Hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke er kristen?

[Martha Stewart]

Jeg mener vel at det ikke er det, men vil gjerne høre andres synspunkter. Vi skal gifte oss i kirken, men ingen av oss tror på gud og mener det er en ærlig sak. Vi kunne nok like gjerne valgt borgerlig vielse, men liker den høytidelige stemningen i en kirkelig vielse og i kirkerommet. Jeg vil betegne meg selv som agnostiker; dvs. en som tviler - men lever som om det ikke finnes en gud (ateist).

Likevel synes jeg de ti bud er gode leveregler, jeg tror på det gode i mennesket og har en sterk moralfølelse (liker riktignok ikke teoriene om synd og djevelen) .

Jeg har veldig sansen for det presten sier i prekenen under vielsen om å ære og elske hverandre til døden skiller en ad.

Som medlem av statskirken føler jeg at det er riktig å ta i bruk kirken til livets store anledninger, som f.eks bryllup. Tror jeg ser på det mer som en kulturell sak, enn religiøs.

[verene]

Her er jeg 100% enig med deg, The Bride.

[Tusenfryd]

Jeg synes ikke man trenger å delta i en religiøs seremoni om man ikke er tilhenger, tror på, den religionen.

Derfor mener jeg også at mange burde velge borgerlig vielse, fremfor kristen, navnefest istedenfor barnedåp for barna sine etc.

Jeg har vært i vielser i Tinghuset, og det er ganske mye det samme de sier der, bortsett fra at de ikke snakker om Gud, at det ikke er salmer osv. Det er også vakkert og høytidelig der.

Jeg har sett (lenge siden nå) folk her inne som til og med har etterlyst salmer "uten så mye Gud i seg". Synes det er litt ille, jeg. Ja, kirken er åpen for alle, og det skal den også være. Men den skal også være mer enn et "fint sted å gifte seg". Mener jeg.

Dette blir noe man må ta med seg selv og sin egen samvittighet - selv valgte vi kirken, og det var bevisst og utfra hva vi tror på.

[Gjest Gjesta]

Jeg er enig med Tusenfryd - når man velger å gifte seg i kirken og gi løfter overfor Gud, så bør man jo tro på denne guden da, mener jeg. Ellers føler jeg at det blir helt feil.

Jeg er ateist og humanetiker - og skal følgelig ikke gifte meg i kirken. Min forlovede er medlem av statskirken, men jeg hadde ikke gått opp kirkegulvet med han om han ønsket en kirkelig vielse. For meg ville det føles helt feil.

Jeg vet ikke om jeg ville kalle det hyklersk, men kanskje litt unaturlig. Er man sikker på sitt ikke-kristne standpunkt og har klare følelser og meninger rundt det, så tror jeg ikke at man ville velge de kristne seremoniene.

Man kan ikke få både i pose og sekk, er nå min mening...

K

[Arkana]

Ja, kirken er åpen for alle, og det skal den også være. Men den skal også være mer enn et "fint sted å gifte seg". Mener jeg.

Jeg er helt enig.

[Saeria]

Jeg vil nok betegne meg selv som agnostiker, fordi jeg mener at man hverken kan bevise at det finnes eller ikke finnes en gud. (Men om det gjør det, så tror jeg faktisk at det viktigste for denne guden vil være at man som menneske har gjort så godt en har kunnet, og levd et liv hvor man har brydd seg og vært snill med andre.)

For meg vil det da bli helt feil å gifte seg i en kirke. Det var det jeg som ungpike drømte om, for da skulle det "være slik". I dag føler jeg det blir feil å love en gud at jeg skal være trofast mot mannen min. Det holder at jeg lover det til han jeg skal gifte meg med.

Jeg forstår at andre har et annet synspunkt. Det er jo noe eget ved det å tre inn i en høytidlig kirke, et "hellig" sted og gi hverandre løftene. Det vil nok være en helt spesiell stemning da. Selv om man ikke er troende. Mange kirker har en flott arkitektur, som automatisk gir denne høytidsstemningen. Og mange kristne handlinger blir ofte utført fordi det er tradisjon, en del av vår kultur, eller fordi bestemor forventer det.

Men for meg vil det bli feil. Jeg ønsker en human etisk vielse. Helst utendørs. :D

Hvis det skulle være slik at det er en gud, så tror jeg at h*n vil ta meg i mot med åpne armer. Jeg har og vil fortsette å prøve å leve som et godt menneske. Jeg vil fortsette å stille opp for de jeg er glad i, og også gjøre noe for noen jeg ikke kjenner. Det tror jeg vil være nok.

