Sliten av å prøve å oppnå det som i mine øyne er perfeksjon

[AnonymBruker]

Jeg har de siste årene prøvd å oppnå det jeg anser som idealkroppen for meg. Trenger med stor sannsynlighet ikke til å slanke meg, er normalvektig, har i perioder vært undervektig og blitt vant til å veie lite, nå som jeg har lagt på meg 4-5 kg føler jeg meg veldig utilpass og kan gå så langt som å si at jeg hater kroppen min. Tenker ofte at jeg er en fleskeberg (bruker dette for å motivere meg til å oppnå den vekten jeg hadde). Merker at jeg blir veldig frustrert, er glad i mat og liker å kose meg med god mat og snop, men denne konstante dårlige samvittigheten og kroppsfokuset er ganske frusterende. Jeg er lei av å stadig tenke på drømmekroppen og sitte med dårlig samvittighet. Går jeg ned de fem kg som jeg har lagt på meg, vil jeg være fornøyd, men nå føler jeg meg bare stor og lubben. Jeg er så lei.

Anonymous poster hash: cf491...6a7

[AnonymBruker]

.....og andre igjen sliter med alvorlige ting i livet.

Anonymous poster hash: 087b0...759

[AnonymBruker]

.....og andre igjen sliter med alvorlige ting i livet.

Anonymous poster hash: 087b0...759

Dette er absolutt ikke det verste, men det er slitsomt å ha det sånn i hverdagen. Jeg vil gjøre alt riktig og kroppen skal være "riktig" den også.

Anonymous poster hash: cf491...6a7

[AnonymBruker]

Høyde og vekt? Du er ikke alene. Jeg føler selv at jeg heller aldri blir fornøyd, uansett hvordan jeg ser ut. Jeg har vært både undervektig og "lubben", og var egentlig like missfornøyd begge gangene.

Anonymous poster hash: cbd65...66e

[Tabris]

Hvorfor vil du gjøre alt riktig? Hvorfor skal du ha den perfekte kroppen? Hva har det egentlig og si? Hva skjer om du har et rikt og meningsfylt liv hvor alt ikke blir gjort riktig og kroppen din ikke er perfekt?

[AnonymBruker]

Sliter med det samme. Men prøver å sette ting i perspektiv.

Anonymous poster hash: a5289...b77

[AnonymBruker]

En annen ting som får meg til å tenke at det er "greit" å gi litt faen; i 30-årene går det nedover med utseendet til ALLE. Kroppen vil forfalle en dag uansett, så hvorfor ikke bare nyte ungdommen med en kropp som er funksjonell og sikkert helt fin som den er? Så lenge man ikke er verken undervektig eller overvektig, trener og har en sunn livsstil bør man gi plass til andre ting i livet når man er ung og skal ha det gøy! (Ja, jeg vet det er lettere sagt enn gjort..)

Anonymous poster hash: a5289...b77

[Mrs Smith]

Kan du ikke heller trene for helsens skyld? Hvorfor dette kroppsfokuset?

[AnonymBruker]

Høyde og vekt? Du er ikke alene. Jeg føler selv at jeg heller aldri blir fornøyd, uansett hvordan jeg ser ut. Jeg har vært både undervektig og "lubben", og var egentlig like missfornøyd begge gangene.

Anonymous poster hash: cbd65...66e

Det er veldig vanskelig det her, med en ganske lav vekt er jeg fornøyd, men med normalvekt føler jeg meg stor og ekkel. Vil ikke snakke om vekten da jeg er redd for å påvirke andre negativt!

Hvorfor vil du gjøre alt riktig? Hvorfor skal du ha den perfekte kroppen? Hva har det egentlig og si? Hva skjer om du har et rikt og meningsfylt liv hvor alt ikke blir gjort riktig og kroppen din ikke er perfekt?

Det er vanskelig å svare på det, hvorfor jeg vil gjøre alt riktig. Jeg tror det er den følelsen jeg får når alt er som det skal være. Er en perfeksjonist og hvis alt ikke er slik det skal være, er jeg misfornøyd med tilværelsen. Høres sikkert veldig tåpelig ut, men det er dessverre slik det er for meg.

Anonymous poster hash: cf491...6a7

[AnonymBruker]

En annen ting som får meg til å tenke at det er "greit" å gi litt faen; i 30-årene går det nedover med utseendet til ALLE. Kroppen vil forfalle en dag uansett, så hvorfor ikke bare nyte ungdommen med en kropp som er funksjonell og sikkert helt fin som den er? Så lenge man ikke er verken undervektig eller overvektig, trener og har en sunn livsstil bør man gi plass til andre ting i livet når man er ung og skal ha det gøy! (Ja, jeg vet det er lettere sagt enn gjort..)

Anonymous poster hash: a5289...b77

Er veldig enig med det du skriver her, men det er definitivt lettere sagt enn gjort. Det er leit å skulle bruke så mye tid på å være misforøyd, kommer garantert til å angre på dette når jeg blir gammel. Å være undervektig er ikke et mål for meg, men det er da jeg er mest fornøyd med kroppen min :-\

Anonymous poster hash: cf491...6a7

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller trene for helsens skyld? Hvorfor dette kroppsfokuset?

