Når pappa bryr seg mer om sin "nye" familie.

[AnonymBruker]

For noen år siden så fant pappa seg en dame.

Meg og mine andre søsken føler oss glemt, og at vi kommer i andre rekke.
Det er våre stesøsken og vår stemor som har blitt viktigst for han, og det virker som om de bare blir viktigere og viktigere.

Stemor får det også akkurat som hun vil. Hun klager og syter, og blir "deprimert" om hun ikke får det som hun vil. Hun er veldig kontrollerende og oppmerksomhetssyk.

Hun spiller mye på sine egne følelser for å få det som hun vil.

Alt skal skje på hennes premisser. Pappa har blitt annerledes, han bryr seg bare om henne og hennes følelser og meninger.

Jeg og mine søsken har ingenting vi skulle ha sagt, og det er veldig frustrerende at det har blitt sånn. Pappa ser ingen andre enn henne, og hun vet det godt selv. Hun bruker det til sin fordel, og det ofte.

1.Har dere noen gode tips, om hvordan vi kan nå inn til pappa, og få han til å innse at han har egne barn, som også trenger å bli hørt og sett?

2. Og hvorfor har det blitt sånn, egentlig? Skjer det ofte at fedre som får seg "ny" familie glemmer den andre litt?

Anonymous poster hash: cd091...2f4

[AnonymBruker]

Hvor ofte ser dere ham? Er dere voksne?

Det var jo problemer med deres mor (som dere antakeligvis ikke har oversikt over) som ledet til bruddet, så det er naturlig at hans nye kvinne er hans nye liv og har prioritet.

Men når det gjelder barn er dere like mye hans barn som hans nye barn. Er det stor aldersforskjell på dere og barnekull nr 2?

Jeg ville ikke tatt opp ting eller skapt konflikt uten videre, heller spurt om å treffe ham og så la det nevnes at dere savner ham og synes det er synd dere ikke treffes så mye lenger.

Anonymous poster hash: 31c15...98c

[AnonymBruker]

Hvor ofte ser dere ham? Er dere voksne?

Det var jo problemer med deres mor (som dere antakeligvis ikke har oversikt over) som ledet til bruddet, så det er naturlig at hans nye kvinne er hans nye liv og har prioritet.

Men når det gjelder barn er dere like mye hans barn som hans nye barn. Er det stor aldersforskjell på dere og barnekull nr 2?

Jeg ville ikke tatt opp ting eller skapt konflikt uten videre, heller spurt om å treffe ham og så la det nevnes at dere savner ham og synes det er synd dere ikke treffes så mye lenger.

Anonymous poster hash: 31c15...98c

TS her.

De har ikke felles barn. Både mine søsken og våre "stesøsken" er i samme alder. Vi møter pappa ofte. Alle "barna" til både pappa og stemor har flyttet ut av redet, men vi er ofte på besøk hos pappa og "stemor".

Anonymous poster hash: 82ecb...a08

[AnonymBruker]

TS, det høres nesten ut som du og jeg er søsken :-)

Hos oss var det mamma som tok beslutningen om å gå. Selv om pappa i mange år hadde sagt at han ikke elsker henne, men var gift med henne kun pga felles barn, har han oppført seg som at det var verdenshistoriens største svik at hun bestemte seg for å gå.

Nå sier han at han ikke orker å ha med oss barna å gjøre i særlig grad, fordi han ikke kan være i nærheten av oss uten at det "bringer opp vonde minner".

I noen år har han bodd med ny dame. De har ikke felles barn. Jeg og mine søsken er alle over 18 år, det samme er hennes barn. Pappa sier at med henne og hennes barn har han "endelig fått familien han ønsker seg". Hennes barn inviteres til middag, grilling, hytteturer, sydenreiser osv. Jeg ogmine ssøsken blir aldri invitert. Vi ser pappa kun om han en sjelden gang kommer til oss når vi inviterer.

Jeg aner ikke hva man kan gjøre med situasjonen. Vi har snakket med pappa om det flere ganger, men det hjelper ikke. Det føles som om vi på en måte straffes for et valg mamma tok for mange år siden.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette annet enn å si at jeg vet hvordan det er, og føler med deg. Håper at det ordner seg for dere.

Anonymous poster hash: 3f392...179

[AnonymBruker]

Dessverre er det bare oftere og oftere slik. Enda verre er det at det er sosialt akseptert å holde på slik.

Anonymous poster hash: cfb0a...58b

[kari2]

Har dessverre ingen tips, er i samme situasjon. I feel ya, sister!