[Rapitap]

Det er enten A eller B. Enten er du kristen og tar det som følger med, eller så er man ikke kristen og tar derfor valg utifra det....

For ikke troende: hvorfor i himmelens navn bruke 'Guds Hus' til noe så privat da? Er ønsket om å leke prinsesse så sterkt at man kun får høytidsfølelse i kirken? Jeg bare spør....

[Gjest MrsL]

Jeg mener vel at det ikke er det, men vil gjerne høre andres synspunkter. Vi skal gifte oss i kirken, men ingen av oss tror på gud og mener det er en ærlig sak. Vi kunne nok like gjerne valgt borgerlig vielse, men liker den høytidelige stemningen i en kirkelig vielse og i kirkerommet. Jeg vil betegne meg selv som agnostiker; dvs. en som tviler - men lever som om det ikke finnes en gud (ateist).

Likevel synes jeg de ti bud er gode leveregler, jeg tror på det gode i mennesket og har en sterk moralfølelse (liker riktignok ikke teoriene om synd og djevelen) .

Jeg har veldig sansen for det presten sier i prekenen under vielsen om å ære og elske hverandre til døden skiller en ad.

Som medlem av statskirken føler jeg at det er riktig å ta i bruk kirken til livets store anledninger, som f.eks bryllup. Tror jeg ser på det mer som en kulturell sak, enn religiøs.

Der er jeg helt enig

[~Viva~]

For meg vil det da bli helt feil å gifte seg i en kirke. Det var det jeg som ungpike drømte om, for da skulle det "være slik". I dag føler jeg det blir feil å love en gud at jeg skal være trofast mot mannen min. Det holder at jeg lover det til han jeg skal gifte meg med.

Jeg forstår at andre har et annet synspunkt. Det er jo noe eget ved det å tre inn i en høytidlig kirke, et "hellig" sted og gi hverandre løftene. Det vil nok være en helt spesiell stemning da. Selv om man ikke er troende. Mange kirker har en flott arkitektur, som automatisk gir denne høytidsstemningen. Og mange kristne handlinger blir ofte utført fordi det er tradisjon, en del av vår kultur, eller fordi bestemor forventer det.

Men for meg vil det bli feil. Jeg ønsker en human etisk vielse. Helst utendørs. :D

Hvis det skulle være slik at det er en gud, så tror jeg at h*n vil ta meg i mot med åpne armer. Jeg har og vil fortsette å prøve å leve som et godt menneske. Jeg vil fortsette å stille opp for de jeg er glad i, og også gjøre noe for noen jeg ikke kjenner. Det tror jeg vil være nok.

Hadde tenkt å skrive et innlegg selv, men Saeria sier det i grunnen akkurat slik jeg har tenkt.

Som svar til hovedinnlegger synes jeg ikke det er hyklersk. Kirkebryllup er jo også forbundet med tradisjon og om det er en slik seremoni dere ønsker ser jeg ikke noe galt i det. Men for meg ville det blitt helt feil.

[Martha Stewart]

Jeg regnet vel med at en del vil synes det er feil og det respekterer jeg også! :-)

Tidligere var jeg faktisk ikke så opptatt av å gifte meg i det hele tatt - syntes kanskje det var litt "borgerlig" og mente at man trenger vel ikke et papir på kjærligheten? Men så har jeg opplevd et brutt samboerskap og sett hvor lett det er å gå fra hverandre. Ikke fordi ekteskapet er en 100 prosent forsikring mot brudd - men man tenker seg kanskje om litt lenger før man går? Jeg liker at man gir hverandre et løfte, tror man går gjennom en bevisstgjøring samtidig. Og så tror jeg at vi moderne mennesker trenger ritualer i en kaotisk tilværelse. Kjæresten og jeg kunne som sagt valgt borgerlig vielse, men kirken vi har valgt har en helt spesiell symbolsk betydning for oss, siden vi traff hverandre der den ligger.

Sist men ikke minst: Kall meg gjerne overfladisk, men jeg gleder meg til å skride opp kirkegulvet i hvit kjole! Skal jeg først gifte meg, så "kjøper" jeg like gjerne hele konseptet! :-)

[Gjest Poirot]

Kjenner en som hater kristendommen og ler av kristne. Hun sier at den dagen hun evt skal gifte seg skal hun gjøre det i kirken "for å ta igjen".

Barnslig, spør du meg.

Selv ville jeg ikke følt det komfortabelt å eks lovet noe for en hindugud jeg ikke tror på, med mindre det hadde betydd mye for den jeg giftet meg med. For meg er ikke kristendommen et show man viser frem.