Jeg trener for helsens skyld, men jeg trener også for å gå ned i vekt, men akkkurat nå er det vanskelig ettersom jeg spiser mer enn jeg forbrenner.

Anonymous poster hash: cf491...6a7

[Mrs Smith]

Jeg trener for helsens skyld, men jeg trener også for å gå ned i vekt, men akkkurat nå er det vanskelig ettersom jeg spiser mer enn jeg forbrenner. Anonymous poster hash: cf491...6a7

hva er din bmi og hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

hva er din bmi og hvor gammel er du?

Jeg vil ikke snakke om vekten min da jeg er redd for å få andre som har samme vekt som meg (eller som veier mer enn meg) til å føle seg dårlig. Jeg er normalvektig, har bmi på 19 Er i tyveårene.

Anonymous poster hash: cf491...6a7

[AnonymBruker]

Et råd er å gå til psykolog. Høres ut som du har en del negative tanker rundt din egen kropp og et bilde om hvordan din kropp ser ut når den ser "rett" ut. Jeg ble veldig mye hjulpet av å lære meg å tenke anderledes og få øynene åpnet litt.

Vil anbefale alle å se denne: http://everydayfeminism.com/2014/02/the-sexy-lie/

Anonymous poster hash: 8d763...cdb

[Mrs Smith]

Jeg vil ikke snakke om vekten min da jeg er redd for å få andre som har samme vekt som meg (eller som veier mer enn meg) til å føle seg dårlig. Jeg er normalvektig, har bmi på 19 Er i tyveårene. Anonymous poster hash: cf491...6a7

jeg spurte ikke om vekten din heller med en bmi på 19 burde du ikke gå ned noe mer. husk at hvis du blir for tynn tar kroppen næring fra de indre organene og du kan få skader på dem som ikke forsvinner, som f.eks hjertet. Fokuser på andre ting du kan forbedre i stedet, som f.eks karakterer eller innsats på jobb. Lett å la seg rive med i alt kroppsfokuset som er, men også lurt å vite når man skal si at nok er nok.

[AnonymBruker]

Et råd er å gå til psykolog. Høres ut som du har en del negative tanker rundt din egen kropp og et bilde om hvordan din kropp ser ut når den ser "rett" ut. Jeg ble veldig mye hjulpet av å lære meg å tenke anderledes og få øynene åpnet litt.

Vil anbefale alle å se denne: http://everydayfeminism.com/2014/02/the-sexy-lie/

Anonymous poster hash: 8d763...cdb

Mener at jeg ikke trenger å gå til psykolog, jeg er jo frisk. Men jeg misliker kroppen min, jeg ser lubben ut og tror jeg har veldig høy fettprosent.

Takk for svar, skal se på videoen og leser artikkelen litt senere.

Anonymous poster hash: cf491...6a7

[AnonymBruker]

jeg spurte ikke om vekten din heller med en bmi på 19 burde du ikke gå ned noe mer. husk at hvis du blir for tynn tar kroppen næring fra de indre organene og du kan få skader på dem som ikke forsvinner, som f.eks hjertet. Fokuser på andre ting du kan forbedre i stedet, som f.eks karakterer eller innsats på jobb. Lett å la seg rive med i alt kroppsfokuset som er, men også lurt å vite når man skal si at nok er nok.

Jeg ser langt i fra tynn ut, mistenker at jeg har høy fettprosent, ser litt lubben ut! Det er ikke tull engang, 19 er ganske lav BMI, men jeg ser jo mye større ut. Jobber hardt med å oppnå gode karakterer og til å komme inn på drømmestudiet, kroppe er ikke alt, men det er viktig det også.

Kroppsfokuset i dagens samfunn et stort, og en venner seg til å se veldig slanke kropper, noe som gir meg dårlig selvtillit når det gjelder min kropp.

Anonymous poster hash: cf491...6a7

[Mrs Smith]

Tror du har et litt forvrengt syn på kroppen din? Jeg er sikker på at om du la ut et bilde her av kroppen din, med klær på så ville folk sagt du ser slank og fin ut.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke snakke om vekten min da jeg er redd for å få andre som har samme vekt som meg (eller som veier mer enn meg) til å føle seg dårlig. Jeg er normalvektig, har bmi på 19 Er i tyveårene.

Anonymous poster hash: cf491...6a7

Du minner meg om meg selv. Jeg har en bmi på 19. 164 cm høy og veier 50/51 kg. Jeg er slank, men har en høy fettprosent, så ser "større" ut enn det jeg er. Vil ikke si at jeg er noe særlig fornøyd, selv om mange ser at jeg er slank. Har planer om å begynne med styrketrening, for å få kroppen strammere og fettprosenten ned. Da vil sammensetningen bli mye bedre, selv om vekten kommer til å gå opp/vise det samme.

Jeg vet hvordan du har det.

Anonymous poster hash: cbd65...66e

[AnonymBruker]

Tror du har et litt forvrengt syn på kroppen din? Jeg er sikker på at om du la ut et bilde her av kroppen din, med klær på så ville folk sagt du ser slank og fin ut.

Jeg tror ikke det. Litt skummelt å legge ut bilde, men jeg legger ut et bilde her:

(Må legge til at jeg ser større ut uten klær)

Anonymous poster hash: cf491...6a7