Vi har ikke sex lengre

[AnonymBruker]

Kjæresten min og jeg har ikke sex lengre og det er noe som sårer meg. Han er guttten og jeg er jenta. Vi er 21-22 år. Vi har hatt noen små krangler, men de har vi ordnet opp i. Vi kysser heller ikke lengre.

I hverdagen prøver jeg å være koselig mot han med å ta på han, styrke på han, holde rundt han osv. Men han oppfører seg som om han ikke merker at jeg tar på han. Han har begynt i det siste å være skikkelig frekk mot meg i tider. Han snakker til meg i en tone som er nedverdigende og hvis jeg spør han om noe for å prøve å engasjere meg i hva han gjør, så svarer han frekt, oppgitt eller likegyldigende.

Alt og alle kommer før meg. Han har aldri tid til meg mer og han spør aldri om vi to skal finne på noe sammen. Vi er jo sammen på kvelden og sover sammen sier han. Det er absolutt ikke nok for meg. Kveldene hans består av å sitte på dataen eller se tv, så vi snakker ikke sammen da heller. Han har eksamen nå og SELVFØLGELIG skal han lese masse!! Men når jeg spør om han kan gi meg 1 min sånn at jeg bare kan ligge litt på armen hans og kose, så sier han at han ikke har tid, selvom han nettopp har snakket i telefon med en venn i 15 min. Og litt etterpå går han og ser tv. (Det begynte før eksamenstiden så det er ikke stress av eksamen)

Jeg er redd for at siden han ikke har sex med meg, at han søker etter sex et annet sted. Han er 22 år og det er ikke akkurat normalt eller tilfelle at han ikke har lyst på sex. Jeg prøver noen ganger, men får avslag, det er som å få seg et slag i ansiktet så jeg har på en måte sluttet å prøve. Jeg må si at jeg liker sex, og jeg vil gjerne ha masse av det. Jeg tar meg selv i å fantasere om andre gutter og blir litt betatt av kjekke gutter jeg møter eller bare ser. Jeg har noen ganske lange tanker om for eksemepl en gutt jeg ser. Jeg hadde ikke hatt dette hvis jeg hadde hatt sex med min kjæreste. Jeg vil absolutt ikke være utro mot kjæresten min! Så hvis ikke det endrer seg så klarer jeg ikke være i dette forholdet lenger. Men jeg er glad i han og synes det er så vanskelig.

Han sier han elsker meg, men alt han gjør motsier det. Jeg har prøvd å fortelle han det, men da blir han oppgitt og sier at han elsker meg!! Han hadde ikke vært i et forhold med meg hvis han ikke hadde elsket meg. Men jeg synes fortsatt det er vanskelig å tro.

Når jeg leser over hva jeg har skrevet så virker det veldig ille, og det er det vel, men jeg får meg ikke selv til å slå opp. Er det noen kloke mennesker som har noen råd, jeg er så fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: f3287...91f

Anonymous poster hash: f3287...91f

[AnonymBruker]

Det virker nesten som han venter på at du skal slå opp. Uansett om man har en eksamensperiode eller ikke, har man 5 min til kjæresten sin, mener nå jeg. Har dessverre ingen råd til deg, da han ikke en gang vil høre på det du har å si. Klem til deg ts.

Anonymous poster hash: 8104f...5eb

[Rapunzel_]

Har du prøvd å snakke med han om dette? Hvis du har det, og han ikke tar til seg det du sier, og prøver å endre på det, synes jeg ikke dette er et forhold som er verdt å satse på. Alle fortjener å bli godt behandlet av kjæresten sin.

[AnonymBruker]

Ja kanskje han venter på at jeg skal slå opp, men jeg skjønner ikke hvorfor. Er det ikke bedre å slå opp selv? Jeg synes også man har 5 min til kjæresten, hvertfall når han har mer en 5 min til alle andre.

