Urimelig eller egoistisk? Fordeling av boet ved samlivsbrudd

[AnonymBruker]

I slutten på januar ble det slutt mellom meg og mannen etter 22 år sammen. Vi har tre barn sammen på 15, 9 og 7 som skal bo 50-50.

Da vi gikk fra hverandre ytret han ønske om å beholde huset vi bor i, jeg syntes det var en god ide og sa at jeg var villig til å strekke meg for at han skulle få til det.

Nå er situasjonen slik at hytta ikke blir solgt- markedet er dårlig og sjansen for at den blir liggende til neste år er stor. For at han skal ha mulighet til å kjøpe meg ut må hytta selges.

Jeg bor på loftet hos en bekjent en uke, hjemme med ungene en uke. Dette har jeg gjort siden januar. Det å leve i en koffert en uke, og deretter komme hjem til et grisehus uka etter, tærer voldsomt på psyken. Jeg ga derfor beskjed til X*en at innen rimelighetens tid så må jeg få ett oppgjør slik at jeg kan kjøpe meg noe eget. Dette innebærer at da må huset selges. Han har ingen mulighet å betale meg ut før hytta er solgt, jeg får ikke lån før hus eller hytta er solgt.

I går sa jeg at innen slutten av august så må hytta være solgt, hvis ikke må huset selges. Han flippa helt ut, rasende. Han mener jeg er ultra egoistisk, selvsentrert og urimelig.

Her kommer vi endelig til kjernen i problemstillingen min- er jeg egoistisk som ikke klarer å leve slik lenger? 7 mnd i koffert, frem og tilbake, på besøk en uke, vaskedame for X*en den andre uka. Eller er han urimelig som forventer at jeg skal leve slik på ubestemt tid for at han kan sitte med huset?

Jeg mener selv at det er grenser for hvor lenge en kan leve slik, jeg merker at min grense er snart nådd.

Hva mener dere?

Anonymous poster hash: a0a26...4ba

Anonymous poster hash: a0a26...4ba

[Gjest]

Nei, du er absolutt ikke urimelig. Det er uholdbart å ha det på den måten i lengden.

Jeg lot eksen ha samvær med barna i mitt hus annenhver helg, fordi han ikke fant seg noe egnet sted å bo.

Jeg følte det som et veldig ork å skulle være nødt til å dra bort annenhver helg. I tillegg så kom jeg hjem til et rotehus med tomt kjøleskap. Det ble en veldig betent situasjon etterhvert kan man si.

[sunSpring]

Du er ikke urimelig. Be han selge huset i dag. Hvis det er en eiendom som har vært der i generasjoner ville jeg bedt han overføre hytta til deg, da kan du evt. få lån med pant i hytta.

[AnonymBruker]

Litt ironisk at du etter 6mnd. er lei av å bo en uke her og en uke der, men likevel planlegger et slikt liv for barna i mange år fremover

Anonymous poster hash: 6b820...f11

[Capricorn]

Nei, syns ikke du er urimelig. Det er vel på tide han blir ferdig med oppgjøret nå. Flytter han ut den uka du er hjemme forresten?

[annelise345]

Litt ironisk at du etter 6mnd. er lei av å bo en uke her og en uke der, men likevel planlegger et slikt liv for barna i mange år fremover

Anonymous poster hash: 6b820...f11

Så enig med denne!

[smilo]

Jeg hadde overhodet ikke orket å være vaskehjelp for eksen annenhver uke. Skjønner deg godt, og jeg synes ikke du er egoistisk.

De som sammenligner med flyttinga ungene skal ha vet ikke hva det vil si. Mine barn har bodd 50/50 i snart 3 år, og ingen av dem bor i bag. De har to hjem, men egne rom, klær og alt annet av utstyr hos begge foreldrene, og vi bor bare noen minutter fra hverandre så ungene kommer og går som de ønsker.

[AnonymBruker]

TS her. Å trekke sammenligningen mellom min og barnas situasjon er vel ikke helt relevant i denne sammenheng. Skilsmisse vil alltid ramme barna, men det er en realitet som en må legge til grunn for å gjøre situasjonen deres så god som mulig. Uansett vil de bytte mellom to hjem som er deres egne, de vil få stabilitet og kjente omgivelser men fordelt over to hjem.

