Barn som biter seg selv

[AnonymBruker]

Vi har en 5 åring som er blid og glad, populær i barnehagen og får mye skryt både av språk og samspill med andre. Han er svært sjelden sur, meget lite trass og som svært sjelden setter seg på bakbeina. Blid og glad og fornøyd med livet med andre ord.

Men nå har han 2 ganger i løpet av ca 1 år gjort noe som gjør meg ganske bekymret. Ene gangen lå han i sengen sin for kvelden. Han var blid og fornøyd og jeg skulle bare på badet og hente litt vann til han. Når jeg kommer tilbake sier han fornøyd: jeg har bitt meg selv! Jeg spør hvor og han viser på armen sin. Det var et rødt merke hvor tennene hadde vært, men langt fra så hardt at det hadde begynt å blø. Jeg spurte hvorfor og han svarte bare: Fordi jeg ville.

Andre gang skjedde i dag. Vi kom hjem fra barnehagen og pappaen dro i butikken for å handle. Barnet sovnet på sofaen og sov i ca 30-40 min før maten var ferdig og vi vekket han forsiktig. Han lå en stund for å våkne og vi spurte om han ville spise. Det ville han, men så ble alt forferdelig ille. Han begynte å grine, snakke masse tull om at han aldri fikk snakke, at han hadde sagt at han ikke likte sånn mat osv osv. Kjente ikke igjen gutten. Han kom til bordet og fortsatte. Bare masse tullprat som jeg aldri har hørt han si før, f.eks at han aldri skulle spise mer osv. Tok han til slutt opp på badet og sa at han skulle få legge seg. Tok han i dusjen som vi pleier, dusjet han og han fortsatte med uforståelig prat om at han aldri ville dusje, aldri skulle ut av dusjen, han skulle sove i dusjen osv. Da vi bar ferdige ba jeg han komme ut for å bli tørket. Det nektet han og ville bli i dusjen. Sa at han kom til å bli kald, men det kom han ikke til å bli ifølge han selv. Jeg satte meg på badekaret for å vente litt og da hører jeg tre dunk. Da har han dunket hodet i veggen i dusjen. Ikke veldig hardt, men hørte det tydelig. Dette gjør meg veldig urolig for det kan da ikke være normalt. Han var ikke hysterisk, men ganske opprørt.

Jeg skjønner at han er sliten og at det ikke er optimalt å bli vekket etter så kort tid. I tillegg var han nok sulten etter en lang dag i barnehagen. Men likevel, er dette normalt?

Anonymous poster hash: 5e853...778

[AnonymBruker]

Kanskje du overanalyserer barnet ditt?

Jeg forstår godt at du er bekymret, og at du ønsker alt det beste for barnet ditt. Men jeg tenker at dette kan være helt normalt. At barn viser frustrasjon kan vel kanskje komme av noe som har skjedd i barnehagen eller hjemme. Han virker jo som et ellers veldig friskt og sunt barn, så jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for at han er syk Samtidig kan det være lurt å snakke med noen om dette, pedagogisk leder i barnehagen eller legen hans. Jeg er uansett sikker på at dette kommer til å gå bra. Jeg hadde selv veldig utagerende atferd som barn, og gjorde utrolig mye rart - men jeg er helt normal.

Lykke til! Hilsen snart utdannet pedagog.

Anonymous poster hash: 60984...c6f