Ja jeg har prøvd å snakke med han om dette, men han blir bare oppgitt og sier han ikek gidder å snakke om det. Jeg er veldig ung og føler det er dumt å være i et forhold der han oppfører seg sånn. Det sårer meg veldig! Men jeg klarer ikke å slå opp. Jeg er glad i han fortsatt og håper så inderlig at han skal endre seg til den han var. Jeg skjønner at man ikke kan være stormforelsket hele tiden, men jeg synes hvertfall jeg fortjener at han viser at han er glad i meg, og vil finne på ting med meg, at vi snakker sammen osv..

Moren min gikk bort for 1 år siden, faren min har jeg ikke kontakt med. Jeg har ikke noe sted å bo utenom hos søsteren min. Kanskje han føler synd på meg og ikke slår opp fordi han vet jeg ikke har noe sted å bo?

Anonymous poster hash: f3287...91f

[Apehjerne]

han er lei av forholdet. slik ble jeg også da jeg mentalt begynte å ta avstand fra forholdet jeg var i

[AnonymBruker]

Hvis han er lei forholdet, hvorfor slår han da ikke opp?

Plutselig ut av det blå er han den gutten jeg forelsket meg i, han smiler, kiler meg, holder rundt meg. Men dette varer kanskje bare 5 minutter og så kan det gå kjempe lang tid til neste gang han er sånn. Og så plutselig kan han såre meg og jeg gråter og han ikke bryr seg om at jeg gråter.

Jeg håper at hvis han vil slå opp så tør han det. Hvor lang tid tok det før du slo opp? Eller ordnet dere forholdet?

Anonymous poster hash: f3287...91f

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å snakke med han igår, men uten noen respons. Jeg kommet frem til at jeg må slå opp. Det er ikke noe forhold det vi har nå, nesten ikke et vennskap engang. Og han vil ikke endre på det.

Anonymous poster hash: f3287...91f

[Sjokoladenøtt]

Handlinger sier mer enn ord.

Han vil ikke mer, det er tydelig. Men han er for redd til å si noe annet. Typisk.

[AnonymBruker]

Han sier han elsker meg, men alt han gjør motsier det.

Handling > ord. Det er alt du trenger vite om forhold/menn.

Anonymous poster hash: e4b3c...911

[AnonymBruker]

Sånn her var det med meg og eksen også. En sjelden gang ga han meg oppmerksomhet, men ellers aldri. Han satt bare foran pc-skjermen på skype med noen kompiser og spilte, og lo og snakka med dem. Jeg så jo hvor glad han var. Men vi hadde det aldri sånn. Det eneste vi gjorde, var å se på tv. Vi gjorde ingenting sammen. Han ble kald, sur og grinete for de minste ting. Jeg ble såklart såra siden jeg trodde alt var min feil. Vi slo opp, og jeg har det mye bedre nå.

Så ts, hvis dette jeg beskriver er samme måte som du har det nå, så tror jeg ikke det er noe håp. Jeg vil tro du har det mye bedre alene. Lykke til!

Anonymous poster hash: 239a0...ef6

[roberta]

Om han er så FEIG at han velger å oppføre seg slik at DU skal slå opp - så synes jeg du skal holde ut til the bitter end. Men forbered deg mentalt og begynn å lage deg et liv som singel.Gå ut og lev (mener ikke utroskap altså ...). Kanskje kan det få han til å se hva han er i ferd med å gå glipp av .

Men for all del, jeg skjønner hvor tung denne situasjonen er og vil gjerne sende over en god Håper at det snart ordner seg til det beste for deg.

[Gjest Blomsterert]

Tror ikke nødvendigvis er lei forholdet,men han pleier det heller ikke på noen måte! Ville nok gitt ham en oppvekker.

Si at du flytter om han ikke blir moden nok til å skjønne at forhold krever langt mer enn han gir. Virker altfor barnslig og umoden denne samboeren din.

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange gode svar!! Jeg setter virkelig pris på det! Det er godt å vite at jeg ikke er den eneste som har hatt det slik!

Anonymous poster hash: f3287...91f

[AnonymBruker]

Jeg satt der du er i 13 år. Kom deg ut før du havner i en tåke av forvirring og depresjon.

Det er ingenting som står så stort i veien for en bra mann som en dårlig en. En dårlig en tar så jævelig mye plass med all negativiteten sin.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 6268c...ff5