Jeg blir "brukt" av alle.

[AnonymBruker]

Jeg tror muligens jeg trenger litt hjelp. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg er en veldig snill jente. Det har jeg alltid vært. Veldig snill, emptaisk og utrolig stor samvittighet. Dette er bra, men det er også veldig dårlig. Jeg bekymrer meg mye, er veldig "flink pike" på skolen og tenker på alle andre før meg.

Det har nå blitt sånn at jeg føler at ingen lenger har respekt for meg. Jeg føler meg brukt av mine nærmeste. Både kjæreste og veninner. De vet nøyaktig hvor de har meg. De kan droppe avtaler, for de vet at jeg ikke blir sint og rydder plass til de når det passer de. Vi kan krangle/være uenige, og så trenger de ikke si unnskyld fordi de vet at jeg kommer til å si unnskyld visst det går lang nok tid, selv om det ikke er min feil. De får alltid viljen sin, fordi de vet at jeg ikke kjemper for "mitt." Når det gjelder hvor vi skal gå, hva vi skal spise, hvor vi skal på ferie, hvor vi skal bo osv.

Jeg skjønner jo selv at dette kanskje er litt min egen feil, da jeg lar meg herse med. Men jeg får meg ikke til å si i fra, og de få gangene jeg sier i fra så får jeg bare kjeft for at jeg er sint ( de er jo ikke vandt med at jeg kan bli sint) eller så ender det opp med at jeg får dårlig samvittighet og sier unnskyld. Hva skal jeg gjøre? Jeg kommer ikke særlig langt her i livet om jeg skal fortsette på denne måten....

Anonymous poster hash: 3897b...e1b

[AnonymBruker]

Du kan jo lære deg å stå på ditt og argumentere bedre når dere diskuterer hvor dere skal gå, hva dere skal spise, hvor dere skal på ferie etc.

Det er ingen grunn til å bli sint på folk. Når du lar andre ta kontrollen, kan du ikke komme etterpå og være sint.

Anonymous poster hash: 02612...d69

[AnonymBruker]

Det du nevner her er gode egenskaper, isteden for å gjøre som de gjør burde de sette pris på at du innehar disse egenskapene. Kanskje det er på tide å bygge et nytt nettverk, få seg venner som setter pris på deg og ikke tar deg for gitt

Anonymous poster hash: 252c0...849

[tratrins]

Tenk gjennom situasjoner hvor du føler du blir ekstra utnyttet og lag deg en konkret handlingsplan på hvordan du skal være når disse situasjonene oppstår! Dette kan hjelpe deg med å være forberedt og ikke blir så fort vippet av pinnen neste gang det skjer! Da får du sikkert øvet deg på å være en litt mer bestemt frøken også! Er ikke vits i å bytte ut hele vennegjengen, inkludert kjæreste, du må bare markere deg litt mer i forhold til at dine ønsker og behov også skal respekteres....og om vennene dine ikke skjønner dette, da sier det kanskje litt mer om dem enn om deg..!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Som en tidligere litt for "mild" person kan jeg kjenne meg igjen i situasjonen din. Jeg har f.eks. en søster som er ekstremt selvsentrert og ved et par anledninger har jeg satt foten ned, til ekstremt dårlige miner.

Så jeg sympatiserer med din situasjon.

Det er mer enn "litt" din egen feil.

Ja i et ideellt samfunn er alle ekstremt selvreflekterte, har ingen problemer med å legge seg flate eller si unnskyld, vil heller ha husfred enn skape en konfrontasjon og setter alle andre foran en selv. Med andre ord, i et ideellt samfunn er alle som deg. Men det er de ikke.

- Sett opp en liste med situasjoner der du synes du har gitt deg for lett. Dvs. en situasjon der du sa unnskyld selv om du mente den andre tok feil, der du ble behandler dårlig og aldri sa noe på det. Skriv ned for deg selv hvorfor du ikke skulle gitt deg. Før eller senere vil en liknende situasjon oppstå og du kan gjenkjenne den.

