Når bosituasjonen snur helt. Rådvill.

[AnonymBruker]

Jeg skriver her i håp om at noen kan gi noen råd.
Jeg finner ikke ut hvilken vei jeg skal gå, eller hva jeg kan, skal eller burde gjør.

Etter tung rettsak som varte i 2år ble det bestemt at barna skulle bytte bosted til far.
Det er nå gått ett år. Det har vært ett tungt år, men vi prøver alle så godt vi kan.
Men jo lenger tid det går, jo mer viser det seg at minste av barna tar dette tyngre og tyngre.

Det er gått over til at minsten plutselig ut av det blå (Selvom h.n er i lek og har det til synelatende kjempe gøy) forsvinner for å gjemme seg og gråte stille for seg selv.
Vil ikke prate om det, vet ikke om h.n vil være i fred eller om h.n vil ha noen i nærheten.
Dette er helt ulikt minsten. Personligheten fra sprudlende glad og alltid på topp har forrandret seg til at h.n prøver, men knekker sammen.
Mye gråt.

Det er nå også tungt å levere etter samvær, fordi minsten gråter hysterisk og nekter å slippe oss når de blir levert på skolen.
Lærer har lagt merke til det, og tar en prat med minsten av og til fordi gråten kan komme i klasserommet også.

Igår skjedde det igjen, bare la seg under dyna og gråt.
Det kom frem at h.n savner å være hjemme. Og føler ikke at noen kan prates med for ingen kan hjelpe eller forstå.

Det kom frem at en tillitsperson hadde vært greit å hatt. En som ikke er mamma og ikke er pappa.
Far er ikke veldig begeistret for dette, Jeg ville prøve å få en prat med lege, men legen har ferie når jeg har barna, og siden far byttet fastlege så er det ikke sikkert min lege kan hjelpe.

Jeg fikk råd fra legesenteret om å snakke med helsesøster på skolen. Dette har jeg nå gjort. Jeg ringte først, men hun tok ikke telefonen, så jeg sendte mail smått om hva det gjalt og hva mine intensjoner er. Hun vil ikke hjelpe nå pga ferie. (greit nok) Og vil kun ta samtaler dersom far sier seg enig i at det er greit.

Likevel virker det som om hun tror jeg vil ha hjelp til å få barna hjem, at jeg vil dette så jeg kan bruke noe mot noen i en eventuell sak senere.

Det er på ingen måte min intensjon, min intensjon er at barnet mitt som sliter helt klart og tydelig, får noen å prate med som ikke forteller mamma og pappa alt som blir pratet om.
Jeg ønsker kun hjelp til barnet mitt.

Jeg sitter nå å venter på telefon fra min fastlege, som også har vært barnas fastlege fra de var født og til ganske nylig.

Men er det jeg gjør riktig?
Far er informert om at jeg prøver å komme i kontakt med en tillitsperson til minsten. pga personlighetsendring og gråteanfall.

Men hvem skal jeg hendvende meg til.. Hva skal jeg gjøre?
Jeg føler ikke jeg blir tatt seriøst en plass. Er det jeg prøver på egentlig feil gjort av meg?

Anonymous poster hash: f8889...fb6

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville kontaktet PPT. Mitt barn hadde i alle fall samtaler med en psykolog fra PPT i en vanskelig periode.

De er kanskje ikke rette instans, men de kan i alle fall henvise videre til riktig sted.

Og jeg må legge til at jeg synes det er ille at barnet skal bli nektet adekvat hjelp fordi nettverket rundt barnet tror at du har andre motiver enn at barnet skal ha det bra.

Dette er noe familievernkontoret burde bli informert om!

Anonymous poster hash: 536bc...cbe

[Gjest Coolaid]

Du kan henvende deg til skole/ppt og /eller han kan sende en anbefaling på dine vegne.

Hva gjør at du har mistet omsorgen ?

[AnonymBruker]

Jeg og lurer på hva du har gjort for å miste omsorgen?

Og så lurer jeg litt på om du lar din sorg gå ut over barnet/barna, slik at dette faktisk kan være derfor barna sliter såpass som de gjør?

