Det å lyve om at man har det bra.

[Gjest BettyBoop]

Nå vet ikke jeg om dette er under riktig kategori. Fant ingen som passet.

Uansett. Jeg leste noe om tolv ting man ikke skal gjøre mot seg selv. Og en av tingene var at man ikke skulle late som at alt var bra når det ikke var det.

De fleste spør folk de møter om alt er bra, og da sier mange av oss automatisk ja. For man vil jo ikke bry noen med sine problemer, sant. Men i hvilke situasjoner er det sosialt akseptert å si at man ikke har det bra? Jeg juger alltid. Vil ikke virke sytete, men av og til har jeg bare så lyst å være ærlig å si at idag har jeg det ikke så bra. Har kanskje sagt det når jeg har vært lettere brisen ute, men da blir folk så satt ut og skygger banen.

Vet ikke hva jeg vil med tråden, men jeg kjenner det irriterer meg litt. Hvorfor spørre hvordan folk har det om man ikke liker svaret? Skulle ønske bare folk kunne slutte med det som en icebraker og heller si noe annet.

[Susa84]

Jeg har en kronisk sykdom, mange ikke skjønner seg på, har jeg merket. så jeg sier som regel det går bra. Jeg gidder ikke mere å prøve å forklare . Men psykisk sett har jeg det topp altså, mere fysisk i perioder. Men alt i alt, går det som regel bra. Noen ganger så svarer jeg, det rusler og går litt sånn opp og ned.

[AnonymBruker]

Det er veldig få som håndterer informasjonen om at jeg ikke har det bra på en ok måte, ergo er som oftest kostnaden ved ærlighet høyere enn belønningen.

Anonymous poster hash: b0654...7e7

[Gjest BettyBoop]

Det er veldig få som håndterer informasjonen om at jeg ikke har det bra på en ok måte, ergo er som oftest kostnaden ved ærlighet høyere enn belønningen.

Anonymous poster hash: b0654...7e7

Er litt synd egentlig. I denne verden skal alle være happy, happy på utsiden. Det er så tabu å være ulykkelig. Og dette på tross av at maaange i dette landet sliter med depresjoner. Ikke rart igrunn når man alltid må holde kjeft om hvordan en har det.

[AnonymBruker]

Det er ikke bare det at vi ikke vil bry andre med våre problemer, det er også det at andre bryr seg ikke om våre problemer. - om man ikke er nær og kjær da, men sånn mer perifiert, folk bryr seg ikke og vil ikke bli brydd med andres greier. Folk vil ha trivelige, positive samtaler.

Anonymous poster hash: cbd97...1ee

[Gjest Inggolf]

Jeg synes det er rett og rimelig at man forteller om at man ikke har det bra om man for.eks er på en kafè med en god venn, ringer en venn for å spørre om han/hun har litt tid fordi en selv ikke har det så bra osv.

Men om jeg møter naboen, en gammel klassevenn eller en bekjent i forbifarten ute og man automatisk sier "Hei, går det bra?" og jeg får ett "Nei vet du hva, jeg har det skikkelig vondt jeg nå" så tror jeg nok at jeg blir helt stum...hva skal man svare!?

Jeg har tenkt over denne "problemstillingen" noen ganger før jeg også BettyBoop, og det det har resultert i er at jeg rett og slett bare lar være å spørre naboer, gamle klassevenner og bekjente hvordan det går- fordi jeg vet at svaret ikke nødvendigvis er reellt uansett.

[Gjest New_Girl]

Det spørs jo har hvem som spør. Er det gode venner eller familie så sier jeg sannheten. Men om jeg treffer på bekjente eller fjerne slektninger så ser jeg ikke noen grunn til å legge ut om mine problemer. "Hvordan går det" er jo mer en høflighetsfrase, jeg ser ikke på det som en invitasjon til å bruke vedkommende som psykolog.

[Nevian]

Jeg kan godt svare med et "tja, greit nok" bare for å få frem at ting ikke står til terningkast seks, men uten at jeg legger ut mer om hvorfor.

[Tabris]

Det kommer jo helt an på settingen. Hvis jeg treffer en bekjent på butikken og han spør hvordan det går, så svarer jeg alltid "det går bra", det er en del av de sosiale spillereglene. Men når jeg sitter en kveld sammen med ei god venninne, så forteller jeg åpent om de bekymringer eller problemer jeg måtte ha. Alt til sin tid.