- Vit hvordan du skal si ifra om på en ordentlig måte og vit at handling står sterkere enn ord. Folk responderer dårlig på gnåling og kjeft, men de fleste (voksne mennesker) kan ta til seg konstruktiv tilbakemelding i vennlige ordelag. Dvs. "Ville vært fint om du sa ifra noe tidligere at du ikke kunne ikveld ettersom jeg hadde mulighet for å legge andre planer men hadde basert meg på dette. God tur uansett ".

Dersom det skjer flere ganger, er den riktige responsen å ikke ta initiativ overfor vedkommende igjen. Hvis de tar kontakt, kan du gjerne dobbeltforsikre deg - "det virker hyggelig, men jeg har muligens andre planer så er du helt sikker på at det blir noe av? Planer vi har lagt har falt igjennom et par ganger etter du har ombestemt deg så jeg vil være på den sikre siden".

Skjer det flere ganger, kutt dem ut. Dersom du er redd for å kutte noen ut i mangel på å ha noen må du endre og/eller utvide din vennekrets. Du må ha valgmuligheter, ikke bare ta det du får. Vit at du fortjener bedre.

- Det er ingenting sympatisk eller nobelt ved å være dørmatte. Folk som lar seg overkjøre og unngår konflikt kan være irriterende. De legger ofte ansvaret hos andre mens det delvis ligger hos dem selv og ingen liker et offer. Innse at på samme måte som at du vil at dine venner skal vise karakter ved å holde seg til sine prinsipper, har du høyere verdi som både familiemedlem, kjæreste og venninne dersom du selv har egne prinsipper. Respekt er ikke noe som gis ut som godteri, det er noe man gjør seg fortjent til. Kanskje ikke i en ideell verden, men i det virkelige liv.

- Menn vil ha en feminin kvinne, men en feminin OG attraktiv kvinne har selvrespekt. Jeg ser igjen og igjen jenter som gjør seg til en forsvarsløs kanin i forhold med eller foran en potensiell kjæreste. Ja en mann vil ha en kvinne som gjør rom for ham i livet sitt og gir ham følelse av at han behøves (og dette er noe veldig mange moderne, norske kvinner feilaktig nekter for) men ekstremvarianten er heller ikke bra. Ikke vær en bitch, men ikke en dørmatte heller.

“Personlige grenser” er der du drar linjen for hvorvidt noen kan infiltrere din verden - dvs. dine følelser og rettigheter. Essensielt er det grensen for hva du “er villig til å tolerere”.

Dette kommer til uttrykk i mange situasjoner, fra store til små. Noen har svake personlige grenser der de tillatter de fleste tett opp mot dem selv og lar andre påvirke dem negativt uten å noensinne pushe tilbake. Andre har altfor sterke personlige grenser der de skaper konflikt og krangler over bagateller, eller ting som har liten innvirkning på dem selv og deres liv i det lange løp.

Et dagligdags eksempel på svake grenser er at du står på t-banen etter en lang dag med mange ærend og du er sliten. Det er ett ledig sete på banen men en forretningsmann har lagt laptopen sin der. I stedet for å høflig henvende deg til ham og be ham flytte den anstrenger du deg for å overbevise deg selv om at det er like greit å stå.

Et annet eksempel - forestill deg at en fyr har sagt han vil treffe deg i en bar fredag kveld der han vil være med venner, men når det kommer til stykket møter han ikke opp. Den naturlige, og legitime responsen er å bli skuffet, og vente på en forklaring. Dersom han relativt raskt tar kontakt og forklaringen er legitim, han sier unnskyld og ber deg ut på nytt vil du villig gå på en ny date og gi det et forsøk (men kun dersom han har en unnskyldning).

Et eksempel på for sterke grenser er å slette alle detaljer, og når han senere ringer for å forklare - skjelle ham ut og be ham “fuck off” og ikke kontakte deg igjen.

Et eksempel på svake grenser er å ignorere det hele, late som det aldri skjedde og kanskje t.o.m. unnskylde seg for å ha sendt ham en melding den kvelden med spm. om hvor han er.

Det er verdt å nevne at jeg kjenner få kvinner som responderer som en “bitch” i dette tilfellet, men altfor altfor mange som responderer som en dørmatte.

Det handler rett og slett om å vite at du er like mye verdt som andre, men heller ikke mer.