[AnonymBruker]

Jeg kan bare gi det samme rådet som jeg har gitt til andre angående venninner som holder på å forsvinne: Ta en prat med han, men ikke med en anklagende tone. Ikke si sånn; "du bryr deg bare om den nye familien og din nye dame" osv, men med sånn; "Vi savner deg og ønsker å seg deg mer og blir lei oss når vi alltid blir prioritert sist. Kan vi forsøke å endre noe?"

Anonymous poster hash: ee654...b55

[AnonymBruker]

TS, det høres nesten ut som du og jeg er søsken :-)

Hos oss var det mamma som tok beslutningen om å gå. Selv om pappa i mange år hadde sagt at han ikke elsker henne, men var gift med henne kun pga felles barn, har han oppført seg som at det var verdenshistoriens største svik at hun bestemte seg for å gå.

Nå sier han at han ikke orker å ha med oss barna å gjøre i særlig grad, fordi han ikke kan være i nærheten av oss uten at det "bringer opp vonde minner".

I noen år har han bodd med ny dame. De har ikke felles barn. Jeg og mine søsken er alle over 18 år, det samme er hennes barn. Pappa sier at med henne og hennes barn har han "endelig fått familien han ønsker seg". Hennes barn inviteres til middag, grilling, hytteturer, sydenreiser osv. Jeg ogmine ssøsken blir aldri invitert. Vi ser pappa kun om han en sjelden gang kommer til oss når vi inviterer.

Jeg aner ikke hva man kan gjøre med situasjonen. Vi har snakket med pappa om det flere ganger, men det hjelper ikke. Det føles som om vi på en måte straffes for et valg mamma tok for mange år siden.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette annet enn å si at jeg vet hvordan det er, og føler med deg. Håper at det ordner seg for dere.

Anonymous poster hash: 3f392...179

Ts Her. Tusen takk for svar.

Skjønner godt hvordan du har det.

Trodde aldri jeg skulle oppleve at pappa favoriserer sin nye familie, og kun bryr seg om hva de tenker, mener og vil - uten å ta så mye hensyn til meg og mine søsken. Faktisk veldig tragisk.

Pappa og mine søsken hadde et fantastisk fint forhold før stemor kom inn i bildet. Da skulle alt plutselig bestemmes av henne og hennes barn, og ingen andre skulle bli hørt. Vondt å "miste" sin pappa på denne måten.

Håper at det blir bedre for deg også. Stor klem til deg!

Anonymous poster hash: 82ecb...a08

[AnonymBruker]

Samme her, og vet du hva? Jeg sa det til han. Han nektet for det, men etterhvert skjerpet han seg litt etter litt. Du er nok viktigere enn du tror. Han har vel bare blitt litt blind. Snakk med han. Ta med søsknene dine og lag en slags "intervention". håper det ordner seg..

Anonymous poster hash: 1aa6b...1b7

[-Missi-]

Hoff nå fikk jeg vondt i hjertet mitt :frown: Er så utrolig redd for at akkurat det der skal skje med jr. Hans pappa har ny samboer og når/hvis de får barn er jeg redd han blir enda mer prioritert bort enn nå. Men man får jo ikke akkurat gjort noe med det. Ser desverre i samfunnet generelt at mange menn gjør slik, må være utrolig sårt for de barna

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon så har ingen tips til deg dessverre Jeg har kommet til den beslutning om at uansett hvor tungt og vanskelig det kommer til å være så skal jeg kutte han helt ut... Orker bare ikke det å ha de forhåpningene som blir knust gang på gang.

Klem til deg

Anonymous poster hash: a9222...c35

[AnonymBruker]

Uff ja, sånn går det ofte. Mitt barns stemor bestemte alt i pappas ny familie. Felles barn fikk de og, men mitt barn var ikke velkomment. Rett og slett hjerteskjærende. Barnet er nå voksent og har ingen kontakt med sin far eller stesøsken. Trist, trist, trist.....

Anonymous poster hash: c111a...930

[Kosetiger]

Jeg har en liknende situasjon, bare at faren min og hans nye familie er så opphengt i at de inkluderer meg, at de ikke ser selv at jeg ikke har blitt inkludert overhode. Har aldri blitt invitert med på de flotte ferieturene deres og kontakten har vært sjelden. Så her snakker vi sveiseblind.

Når det gjelder din far, tror jeg som nevnt over at en intervention må til. Hold en rolig tone, forklar så kort og presist som mulig. Han har ikke innsett det selv, da må det fremlegges i klartekst og plenum. Lykke til

[AnonymBruker]

Akkurat samme situasjon her desverre... Vet ikke hva jeg kan gi deg av råd.