Jeg er kynisk ut av en annen verden, så jeg unnskylder for at jeg er så direkte og spør. Vi får kun din side av saken og da vil typisk motspill fra den andre parten være at du har vært motvillig til samarbeid og lignende.

Ta kontakt med kommunen evt..?

Anonymous poster hash: 131e5...6d2

[AnonymBruker]

Kall meg gjerne paranoid, men jeg vil helst ikke snakke om det.

Det jeg kan si er at far kom langt med løgner, og en lang rettsak rett og slett gjør en person veldig lei seg og fortvila til slutt. Jeg gjorde ingenting dumt annet enn å mye gråte. Men hjalp ikke min sak så veldig på slutten. Det er også mye mellom meg og bf privat som ikke har noe med barna å gjøre, som gjør at jeg tror er motivene hans for å gå så lavt som han gjorde. Men jeg kan bare spekulere, og det blir dumt det også.

Blir det PPT ved skolen barna går da at jeg må kontakte?

Jeg vet PPT ved skolen jeg bor kjenner barna fra barnehagetid og hun pleier alltid være veldig behjelpelig. Så kunne vært en fordel om jeg kunne kontaktet hun der.

Jeg kan ikke si til dere at det ikke er tungt at barna er flyttet, men jeg gjør mitt beste for at de skal ha det så bra som mulig når de er hos meg. Jeg koser meg med barna når de er hjemme og jeg sørger ikke når barna er hjemme.

Jeg oppmunterer bestandig barna når de skal til far igjen, jeg snakker aldri stygt om far eller hans familie når de er i min omsorg.

Jeg vet at det er vanskelig å ta stilling til når dere bare får høre en side av saken. men greia er at jeg ønsker ikke sverte far heller. Han er en god pappa på sitt vis og gjør så godt han kan selvom vi ikke bestandig er enige og kan være kritiske til hverandre.

Jeg prøver også det jeg kan for å ha ett samarbeid med far og kommunikasjon.

Over til at familieverkontoret skulle visst dette, hva kunne de gjort?

Er vel ikke så mye å gjøre annet enn å fortsette å prøve å gjøre det beste vi kan.

Jeg og min respektive samboer går til familiekontoret for å få råd og veiledning til å gjøre ting så best som mulig for barna og alle voksene imellom. Men akkurat nå(i skrivende stund) var det ikke lett å få kontakt der om dette. Bare så det er sagt.

Anonymous poster hash: f8889...fb6

[AnonymBruker]

Barnet trenger en uavhengig tredjeperson å snakke med og det er irrelevant hvem som har gjort hva i den sammenheng. Kontakt PPT eller klasselærer og se om de kan hjelpe. Det er for ille om barnet blir nektet hjelp fordi omgivelsene er redde for å blandes inn!

Anonymous poster hash: efafd...d24

[AnonymBruker]

Merkelig svar fra helsesøster. Vet om flere barn som går til helsesøster for å prate om skilsmisse med en nøytral person, uten at begge foreldre er forespurt.

Anonymous poster hash: e1f8f...547

[AnonymBruker]

Over til at familieverkontoret skulle visst dette, hva kunne de gjort?

Er vel ikke så mye å gjøre annet enn å fortsette å prøve å gjøre det beste vi kan.

Jeg og min respektive samboer går til familiekontoret for å få råd og veiledning til å gjøre ting så best som mulig for barna og alle voksene imellom. Men akkurat nå(i skrivende stund) var det ikke lett å få kontakt der om dette. Bare så det er sagt.

Anonymous poster hash: f8889...fb6

Familievernkontoret kan ikke gjøre så mye, men det er viktig at du får dokumentert motviljen du møter når du prøver å gjøre det beste for barnet.

Anonymous poster hash: 536bc...cbe

[AnonymBruker]

Familievernkontoret kan gjøre en god del. De kan snakke med dere som foreldre, de kan snakke med barnet (om du og far gir tillatelse til dette) og om dere samtykker så kan også familievernkontoret kontakte andre instanser på vegne av dere.

Dere kan også kontakte barnevernet for råd og veiledning. Barnevernet kan samtale med barnet og de kan også henvise til PPT eller til BUP.

Anonymous poster hash: 23dbf...228