Anonymous poster hash: 5d8b7...dae

[Gjest Evans]

Kan du ikke begynne i det små? Start med de små kaffeavtalene. Si hvor du ønsker å drikke kaffe. Avlyser de er det nesten ikke så mye å få gjort med det, men si i fra hvilken dag som ikke passer for deg når dere skal lage nye avtale. Du trenger ikke å bli sint eller hissig, bare si det helt enkelt: "onsdag passer dessverre ikke for meg. Hva med tirsdag? Og kan vi ikke ta det på x, de har så god kaffe. "

Du har jo et liv du også, så de fleste vil jo forstå at det ikke kan passe for deg når som helst. Og hvis de ikke kan finne det seg i at du ikke kan møte de på onsdag, så må de nesten bare vente en uke.

Etter hvert blir du kanskje tøffere og tør å si i fra mer og mer?

[Ungoliant]

Jeg sliter med det samme selv, og føler meg svært ofte utnyttet av andre.

Jeg er veldig godt oppdratt, og kommer fra en familie der alle er veldig oppmerksomme på å gjøre sin del og å hjelpe andre. Når jeg møter mennesker som er mer "egoistiske" eller "frekke" om du vil, så aner jeg ikke hvordan jeg skal reagere, for jeg er vandt til sånn oppførsel. Jeg er alltid svært påpasselig med å hjelpe andre og å ordne opp etter meg selv, si takk osv.

Jeg føler at jeg alltid blir overkjørt og ikke respektert av slike mennesker. Om de hadde ødelagt noe for noen som de anså for "mer verdt", hadde de sikkert tilbydt seg å batale med det samme... Men jeg får liksom ikke medmennesklig respekt...

Det er veldig mange som mangler empati for andre, og som gjerne lever på bekostning av andre som ikke er like frekke. Synes at det er fryktelig mange fra vår generasjon som er "narsissister".

[Ungoliant]

F.eks: hvis en venn knuser noe på besøk hos meg forventer jeg at denne personen tilbyr seg å erstatte det, selv om det var et uhell. Det jeg ville jeg ha gjort umiddelbart. Men de fleste jeg møter er ikke sånn. Opplever ofte at folk som låner penger ikke gidder å betale dem tilbake og at folk som ødelegger ting blir sure hvis man ber dem om å kjøpe ny, og kommer med unnskyldninger som "jeg var jo full.." eller "det var et uhell..." eller "det var jo din egen skyld siden du satte tingen der...".

Jeg klarer ikke å be om å få tilbake små beløp, for da føler jeg meg så gniten! Men 50 kr her og der blir til slutt store beløp... Det samme gjelder folk som ødelegger ting ved et uhell. Hvis noen knuser en verdifull vase hos meg, og ikke tilbyr seg å kjøpe ny, hvordan kan jeg da få dem til å gjøre dette? En gang tok jeg mot til meg og ba om å få ny rettetang, da ei venninde slapp denne i gulvet med et uhell. Jeg tok til slutt mot til meg og ba om ny. Da ble hun sur, og mente dessuten hun at hun ikke skulle erstatte hele verdien, men halvparten, fordi rettetanga var 2 år gammel. Jeg har også opplevd foreldre og hundeeiere som ikke mener at de er ansvarlige for det hunden/ungen ødelegger, og som ler deg opp i trynet når du ber om erstatning. "han skjønte jo ikke det"...

Det vanskeligste er å stå opp mot vennene mine. Det høres sikkert veldig "ungdomsskole" ut, men jeg er redd for å bli baksnakket og å ikke bli invitert med på ting.

[AnonymBruker]

F.eks: hvis en venn knuser noe på besøk hos meg forventer jeg at denne personen tilbyr seg å erstatte det, selv om det var et uhell. Det jeg ville jeg ha gjort umiddelbart. Men de fleste jeg møter er ikke sånn. Opplever ofte at folk som låner penger ikke gidder å betale dem tilbake og at folk som ødelegger ting blir sure hvis man ber dem om å kjøpe ny, og kommer med unnskyldninger som "jeg var jo full.." eller "det var et uhell..." eller "det var jo din egen skyld siden du satte tingen der...".

