Felles økonomi, lån og arv

[AnonymBruker]

Vi er samboere med barn og har felles økonomi og boliglån. Vi stilte med lik egenkapital og eier 50% av boligen hver.

Hva gjør vi hvis én av oss arver penger og vil betale ned på lånet? Blir vi nødt til å endre eierandel? Ser ikke for meg at det er så gøy for den andre parten å plutselig eie mindre... Men er det andre måter å gjøre det på?

I og med at vi har felles økonomi blir det vel ingen vits å dele opp lånet slik at den ene av oss har mer lån enn den andre?

Blir glad for tips om hvordan man kan løse en slik situasjon.

Anonymous poster hash: ef038...746

[debattanten]

Om dere skal eie 50% av boligen hver for dere blir det vel mest riktig og også "eie" 50% av lånet spør du meg. Dvs at uansett hvor mye du måtte arve betaler du bare ned din halvpart.

Endret 12. juni 2014 av debattanten

[Timza]

Din nedbetalning burde jo være 50% av lånet fra din side. Så hvis du hopper inn nå med 200,000kr så burde du være ferdig med lånet når det er 200,000kr igjen der, +/- renteregning osv.

[AnonymBruker]

Jo, det er jo greit nok, men da må vi for det første dele opp lånet (nå har vi felles lån) - og det har jeg skjønt at ikke lønner seg, uten at jeg helt vet hvorfor (?).

Og for det andre så har vi uansett felles økonomi, så vi ville jo da fortsatt ha betalt ned på begges lån fra felleskontoen vår. Men forskjellen blir kanskje at ved et eventuelt brudd så sitter den ene igjen med mer lån - hvis vi fortsatt har lån...?

Anonymous poster hash: ef038...746

[AnonymBruker]

Skriv særeie på pengene, spytt dem inn i huslånet og skulle det bli slutt skal den som har bidratt med arvepenger få disse tilbake, pluss halvparten av salgssummen, når huset blir solgt.

Anonymous poster hash: cbe61...876

[Glitnir]

Dette må dere jo bare bli enige om. Spørsmålet er jo om den som arver er villig til å gi bort pengene sine til den andre, og om det er et valg man vil være komfortabel med også ved evt samlivsbrudd. Ellers kan man jo inngå alle mulige typer avtaler, for eksempel at pengene går til å betale ned på det felles lånet, men dersom det blir samlivsbrudd skal vedkommende ha summen ut igjen med vanlige bankrenter, før øvrig formue fordeles likt.

[AnonymBruker]

Skriv særeie på pengene, spytt dem inn i huslånet og skulle det bli slutt skal den som har bidratt med arvepenger få disse tilbake, pluss halvparten av salgssummen, når huset blir solgt.

Anonymous poster hash: cbe61...876

Aha! Takk for svar Og særeie skriver man bare inn i en samboerkontrakt, eller?

Anonymous poster hash: ef038...746

[AnonymBruker]

Dette må dere jo bare bli enige om. Spørsmålet er jo om den som arver er villig til å gi bort pengene sine til den andre, og om det er et valg man vil være komfortabel med også ved evt samlivsbrudd. Ellers kan man jo inngå alle mulige typer avtaler, for eksempel at pengene går til å betale ned på det felles lånet, men dersom det blir samlivsbrudd skal vedkommende ha summen ut igjen med vanlige bankrenter, før øvrig formue fordeles likt.

Men blir det ikke helt feil å gi bort arven sin? Det er vel ikke vanlig selv om man er gift heller...?

Anonymous poster hash: ef038...746

[AnonymBruker]

Skriv særeie på pengene, spytt dem inn i huslånet og skulle det bli slutt skal den som har bidratt med arvepenger få disse tilbake, pluss halvparten av salgssummen, når huset blir solgt.

Anonymous poster hash: cbe61...876

Men ett spørsmål til... Hvis boligmarkedet kræsjer totalt og boligen plutselig er verdt en tredel av hva den var da vi kjøpte... Blir det da riktig at den som arvet skal ha igjen de 200.000 (+ ev. renter) uten noe tap?

Anonymous poster hash: ef038...746

[Glitnir]

Men blir det ikke helt feil å gi bort arven sin? Det er vel ikke vanlig selv om man er gift heller...?

