nesa at "noe slikt kommer aldri til å skje med meg". Og så gjorde det nettopp det.

På den annen side var det en nyttig erfaring å ta med seg. For første gang skjønner jeg faktisk hvorfor noen kvinner faktisk forblir i forhold der de blir mishandlet. Tipper det er noen av de samme mekanismene som setter inn. (Jeg ble aldri fysisk mishandlet, men hadde jeg ikke gått så ville det nok gått på psyken løs i det lange løp.)

[AnonymBruker]

Så mange svar! Dette hjelper meg ja.

Jeg kan prøve å forklare:

Ble pangforelsket, han litt mer enn meg. Han var helt på, ville alt med meg som å flytte sammen, barn etterhvert, tok meg med på alt med hans venner og familie.

Der skapte jeg usikkerheten. Holdt igjen, tok ikke så mye kontakt, men var alltid kjærlig og god mot han.

Vi fikk en konflikt som såret han og han dumpet meg, for så ta meg tilbake etter noen dager.

Så varte det i ca 6 måneder, dumpet igjen pga en konflikt, angret etter to uker.

Så etter kun en måned dumpet han meg igjen! Fordi han "hele tiden følte seg usikker på meg" i hans ord.

Det gikk flere måneder og vi fant tilbake til hverandre, men denne gangen holder han så mye igjen på kontakten, forteller ikke noen at vi treffes, kan da ikke være sosiale sammen.. Han kan lett droppe meg for en ny avtale, ikke ta kontakt på flere dager og være litt kald...

Jeg sitter her nå så utrolig skuffa og lei meg. Selvfølelsen min er på bånn, lite gnist i meg, kjører hodet mitt konstant, analyserer over og over igjen. Lyser opp av en melding, for så havne på bånn igjen.. Greier ikke kose meg med venner lengre en gang.

Dette ble langt og rotete.. Jeg tror jeg fikk han utrolig usikker i starten, men nå vet han faktisk hvor han har meg, men likevel spiller han hot'n cold.. Pågått i ett år nå. Ts

Anonymous poster hash: 76de6...c5e

[AnonymBruker]

Bare jeg hører navnet hans eller ser navnet hans går det en frysning gjennom meg, blir nesten kvalm.

Jeg har virkelig kledd meg naken i den forstand at han vet akkurat hva jeg føler.

Og ja, jeg er utrolig glad i han, men nå sitter jeg å føler meg besatt i tillegg.

Grunnen til at jeg sliter mest er: han sier han elsker meg, aldri vært så glad i en jente noen gang, kjøper gaver til meg, ringer ofte og bryr seg om hva jeg driver med. Men plutselig kan han være totalt "borte" noen dager... Jeg blir gal. Hjelp!

Anonymous poster hash: 76de6...c5e

[AnonymBruker]

Bare jeg hører navnet hans eller ser navnet hans går det en frysning gjennom meg, blir nesten kvalm.

Jeg har virkelig kledd meg naken i den forstand at han vet akkurat hva jeg føler.

Og ja, jeg er utrolig glad i han, men nå sitter jeg å føler meg besatt i tillegg.

Grunnen til at jeg sliter mest er: han sier han elsker meg, aldri vært så glad i en jente noen gang, kjøper gaver til meg, ringer ofte og bryr seg om hva jeg driver med. Men plutselig kan han være totalt "borte" noen dager... Jeg blir gal. Hjelp!

Anonymous poster hash: 76de6...c5e

Har han makt over deg?

Kan du snakke med profesjonelle om dette? F.eks. fastlege, psykolog, psykiater, rådgiver ved krisesenter el.l.

Anonymous poster hash: df0e5...bb5

[AnonymBruker]

Har han makt over deg?

Kan du snakke med profesjonelle om dette? F.eks. fastlege, psykolog, psykiater, rådgiver ved krisesenter el.l.

Anonymous poster hash: df0e5...bb5

Altså ja og nei. Han har aldri vært truende eller rørt meg. Men over tankene og selvfølelsen min, ja! Han kan få meg til å føle meg elsket og vakker til å føle neg lite verdt og jævlig... Jeg aner ikke om han er klar over det selv en gang

Anonymous poster hash: 76de6...c5e

[AnonymBruker]

Bare jeg hører navnet hans eller ser navnet hans går det en frysning gjennom meg, blir nesten kvalm.

Jeg har virkelig kledd meg naken i den forstand at han vet akkurat hva jeg føler.

Og ja, jeg er utrolig glad i han, men nå sitter jeg å føler meg besatt i tillegg.

Grunnen til at jeg sliter mest er: han sier han elsker meg, aldri vært så glad i en jente noen gang, kjøper gaver til meg, ringer ofte og bryr seg om hva jeg driver med. Men plutselig kan han være totalt "borte" noen dager... Jeg blir gal. Hjelp!

Anonymous poster hash: 76de6...c5e

Akkuratt slik hadde jeg det også. Beste er å komme seg bort!

Anonymous poster hash: f62f3...2b5

[AnonymBruker]

Altså ja og nei. Han har aldri vært truende eller rørt meg. Men over tankene og selvfølelsen min, ja! Han kan få meg til å føle meg elsket og vakker til å føle neg lite verdt og jævlig... Jeg aner ikke om han er klar over det selv en gang

Anonymous poster hash: 76de6...c5e

Det er oftest slik at de er meget klar over det.

Her kan du søke opp og lese Sjarmør og tyrann gratis. http://www.nb.no/

Jeg håper at du kommer deg raskt bort fra han, før han bryter deg mer ned.

Anonymous poster hash: df0e5...bb5

[AnonymBruker]

Altså ja og nei. Han har aldri vært truende eller rørt meg. Men over tankene og selvfølelsen min, ja! Han kan få meg til å føle meg elsket og vakker til å føle neg lite verdt og jævlig... Jeg aner ikke om han er klar over det selv en gang

Anonymous poster hash: 76de6...c5e

Jeg føler med deg. Psykisk mishandling er mer skadelig enn fysisk mishandling. Kom deg bort fra han

Anonymous poster hash: df0e5...bb5