Jeg klarer ikke å be om å få tilbake små beløp, for da føler jeg meg så gniten! Men 50 kr her og der blir til slutt store beløp... Det samme gjelder folk som ødelegger ting ved et uhell. Hvis noen knuser en verdifull vase hos meg, og ikke tilbyr seg å kjøpe ny, hvordan kan jeg da få dem til å gjøre dette? En gang tok jeg mot til meg og ba om å få ny rettetang, da ei venninde slapp denne i gulvet med et uhell. Jeg tok til slutt mot til meg og ba om ny. Da ble hun sur, og mente dessuten hun at hun ikke skulle erstatte hele verdien, men halvparten, fordi rettetanga var 2 år gammel. Jeg har også opplevd foreldre og hundeeiere som ikke mener at de er ansvarlige for det hunden/ungen ødelegger, og som ler deg opp i trynet når du ber om erstatning. "han skjønte jo ikke det"...

Det vanskeligste er å stå opp mot vennene mine. Det høres sikkert veldig "ungdomsskole" ut, men jeg er redd for å bli baksnakket og å ikke bli invitert med på ting.

Forstår hva du mener og det hele er jo mye lettere dersom folk naturlig tar initiativ til slikt. Jeg ville uansett sett det i perspektiv av personen totalt og vennskapet.

Hvis jeg hele tiden syntes at vedkommende tok meg for gitt eller t.o.m. utnyttet meg ville jeg kuttet dem ut. Men jeg ser samtidig at folk har ulike forhold til penger. Og det er jo også slik at ting skjer. Det er forskjell på å vel vitende låne penger og aldri betale dem tilbake og det å odelegge noe ved et uhell.

Jeg har knust et glass hos en venninne og hun insisterte på at det var null problem, det var et sennepsglass og de har for mange uansett. Foreldrene hadde ikke akseptert det om jeg ga dem nytt heller. En venninne knuste et vinglass hos meg og det var et dyrt ett foreldrene mine fant i Praha. Hun ville nok ikke funnet et tilsvarende om hun ville, og det ville uansett blitt veldig dyrt ift. hvor mye penger hun har. Moren min var sur men ville aldri bedt om noe fra henne. Slikt legger man i "sånt skjer" mappen.

Så det er det store bildet som gjelder og nettopp derfor virker det gnient med småbelop. Hvis man har det trangt og er avhengig av noe en venn skylder en eller har odelagt er det letteste å legge det inn i en annen sammenheng. F.eks. "jeg glemte lommeboken men jeg la ut for deg sist, greit om du tar denne drinken?". Eller man har bursdag og selv om man ikke inviterer i selskap kan du si at "jeg tregner jo ny rettetang, kanskje det kunne bli bursdagsgave fra deg?"

Anonymous poster hash: 5d8b7...dae

[AnonymBruker]

Vær snill. Stå på ditt. Men ikke si unnskyld når det ikke er din feil. Lær deg heller å sette pris på de egenskapene du har - og heller stå fram og SI hva du mener. Mener du at noe ikke er din feil - si det. Si at det er barnslig oppførsel å ikke si unnskyld eller at andre ikke står på sitt. Har du ditt på det rene, skaper dette ikke problemer - men de må stå for de handlingene de har gjort. Ikke dropp alt du har i hendene for å gjøre plass til avtaler - med mindre dette er noe du har lyst til (det er en fin egenskap dette også). Men blir det mye stress, lær deg å si i fra. Stå på ditt.
Du vil se at folk vil respektere deg litt mer - uten at du kvitter deg med disse gode egenskapene Lær deg å stå for ditt - og at andre skal stå for det de gjør, uten at du beklager deg på deres vegne.

Anonymous poster hash: e4120...d26

[Gjest Nightwich]

Jeg har vært deg ! Jeg reiste meg opp i et familieselskap og ga alle beskjed om at nå er det nok. Det ble helt stille og ingen tok kontakt med meg på et par uker, men så kom de tilbake alle som en.

De fleste har gitt meg ros for å endelig slå i bordet.

Du trenger ikke folk som bruker deg.

Du skal ikke tillate å bli brukt

Du er et flott menneske som skal kreve å få den respekten du fortjener !