Ja, X*en flytter ut uka jeg er hjemme. Jeg sliter med å rydde, vaske, handle, klippe plenen, betale regninger, osv hver uke når jeg kommer hjem. Det tærer på kropp og sinn

Anonymous poster hash: a0a26...4ba

[Eplekaka]

Litt ironisk at du etter 6mnd. er lei av å bo en uke her og en uke der, men likevel planlegger et slikt liv for barna i mange år fremover

Anonymous poster hash: 6b820...f11

Nei det er ikke sammenlignbart med TS sin situasjon.

Barna vil få to hjem, det har ikke TS nå. De vil bli møtt med kjærlighet og omsorg i hjemmene til sine foreldre.

TS lever nå i et vakuum, i påvente av et annet liv.

[AnonymBruker]

Syns faktisk ts er den urimelige her. Hun kan tross alt LEIE en annen leilighet frem til hun kan kjøpe eget, da får hun i tillegg bedre tid til å finne en optimal bolig i

i stedet for å kjøpe med en gang.

Klart, hun kan ikke gå rundt og vente i en evighet, men syns ikke noen måneder var så ille. Tenk på at det nok er viktig for barna å beholde barndomshjemmet sitt!

Anonymous poster hash: 6b847...094

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at det selvsagt er urimelig at ts skal måtte vaske opp etter eksen, det må han da søren klare selv!

Anonymous poster hash: 6b847...094

[AnonymBruker]

Jeg tenker det at nå er det slutt mellom dere.

Altså han tenker på seg selv her, du må gjøre det samme.

Du må gjøre det som er best for deg, ingen andre som gjør det. Drit i mannen og stå på krava

Anonymous poster hash: c5789...ce4

[AnonymBruker]

Den eneste løsningen slik jeg ser det, er at det nå er din tur til å bo i huset 100 % for å få ro, og så får eksen leie seg noe annet. Be om å slippe avdrag på lån i denne fasen, så klarer dere det kanskje økonomisk. Hvis det er så viktig for han å beholde huset, bør han gå med på dette.

Anonymous poster hash: 4098f...385

[AnonymBruker]

Situasjonen tærer på og reduserer din livskvalitet vesentlig. Det er ikke bra for barna og ikke bra for deg.

Så… mannen kan ikke bare furte og kreve av egoistiske årsaker. Han er urimelig. Punktum.

Anonymous poster hash: 4a66d...13b

[Gjest celine]

Hvorfor i alle dager gidder du å vaske etter ham?

Når nå det spørsmålet er stilt, må jeg si at jeg ikke syns du er egoistisk som ønsker et oppgjør! Det forundrer meg at han ikke ønsker å bli ferdig med det økonomiske og få kjøpt deg ut. Å leve med en uoppgjort sak, blir som å konstant tråkke på en verkebyll..

[Vannmannen3]

Ts her igjen. Jeg vil bare presisere at jeg vil at prosessen med å selge huset skal starte rundt september. Det vil si at jeg i beste fall kan flytte inn i noe eget rundt januar 2015. Det har da gått ett år siden bruddet. Jeg klarer ikke se for meg at jeg klarer lenger enn det i denne situasjonen.

Når det kommer til å leie leilighet så er det dessverre ikke et alternativ. Leieprisene her vi bor er blant de høyeste i landet, jeg må ut med 160000- 20000 kr i mnd for en leilighet som ikke er stor nok for oss alle engang. Jeg har ikke økonomi til å klare en slik leie.

[AnonymBruker]

Ts jeg tror han spiller på at du er en hensynsfull type som ikke vil være urimelig og egoistisk. Du ser vel selv at det er han som er det, når situasjonen er som den er. Dere skal ikke leve sammen, og nå må dere dele felleseiet og gå videre i livet.

Anonymous poster hash: 4a66d...13b

[kaprifolen]

Synes det urimelige her er at han ikke overleverer et rent hjem. Full shinings fra begges side før skifte på søndager, samt fordeling av praktiske oppgaver! ELLERS må huset selges...