Anonymous poster hash: ef038...746

Det er jo det dere må bli enige om. For de fleste vil nok det være uaktuelt, men jeg forstod ditt hovedinnlegg som at dere vurderte det. Jeg ville ikke gitt bort arven min, samme hvor forelsket jeg måtte være.

[AnonymBruker]

Det er jo det dere må bli enige om. For de fleste vil nok det være uaktuelt, men jeg forstod ditt hovedinnlegg som at dere vurderte det. Jeg ville ikke gitt bort arven min, samme hvor forelsket jeg måtte være.

Nei, jeg har bare tenkt at det er sånt man "ikke gjør". Nyforelska er vi uansett ikke lenger, så vi klarer å tenke klart Forhåpentligvis blir det ikke aktuelt med brudd noengang, men vi må jo ha det formelle i orden i tilfelle.

Anonymous poster hash: ef038...746

[TrickyCicci]

Men blir det ikke helt feil å gi bort arven sin? Det er vel ikke vanlig selv om man er gift heller...?

Anonymous poster hash: ef038...746

Kan bare svare for oss, men hvis en av oss skulle arve, hadde pengene gått rett i huslånet, uten noe forbehold. Vi er gift og har et barn, men det hadde antagelig ikke hatt så mye betydning uansett.

Jeg skjønner at folk vil sikre seg best mulig i tilfelle brudd, men det er en problemstilling vi ikke gidder å tenke på. Får vi romsligere økonomi, tjener vi begge to på det, uavhengig hvem av oss som har bidratt mest.

Gjør det som føles riktig for dere, ikke det andre mener, men tenk igjennom. For mn del hadde det ikke vært noe problem om jeg spyttet inn 200 000 ekstra, og ikke fikk de igjen ved et evt. brudd, men hvis det er et issue for deg, må dere skrive en form for avtale på hvordan dere skal gjøre det.

[AnonymBruker]

Ja, det er noe å tenke på... Vi har jo alltid gjort det sånn at den som tjener mest bidrar mest, uavhengig av hvem av oss det har vært. Vi har jo barn sammen. Om jeg tjener litt ekstra en måned ser jeg på det som en selvfølge at de pengene går til oss begge, men arv stiller seg litt annerledes synes jeg.

Det enkleste er jo bare å spytte inn pengene og ikke tenke mer på det...

Anonymous poster hash: ef038...746

[AnonymBruker]

Vi er samboere med barn og har felles økonomi og boliglån. Vi stilte med lik egenkapital og eier 50% av boligen hver.

Hva gjør vi hvis én av oss arver penger og vil betale ned på lånet? Blir vi nødt til å endre eierandel? Ser ikke for meg at det er så gøy for den andre parten å plutselig eie mindre... Men er det andre måter å gjøre det på?

I og med at vi har felles økonomi blir det vel ingen vits å dele opp lånet slik at den ene av oss har mer lån enn den andre?

Blir glad for tips om hvordan man kan løse en slik situasjon.

Anonymous poster hash: ef038...746

Jeg hadde satt pengene etter arv på egen konto som bare jeg disponerte. Hvis din mann hadde arvet, hadde du vel ventet at han gjorde det samme?

Anonymous poster hash: f5610...8d7

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt pengene etter arv på egen konto som bare jeg disponerte. Hvis din mann hadde arvet, hadde du vel ventet at han gjorde det samme?

Anonymous poster hash: f5610...8d7

Men det er jo ingen vits å bare sette pengene på en konto? Det lønner seg jo mye mer å betale ned på lånet så vi får romsligere økonomi i hverdagen.

Det er ingenting jeg går og ønsker meg som jeg ikke kan kjøpe i dag, og jeg har ikke behov for å ha et høyere forbruk og kjøpe masse ting til meg selv.

Dette er en like aktuell problemstilling om mannen skulle arve penger etterhvert. Han arver trolig mye mer enn meg.

Anonymous poster hash: ef038...746

[AnonymBruker]

Men ett spørsmål til... Hvis boligmarkedet kræsjer totalt og boligen plutselig er verdt en tredel av hva den var da vi kjøpte... Blir det da riktig at den som arvet skal ha igjen de 200.000 (+ ev. renter) uten noe tap?

Anonymous poster hash: ef038...746

Krasjer boligmarkedet krymper de 200.000 kronene tilsvarende.

Anonymous poster hash: 0c54e...788

[Pengebingen]

Kan bare svare for oss, men hvis en av oss skulle arve, hadde pengene gått rett i huslånet, uten noe forbehold. Vi er gift og har et barn, men det hadde antagelig ikke hatt så mye betydning uansett.

