Forelsket i to. :(

[AnonymBruker]

Jeg er skikkelig deprimert selv om jeg har sommerfugler i magen og er forelsket. Det har seg slik at jeg er forelsket i to og det er en for mye.

Når jeg er med den ene føler jeg meg som en prinsesse, men så kommer den tunge følelsen som bare trekker meg ned og det føles så utrolig dårlig gjort mot han andre. Om jeg hadde blitt sammen med en ville jeg følt det som et enormt svik mot han som jeg ikke kan bli sammen med. Jeg veksler daglig mellom å være sikker på at jeg vil satse på J, M eller å bare bli mer usikker og sint på meg selv. Hver gang jeg tror jeg har bestemt meg så blir jeg bare helt nesegrus nyforelsket i han jeg valgte bort. Det føles som om begge bare går og venter på at jeg skal bestemme meg. Jeg blir helt ødelagt av dette. Jeg har fortalt dem begge at jeg ikke forventer at de skal vente på meg, men jeg vet ikke engang selv om jeg tror på de. Jeg elsker dem virkelig begge selv om jeg vet at det er umulig og feil av meg. Hvordan skal jeg løse dette? Jeg har forsøkt å glemme dem og ta lange pauser for å klarne tankene, men jeg klarer ikke å få noen følelser for noen andre.

Anonymous poster hash: 76a5b...4cd

[AnonymBruker]

Da er du ikke forelsket i noen av dem.

Anonymous poster hash: 0e9c8...034

[Mrs Smith]

Da er du ikke forelsket i noen av dem.Anonymous poster hash: 0e9c8...034

det kan vel hende!

[Gjest Gjest_Lindiana]

Da er du ikke forelsket i noen av dem.

Anonymous poster hash: 0e9c8...034

Å være forelsket i flere er vel ikke så uvanlig? Men i TS sitt tilfelle er det vel kanskje litt vel ekstremt.

Om du er glad i dem begge og ikke vil såre noen av dem kan jeg egentlig forstå dilemmaet ditt. Hvem har du kjent lengst? Hvem har du oftest sett for deg å være sammen med? Hvem tenker du minst på når du er sammen med den andre?

For mange (meg inkludert) er det et stort skritt bare det å bli sammen med noen, når det i tillegg står flere og venter i kø kan jeg skjønne at det blir litt pest eller kolera (i den positive forstanden).

[Express]

Se for deg at du drar vekk et sted i to-tre uker. Du får ikke ha kontakt med noen av dem, på hverken mobil, internett, eller møte dem ansikt til ansikt. Hvem savner du mest, og hvem tar du først kontakt med når du kommer hjem?

[AnonymBruker]

Å være forelsket i flere er vel ikke så uvanlig? Men i TS sitt tilfelle er det vel kanskje litt vel ekstremt.

Om du er glad i dem begge og ikke vil såre noen av dem kan jeg egentlig forstå dilemmaet ditt. Hvem har du kjent lengst? Hvem har du oftest sett for deg å være sammen med? Hvem tenker du minst på når du er sammen med den andre?

For mange (meg inkludert) er det et stort skritt bare det å bli sammen med noen, når det i tillegg står flere og venter i kø kan jeg skjønne at det blir litt pest eller kolera (i den positive forstanden).

Uff, føler meg som en fjortissjente sånn som jeg holder på egentlig. Jeg har kjent J et par år lengre en M. For noen år siden hadde jeg og M en periode hvor han var sammen med en annen i rundt ett år, men han gjorde det slutt fordi det, i følge han selv, var meg han egentlig ville ha. På den samme tiden var jeg og J oftere sammen uten at det ble noe mer av det. Jeg er ganskje sjenert og tørr egentlig ikke ta så mye initiativ. Kanskje han tror at jeg egentlig ikke er så veldig forelsket i han. Jeg har både bevisst og ubevisst holdt de begge på litt avstand til tider. Jeg blir bare så usikker på meg selv og virker sikkert veldig vinglete for dem også.

Se for deg at du drar vekk et sted i to-tre uker. Du får ikke ha kontakt med noen av dem, på hverken mobil, internett, eller møte dem ansikt til ansikt. Hvem savner du mest, og hvem tar du først kontakt med når du kommer hjem?