[AnonymBruker]

Enig i det Noz skriver, likevel syns jeg det burde vært mer sosialt akseptert å si at man ikke har det bra - selv til naboen. Problemet er at hvis jeg sier at jeg ikke har det bra, tar den andre personen det ille opp og føler kanskje et press på å mote meg opp o.l, noe som slett ikke ville vært min intensjon. Derfor sier jeg jo alltid at jeg har det bra, men det er ikke akkurat sånn at jeg ville tatt til tårene om jeg skulle fortelle sannheten. Syns bare det er så kjedelig og forutsigbart med: "Hei, hvordan går det med deg, har du det bra? Jo takk, bare bra, hva med deg? Joda bare bra her også." osvosv

Anonymous poster hash: c766e...91b

[Gjest BettyBoop]

Det spørs jo har hvem som spør. Er det gode venner eller familie så sier jeg sannheten. Men om jeg treffer på bekjente eller fjerne slektninger så ser jeg ikke noen grunn til å legge ut om mine problemer. "Hvordan går det" er jo mer en høflighetsfrase, jeg ser ikke på det som en invitasjon til å bruke vedkommende som psykolog.

ja jeg heller svarer ikke nei jeg har det ikke bra til en person man møter i butikken. Og jeg og bruker hvordan går det som høflighetsfrase, men jeg føler ikke man kan si hvordan man har det egentlig til alle venninner heller. Man må liksom si det til de man stoler mest på. Ellers så sier man jooda jeg har det bra. og hvis den andre virker superhappy så føler jeg at jeg og må spille superhappy.

[AnonymBruker]

Det spørs hvem som spør. Personer som kjenner meg og som vet at jeg er syk, svarer jeg ærlig om de spør hvordan det går. Bekjente, naboer og andre som spør, svarer jeg bare at det går bra - selv om det ikke gjør det.

Anonymous poster hash: 58598...8eb

[Pellepingpong]

Tror det er litt en kulturgreie. Da jeg bodde i Spania, fortalte alltid folk når det var "fatàl". Skulle ønske folk gjorde det her også. Jeg kan faktisk bli litt skuffet når folk bare svarer det vanlige "det går bra..". For jeg er oppriktig intressert når jeg spør folk hvordan det går. Skulle elske om vi begynte å fortelle hvordan det faktisk går. Så behøver man jo ikke legge ut i det vide og brede til personer der det ikke passer seg, man får jo så klart kjenne etter selv hva som kjenns ok.

[Pellepingpong]

Jeg er også den typen som liker å tro at små saker jeg gjør kan gjøre litt små forkjeller i verden. Vi hadde en kultur i klassen på universitetet at alle skulle ha så perfekt hjem. Så alltid når vi inviterte hverandre på besøk så skulle det serveres finere middag enn den andre, se litt bedre ut i hjemmet enn den andre, osv. Jeg syns det var tungt og jeg vet at andre syns det var tungt.

En dag nektet jeg å være med på dette. Jeg serverte hentepizza, lot skittentøy ligge på gulvet og hadde ikke tørket av støv fra badet på noen uker. Fikk høre etterpå at flere hadde syntes at det var en lettelse å senke kravene litt.

[Gjest BettyBoop]

Jeg synes det er rett og rimelig at man forteller om at man ikke har det bra om man for.eks er på en kafè med en god venn, ringer en venn for å spørre om han/hun har litt tid fordi en selv ikke har det så bra osv.

Men om jeg møter naboen, en gammel klassevenn eller en bekjent i forbifarten ute og man automatisk sier "Hei, går det bra?" og jeg får ett "Nei vet du hva, jeg har det skikkelig vondt jeg nå" så tror jeg nok at jeg blir helt stum...hva skal man svare!?

Jeg har tenkt over denne "problemstillingen" noen ganger før jeg også BettyBoop, og det det har resultert i er at jeg rett og slett bare lar være å spørre naboer, gamle klassevenner og bekjente hvordan det går- fordi jeg vet at svaret ikke nødvendigvis er reellt uansett.

Føler man heller kan si no sånt som: Hei. Hva har du gjort idag eller no?

[AnonymBruker]

Jeg kan godt svare med et "tja, greit nok" bare for å få frem at ting ikke står til terningkast seks, men uten at jeg legger ut mer om hvorfor.

Dette! Og du, Nevian, du var meget kjekk.

Anonymous poster hash: 072fc...40b

[Lennhy]

Som legen min sa: alle har sine problemer å alle sitter med det samme smilet utpå.

Jeg synes det er greit å være ærlig med de en omgås daglig med, eks kolleger, bare legge fram fint at der er problemer i privaten som gjør at jeg ikke er topp humør i dag uten å legge ut noe mer.

[Gjest BettyBoop]

Som legen min sa: alle har sine problemer å alle sitter med det samme smilet utpå.

Jeg synes det er greit å være ærlig med de en omgås daglig med, eks kolleger, bare legge fram fint at der er problemer i privaten som gjør at jeg ikke er topp humør i dag uten å legge ut noe mer.

jeg føler ikke jeg kan være ærlig med mine kolleger. Eller noen. Men langt fra alle

[Nevian]

Dette! Og du, Nevian, du var meget kjekk.

Anonymous poster hash: 072fc...40b

Der takkes og bukkes! Det er den slags som hever en fredagskveld flere hakk

Nå lurer jeg jo fryktelig på hvem som står bak da...

[Gjest BettyBoop]

Der takkes og bukkes! Det er den slags som hever en fredagskveld flere hakk

Nå lurer jeg jo fryktelig på hvem som står bak da...

du var kjekk ja