Jeg skjønner at folk vil sikre seg best mulig i tilfelle brudd, men det er en problemstilling vi ikke gidder å tenke på. Får vi romsligere økonomi, tjener vi begge to på det, uavhengig hvem av oss som har bidratt mest.

Gjør det som føles riktig for dere, ikke det andre mener, men tenk igjennom. For mn del hadde det ikke vært noe problem om jeg spyttet inn 200 000 ekstra, og ikke fikk de igjen ved et evt. brudd, men hvis det er et issue for deg, må dere skrive en form for avtale på hvordan dere skal gjøre det.

Det er lite vits i å sammenlikne gifte mot samboere når det gjelder arv. Dere trenger ikke tenke på dette da dere ved brudd er omfattet av et regelverk som sier at arv er personlig og kan kreves skjevdelt ved skilsmisse, selv om det er tilkommet mens dere var gift, så lenge bruken kan dokumenteres (eks betalt inn på boliglån). Så samme om dere tenker over det eller ikke, så er det en mulighet dere har ved brudd.

Samboere må avtale dette selv og får ingen slik mulighet om ikke det er avtalt i samboeravtale. Derfor kan det ikke direkte sammenliknes hva dere som er gift gjør. Dette er viktig for samboere å lage avtaler på.

Som andre har skrevet over er det ganske greit dersom verdi på bolig øker, dere deler fortjenesten og tar hver ut den egenkapitalen dere har skutt inn. Slik får den som har satt inn mest sin del tilbake. Dersom det blir et tap deles tapet likt og trekkes fra hver sin egenkapital. Dersom tapet faktisk har ført til tap av all egenkapital vil det vel være rettferdig at den som hadde mest egenkapital sitter igjen med minst restlån. Det blir konsekvensen av regnestykket "egenkapital - tap/2) hvis tapet er større enn egenkapitalen. Da kan det jo også ende med at den med mist egenkapital sitter igjen med restlån, mens den mer mer egenkapital ikke har noe restlån etter salg. Kan sikkert virke surt der og da, men allikevel rettferdig.

Ser for meg at det er en rimelig rettferdig ordning de fleste kan leve greit med

[AnonymBruker]

For meg hadde det vært tre alternativer:

-Eierandelen i boligen justeres

-Lånet justeres

-Samboeren låner 50% av arven av deg

Personlig hadde jeg gått for alternativ 3. Det betyr i praksis at han betaler deg renter og evt. avdrag og rentene bør muligens være noe bedre enn bankens. Det må også skrives avtale på sånt og samboeren kan alltid betale ned mer på deres felles lån og dermed redusere lånet til deg.

Anonymous poster hash: f18af...ff3

[AnonymBruker]

Mannen og jeg har ordnet det slik:

Felles hus (50% eierandel hver). Felles huslån (samme ansvar for lånesummen, ett samlet lån). Mannen arvet 500 000 kroner.

Mannen satte pengene inn som nedbetaling på huslånet og samboerkontrakt ble skrevet om at 500 000 skulle skjevfordeles ved brudd. Han har nå i prinsippet gitt meg mye romsligere økonomi fremover selv om det tar slutt, fordi jeg slipper å betale renter på 500 000 kroner frem til et eventuelt brudd, mens han tjener de samme rentekronene på lånet og taper eventuelle fonds og sparekontorenter. Så han gir litt, men tjener litt, og taper ikke hovedsummen.

Nå skal vi gifte oss, og det blir uten særeie eller egne kontrakter, men disse pengene er arv og meget sporbare at han brakte inn i forholdet, så oppdeling ved evt skilsmisse vil neppe endre seg.

Anonymous poster hash: 8d33a...59d

[AnonymBruker]

Jeg arvet penger og brukte deler av de til å betale ned min del av huslånet. Vi er gift. Vi eier boligen 50/50 men han betaler mer på huslånet. Hans del er 1 mill og min er kun 300.000. Resten av arven kjøpte jeg egen bil for, og satte resterende på egen sparekonto. Vi har særeie.

Det betyr ikke at han ikke nyter godt av at jeg har arvet penger, da jeg har betalt ferier og litt oppussing på boligen som jeg tar på min egen kappe. Men brorparten vil jeg ha sikret som min del hvis vi skulle skilles.

Anonymous poster hash: 68d7a...a81