Hvordan hjelpe en som ikke vil ha hjelp?

[AnonymBruker]

En i familien sliter med noe. Det har vært i snart 1 år allerede, vedkommende innestenger seg mer og mer og unngår alt av sosialt samvær. Det er problemer knyttet både til studie, kjærlighetsforhold, helse, jobb og en del andre ting. Det er veldig vanskelig å nå til vedkommende for h*n vil ikke snakke med noen. Jeg vet at h*n har hatt samtaler med psykolog, men hvor mye det hjalp er det vanskelig å si.

H*n tar ikke telefonen, svarer ikke på SMS, er nesten aldri hjemme (men sier at h*n overnatter hos venner), gir ikke beskjed hvor h*n er, osv.

Foreldrene er dessverre ikke mye i bildet, søsken og besteforeldre prøver å stille opp så langt som overhodet mulig, men h*n stenger alle og alt ute.

Hva kan familien gjøre?

Anonymous poster hash: aebab...3ad

[Daraya]

Det høres ut som de har gjort alt allerede. Nå er det opp til personen å motta hjelp - eller la være. Kan ikke tvinge ham/henne.

[AnonymBruker]

Finn på noe gøy! Ta med vedkommende på kino? Kanskje h*n bare vil at noen skal ta iniativ.

Anonymous poster hash: c275b...9bf

[AnonymBruker]

Finn på noe gøy! Ta med vedkommende på kino? Kanskje h*n bare vil at noen skal ta iniativ.

Anonymous poster hash: c275b...9bf

TS skriver jo at vedkommende person unngår alt av sosialt samvær.

For meg høres det ut som det skal mer til enn en tur på kino for å få livet i balanse igjen...

Anonymous poster hash: 550a1...3d2

[AnonymBruker]

Er ikke alle som kan hjelpes dessverre, man må ville det selv. Noen mennesker går dessverre bare til grunne uten at det nødvendigvis er noen spesiell grunn til det.

Anonymous poster hash: 050f6...9f9

[Gjest Nightwich]

H*n kan ikke hjelpes før h*n vil det selv. Fortell at du ønsker å hjelpe og at du er der for vedkommende og så lar du h*n være i fred

[AnonymBruker]

En i familien sliter med noe. Det har vært i snart 1 år allerede, vedkommende innestenger seg mer og mer og unngår alt av sosialt samvær. Det er problemer knyttet både til studie, kjærlighetsforhold, helse, jobb og en del andre ting. Det er veldig vanskelig å nå til vedkommende for h*n vil ikke snakke med noen. Jeg vet at h*n har hatt samtaler med psykolog, men hvor mye det hjalp er det vanskelig å si.

H*n tar ikke telefonen, svarer ikke på SMS, er nesten aldri hjemme (men sier at h*n overnatter hos venner), gir ikke beskjed hvor h*n er, osv.

Foreldrene er dessverre ikke mye i bildet, søsken og besteforeldre prøver å stille opp så langt som overhodet mulig, men h*n stenger alle og alt ute.

Hva kan familien gjøre?

Anonymous poster hash: aebab...3ad

Er det en tenåring det er snakk om?

Anonymous poster hash: e3d41...302

[AnonymBruker]

Bare fortsett å vise at dere er der. Jeg sliter selv med å ha kontakt med andre når jeg er nedfor. Det var ikke noe man brød hverandre med i min familie. Liker ikke å "plage" andre med mitt eventuelle tungsinn. Det er allikevel godt å vite at folk der ute bryr seg, selv om det er vanskelig å ta imot der og da!

Anonymous poster hash: d0dfb...495

[AnonymBruker]

Du kan på en måte ikke hjelpe en som helst ikke vil ha hjelp, annet enn å få vedkommende til å forstå at du/dere er der om h*n trenger dere, men at dere respekterer at h*n ikke ønsker deres innblanding nå.

Hvis h*n er sjekden hjemme virker det som om vedkommende har kontakt med noen, synes jeg. Hva om det er dette hemmelige livet som inneholder ting som er psykisk og fysisk usunt for h*n og gjør h*n deprimert og lite interessert i å omgås deg/dere? Kanskje du kan prøve å finne ut hva som egentlig skjer?

Anonymous poster hash: 80882...687

[AnonymBruker]

Først vil jeg takke alle som kom med innspill.

Er det en tenåring det er snakk om?

Anonymous poster hash: e3d41...302

Nei, en person som nærmer seg 30 og har hatt en god del livsproblemer å håndtere de siste 15 årene.

Bare fortsett å vise at dere er der. Jeg sliter selv med å ha kontakt med andre når jeg er nedfor. Det var ikke noe man brød hverandre med i min familie. Liker ikke å "plage" andre med mitt eventuelle tungsinn. Det er allikevel godt å vite at folk der ute bryr seg, selv om det er vanskelig å ta imot der og da!

Anonymous poster hash: d0dfb...495

Takk. H*n ser ut som en som ikke liker å "plage" andre, så vi prøver så godt vi kan å vise at vi er her. Det er ikke noe hemmelig liv, vi kjenner til vennene hvor vedkommende overnatter og de er ålreit mennesker. Jeg tenker at kanskje er det et sted h*n gjemmer seg fra alle og alt og hvis det hjelper å lette plagene, så er det OK. Bare at det gjør vond å ikke kunne gjøre noe selv ...

Nei, jeg skjønner at det ikke er lett å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp, men det er jo ikke lett å bare sitte og se på heller når noen du bryr deg om sliter så fælt ... Takk igjen.

Anonymous poster hash: aebab...3ad