Anonymous poster hash: 1b98c...f90

[FrkHumle]

Mistet min far i ti år av samme grunn. Fikk han tilbake når forholdet tok slutt, og han har snakket flere ganger om hvordan han kunne forsømme oss barna. Fant ingen løsning når han var sammen med henne, det gikk ikke ann å snakke med noen av de om det, og til slutt ble vi barna anklaget av stemor. Brøt nesten all kontakt, frem til han fikk kastet henne ut.

[AnonymBruker]

TS Her.

Tusen takk for alle svar.

Jeg ante virkelig ikke at det var så mange i samme situasjon, og flere er det sikkert.

Føler med dere alle sammen

Hva skjedde med fedrene våre, når de fant seg "ny" familie egentlig?

Hvorfor blir det sånn? Hva er det som gjør at vi kommer i andre rekke?!

Kjenner jeg blir utrolig sint når jeg skriver dette.

Meg og mine søsken har tatt det opp med han flere ganger - på en rolig og fin måte.
Men det som skjer er at han glemmer hva vi har snakket om med en gang stemor lager drama når hun ikke får viljen sin. Stemor oppfører seg ofte som en bortskjemt fjortis, pappa ser det ikke. Haha, det er jo faktisk litt komisk hvor langt hun går iblandt. Huff, hun er ikke helt god tror jeg. Håper pappa innser at han fortjener en bedre dame enn det.

Anonymous poster hash: 82ecb...a08

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det faktisk er slik at det "skjer" noe med menn i den situasjonen - grunnlaget må jo ligge der.

Jeg er sammen med en mann som har flere barn med ekskona og han elsker dem over alt på jord. Jeg vet at han aldri ville flyttet langt eller blitt hindret i å se dem, det sa han fra dag en. Jeg ville heller ikke blitt sammen med ham om han ikke var en god far.

Så det er jo ikke slik at alle havner i den situasjonen ved skilsmisse. Det er noen som virkelig aldri var veldig investert. Og det er selvsagt annerledes med voksne barn enn yngre.

Anonymous poster hash: 31c15...98c

[Gjest Whitestripes]

Så trist at det er sånn, og at det er så mange i samme situasjon. Dessverre er nok dette veldig vanlig, og det er vel ikke nødvendig å være rakettforsker for å finne ut hvorfor det er sånn. Den nye kvinnen i fars liv takler ofte dårlig at han har barn fra før, for det minner henne på at han har delt noe veldig spesielt med en dame før henne, og da er det tryggest å holde dette på så lang avstand som man kan. Sjalusi og ønske om kontroll kan være en ekstremt sterk drivkraft hos mange damer.

Veldig mange menn går alt for langt for husfredens skyld, og ofrer barna sine for å oppnå dette. Hvordan de klarer dette, er meg en gåte, men det er tydeligvis ikke så uvanlig.

Jeg ville tatt en prat med han på tomannshånd og forklart hvordan dette føles. Hvis det fortsatt ikke blir noen bedring, må man vel bare innse at man ikke er så viktig i sin fars liv som man skulle ønske.

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal legge vekk den innstillingen om at det er stemor som har skylden. De har begge voksne barn, og han har valgt å leve med henne som hun er. Hun tar godt vare på sine barn. Det er faren din som er drittsekken her.

Jeg ville sagt til han at jeg syns det er trist og dårlig gjort at han nedprioriterer sone egne barn, og at du ønsker mer kontakt. Så får det bli opp til ham.

Alle mulige folk kan bli foreldre dessverre, men ikke alle er så flinke til det..

Klem

Anonymous poster hash: 30c00...e85

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal legge vekk den innstillingen om at det er stemor som har skylden. De har begge voksne barn, og han har valgt å leve med henne som hun er. Hun tar godt vare på sine barn. Det er faren din som er drittsekken her.

Jeg ville sagt til han at jeg syns det er trist og dårlig gjort at han nedprioriterer sone egne barn, og at du ønsker mer kontakt. Så får det bli opp til ham.

Alle mulige folk kan bli foreldre dessverre, men ikke alle er så flinke til det..

Klem

Anonymous poster hash: 30c00...e85

TS her.

Pappa er ikke en drittsekk i det hele tatt, noe som jeg synes var litt frekt sagt av deg.. Det eneste som irriterer meg med han er at han bare hører på stemor. Jeg synes ikke at han er en drittsekk, bare fordi han er blind av kjærlighet. Det er bare trist at han skulle forandre seg sånn når han kom i et forhold med henne.

Nå har han blitt til en "tøffel" og han føyer seg alltid etter henne, ellers bryter jo helvette løs om han ikke gjør det hun vil, eller sier seg enig med det hun mener.

Anonymous poster hash: 82ecb...a08