Forøvrig skal jeg selv gifte meg i en kirke få ville valgt fordi den er fin (moderne arbeidskirke), og det går utmerket godt ann å føle seg som en brud selv om det ikke er glassmalerier, spir og prekestol i gull. Skulle tro det gjaldt for de som ikke er kristne også...

[Arkana]

Kjenner en som hater kristendommen og ler av kristne. Hun sier at den dagen hun evt skal gifte seg skal hun gjøre det i kirken "for å ta igjen".

Barnslig, spør du meg.

:o

[Saeria]

Kjenner en som hater kristendommen og ler av kristne. Hun sier at den dagen hun evt skal gifte seg skal hun gjøre det i kirken "for å ta igjen".

:o

[Vimsevips]

Saeria, enig med deg

Hyklersk vil jeg ikke kalle det, men for meg er det ikke et alternativ. For som flere alt har sagt er kirkelig vielse for mange like mye snakk om tradisjon og kultur.

Selv er jeg døpt for å holde fred med farmor. I etterpåklokskaphet vil jeg påstå at det var fånyttes og en dårlig grunn. Samtidig kjenner jeg min farmor og kan godt skjønne at det ble som det ble..

[Bokalven]

Jeg er alt for religioes til aa kunne gifte meg i kirken. Det ville blitt veldig, veldig galt aa inngaa ekteskap med loefter til en gud som ikke er min!

At folk som ikke tror paa den kristne gud velger aa gifte seg i kirken vil jeg nok alltid synes er underlig, men om jeg vil kalle det hyklersk? Nei, det synes jeg er aa trekke det litt vel langt.

[Chiquita]

Håper ingen vil kalle oss hyklerisk selv om vi ikke er troende, men gifter oss i kirken alikevell.

Vi har valgt kirken fordi den for oss "hører med" i livest store begivenheter, og jeg har respekt for den religionen vi lever i (vi er begge medlemmer av statskirken) - uten at vi tror på Gud og Jesus av den grunn.

Jeg mener kristendommen står for så mye mer enn Gud og Jesus om om disse (har) eksistert/eksisterer eller ikke...

Kristendommen er for meg mange fine holdninger og verdier som vi lever etter her i Norge. Og da handler det jo ikke om tro for min del....

[Bokalven]

Kristendommen er for meg mange fine holdninger og verdier som vi lever etter her i Norge. Og da handler det jo ikke om tro for min del....

De fleste av disse holdningene er hva man finner innen human-etikk, for eksempel.

[Gjest Gjesta]

Jeg er enig i at kristendommen har mange gode verdier og holdninger - men jeg syns ikke at kristendommen har enerett på disse! Man kan være enig i kristen tankegang uten å være medlem av statskirken!

Jeg mener man bør være mer bevisst på sine standpunkter og valg - og være medlem av kirken fordi man tror på det kristendommen faktisk dreier seg om, og ikke fordi kirken er et høytidelig sted å holde seremonier.

K

[Tusenfryd]

Jeg er enig i at kristendommen har mange gode verdier og holdninger - men jeg syns ikke at kristendommen har enerett på disse! Man kan være enig i kristen tankegang uten å være medlem av statskirken!

Jeg mener man bør være mer bevisst på sine standpunkter og valg - og være medlem av kirken fordi man tror på det kristendommen faktisk dreier seg om, og ikke fordi kirken er et høytidelig sted å holde seremonier.

K

Helt enig!

[aline]

Jeg kan bare snakke utfra hva som er rett og galt for meg, men jeg er en agnostiker som heller mot ateist, og kunne ikke tenke meg å gifte meg i kirken dersom det ikke hadde vært skrekkelig viktig for den jeg skulle giftet meg med!

Det ville blitt på lik linje med at jeg ville giftet meg i en moske kun dersom den jeg gifter meg med hadde hatt ett sterkt forhold til å gjøre det!

For meg blir det feil å starte ett ekteskap med å love noe til en gud jeg ikke tror eksisterer, det blir litt som å starte hele ekteskapet med uærlighet eller usannhet.

Hadde jeg vært agnostiker med helning mot kristen, altså at jeg ikke viste men trodde at det nok kunne finnes en gud, så hadde jeg helt uten problemer kunnet gifte meg i kirken!

Etter å ha hørt diverse taler i kirkebryllup, så har jeg for min egen del funnet ut at det ikke er noe jeg med min manglende tro kan gjøre. Det villle i mitt tilfelle blitt feil ovenfor meg og min mann.

Men dette er så personlige saker at det som er rett for en er ikke nødvendigvis rett for en annen, og det viktigste den dagen (synes jeg) er at man gjør det på en måte som føles rett for seg selv!