Jeg har hatt perioder på flere uker hvor jeg ikke har hatt kontakt med noen av dem. På studieturer, reiser med jobb osv. Jeg savner de begge to! Men på ulike måter tror jeg. En får meg alltid til å le, nyte øyeblikkene og elske å bare være tilstede. Han andre er mer tankefull og får meg til å se ting på nye måter, oppleve nye sanser og forundre over små og store mysterier i livet. Begge de to kvalitetene er så like mye verd for meg. På tunge dager trenger jeg en som kan overraske meg, få meg opp igjen og lokke fram et smil. På stressende dager trenger jeg en som kan roe meg ned og få tankene over på noe helt annet.

Anonymous poster hash: 76a5b...4cd

[Mrs Smith]

Bli sammen med begge

[AnonymBruker]

Bli sammen med begge

Åh om det bare hadde vært så lett!

Anonymous poster hash: 76a5b...4cd

[Gjest Heartbeat]

Kjenner meg såå igjen i det her

Har opplevd det et par ganger. Man møter to stykker og begge har så gode kvaliteter at man har vansker for å velge hvem man vil fortsette med

[AnonymBruker]

Min situasjon akuratt nå! Helt umulig! For meg er det slik at disse typene er såå forskjellige og jeg har det virkelig bra med begge på forskjellige møter. Hadde de to hvert en person hadde ham vært min soulmate!

Anonymous poster hash: 2adfe...c76

[AnonymBruker]

Min situasjon akuratt nå! Helt umulig! For meg er det slik at disse typene er såå forskjellige og jeg har det virkelig bra med begge på forskjellige måter. Hadde de to hvert en person hadde ham vært min soulmate!

Anonymous poster hash: 2adfe...c76

[AnonymBruker]

Inviter dem over og prøv en DP. Så velger du den beste

Anonymous poster hash: 856bd...180

[Express]

Min situasjon akuratt nå! Helt umulig! For meg er det slik at disse typene er såå forskjellige og jeg har det virkelig bra med begge på forskjellige måter. Hadde de to hvert en person hadde ham vært min soulmate!

Anonymous poster hash: 2adfe...c76

Et alternativ er jo å vente til du finner èn person som innehar alle disse egenskapene, og som du anser som din soulmate. Det kan jo ta en stund, men klarer man ikke å velge, er det kanskje eneste alternativ?

[Sapree]

Som Johnny Depp sa:

“if you love two people at the same time, choose the second. Because if you really loved the first one, you wouldn't have fallen for the second.”

[AnonymBruker]

Jeg er skikkelig deprimert selv om jeg har sommerfugler i magen og er forelsket. Det har seg slik at jeg er forelsket i to og det er en for mye.

Når jeg er med den ene føler jeg meg som en prinsesse, men så kommer den tunge følelsen som bare trekker meg ned og det føles så utrolig dårlig gjort mot han andre. Om jeg hadde blitt sammen med en ville jeg følt det som et enormt svik mot han som jeg ikke kan bli sammen med. Jeg veksler daglig mellom å være sikker på at jeg vil satse på J, M eller å bare bli mer usikker og sint på meg selv. Hver gang jeg tror jeg har bestemt meg så blir jeg bare helt nesegrus nyforelsket i han jeg valgte bort. Det føles som om begge bare går og venter på at jeg skal bestemme meg. Jeg blir helt ødelagt av dette. Jeg har fortalt dem begge at jeg ikke forventer at de skal vente på meg, men jeg vet ikke engang selv om jeg tror på de. Jeg elsker dem virkelig begge selv om jeg vet at det er umulig og feil av meg. Hvordan skal jeg løse dette? Jeg har forsøkt å glemme dem og ta lange pauser for å klarne tankene, men jeg klarer ikke å få noen følelser for noen andre.

Anonymous poster hash: 76a5b...4cd

Hvis du skal velge, så velg ikke den første du falt for.

Hadde nr. 1 vært den perfekte så hadde du ikke forelsket deg i nr 2.

Anonymous poster hash: 27d8a...3b6