Jeg blir jentete og trenger hjelp:P

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg lurer på egentlig..alt sikkert. Gidder ikke skrive så mye detaljer her, men kan spørre litt på generelt plan.

Han har absolutt vist interesse for meg i det siste. Og det er ikke sånn at han har motbevist interessen på noen måte, MEN jeg er jo jente og det som da skjer oppi hodet mitt er at jeg overanslyserer alt og kan feks snoke på snapchat poengene hans og da tolke det at han feks har snappa masse som at han ikke liker meg fordi jeg ikke har fått hundre snaps den dagen. (HALLOOOO jeg snapper mye drit med vennene mine jeg og og er litt mer selektiv med han jeg liker..) dette var bare et eksempel, på at alt det positive jeg får fra han blir overskygget av faktorer som jeg egentlig ikke vet noe om og uten at han har motbevist sin interesse.

Eller et annet eksempel kan være hvis han har helg eller ferie og sender meg litt mindre ting så tenker jeg at han ikke kan være interessert hvis han feks ikke er på nett en hel dag. Jeg blir gal av denne tankegangen og jeg ser hvor crazy det høres ut når jeg skriver det her. Vil understreke at dette er eksempler for å forklare litt hvordan tankene mine er.

Det at han viser positiv interesse klarer jeg ikke å forholde meg til hvis det er et par dager uten direkte flørting på en måte. Da glemmer jeg alt og tror han har mistet all interesse. Håpløst!! Hjelp meg å tenke litt mer positivt;)

Vi er faktisk ganske "voksne" og har begge lite forholdserfaring, vi er redd for følelser og initiativ. VM i å gå rundt grøt.

Anonymous poster hash: 75e26...3cc

Anonymous poster hash: 5f7e6...12f

[AnonymBruker]

Nummer 1, ikke referer til alt dumt du bedriver som "jentete". Les:

http://www.therulesrevisited.com/2013/09/on-being-typical-girl.html

Nummer 2, hvis du vet med sikkerhet at dette er irrasjonelt, fokuser oppmerksomheten din andre steder - venner, trening, studier/jobb osv.

Hvor mye ordentlig kontakt har dere egentlig? Hvis dere som regel snapper eller smser er det ikke rart du er usikker, det går jo ingen steder. Kutt ned på tullekontakten og ha tlf samtaler i stedet, evt. arranger for å treffes.

Anonymous poster hash: 19550...d17

[AnonymBruker]

Nummer 1, ikke referer til alt dumt du bedriver som "jentete". Les:

http://www.therulesrevisited.com/2013/09/on-being-typical-girl.html

Nummer 2, hvis du vet med sikkerhet at dette er irrasjonelt, fokuser oppmerksomheten din andre steder - venner, trening, studier/jobb osv.

Hvor mye ordentlig kontakt har dere egentlig? Hvis dere som regel snapper eller smser er det ikke rart du er usikker, det går jo ingen steder. Kutt ned på tullekontakten og ha tlf samtaler i stedet, evt. arranger for å treffes.

Anonymous poster hash: 19550...d17

Altså, jeg er jo usikker, men problemet er at jeg istedet for å fokusere på å ta til meg det som er bra og konkret, bryr meg så mye om ting som jeg ikke en gang vet om eksisterer. Istedet for å glede meg over at han feks skriver til meg at jeg er nydelig og at han vil treffes snart så grubler jeg meg ihjel den dagen han ikke sier det og da istedet finner på i hodet mitt at grunnen til at han ikke sender så mye idag er fordi han misliker meg eller er opptatt med å sjekke opp noen andre eller hva som helst som jeg ikke har noen reell grunn til å tro:P

Akkurat som at jeg må ha bekreftelse kontinuerlig. Og han er en mann av få ord og følelsesangst akkurat som meg så jeg ser egentlig det at det stadig kommer små drypp som tyder på interesse som veldig positivt, men det er jo samtidig sånn at mye vil ha mer og da skal det kjempelite til før ting raser sammen og det hjertet han sendte for to dager siden har ingen betydning lenger.

Jeg klarer ikke "skjønne" at han kan være interessert og samtidig leve livet sitt på en måte hahaha;)

Da er det eneste andre alternativet i hodet mitt at han konstant ligger med en dame, for å sette det på spissen. Ikke at han er med venner og gjør vanlige ting:P

Har satt det litt på spissen nå for å få frem et poeng.

Anonymous poster hash: 5f7e6...12f

[AnonymBruker]

Altså, jeg er jo usikker, men problemet er at jeg istedet for å fokusere på å ta til meg det som er bra og konkret, bryr meg så mye om ting som jeg ikke en gang vet om eksisterer. Istedet for å glede meg over at han feks skriver til meg at jeg er nydelig og at han vil treffes snart så grubler jeg meg ihjel den dagen han ikke sier det og da istedet finner på i hodet mitt at grunnen til at han ikke sender så mye idag er fordi han misliker meg eller er opptatt med å sjekke opp noen andre eller hva som helst som jeg ikke har noen reell grunn til å tro:P

Akkurat som at jeg må ha bekreftelse kontinuerlig. Og han er en mann av få ord og følelsesangst akkurat som meg så jeg ser egentlig det at det stadig kommer små drypp som tyder på interesse som veldig positivt, men det er jo samtidig sånn at mye vil ha mer og da skal det kjempelite til før ting raser sammen og det hjertet han sendte for to dager siden har ingen betydning lenger.

Jeg klarer ikke "skjønne" at han kan være interessert og samtidig leve livet sitt på en måte hahaha;)

Da er det eneste andre alternativet i hodet mitt at han konstant ligger med en dame, for å sette det på spissen. Ikke at han er med venner og gjør vanlige ting:P

Har satt det litt på spissen nå for å få frem et poeng.

Anonymous poster hash: 5f7e6...12f

Det viktigste du må vite når det gjelder menn og forhold er; handling > ord.

Bare hold det i bakhodet. Menn er ikke kompliserte vesener, og når kvinner klager over forvirring er det nesten alltid fordi de enten leser ting mellom ordene, leser ting inn i pauser eller opplever et misforhold mellom ord og handling (vanligvis at ord er veldig positive og handlingene ikke like fullt - det koster lite å gi komplimenter, men mer å gjore rom for noen i livet sitt).

Så i den grad kvinner stresser med at en mann ikke ber dem ut eller tar initiativ til å treffes nok, men han sender meldinger med komplimenter, så er deres bekymring berettiget - det koster ingenting å si at noen er nydelige, det koster mer å prioritere dem, treffe dem og gi opp å treffe andre jenter (i.e. monogami).

Vi vet ikke nok om denne situasjonen til å gi et svar. Det virker litt som om du bare vil at folk skal svare at du stresser for mye, må skjerpe deg og innse at han liker deg. Det at man er veldig emosjonell er også uttrykk for at man vanligvis har noe intuisjon, og hvis man kjenner nederst i magen at noen er litt "hot and cold" eller man ikke er overbevist om at vedkommende er helt investert, så er det som oftest en årsak.

Jeg kan ikke si at du stresser urettmessig for hvis det er slik at han faktisk bare sender lovord men ikke tar mye initiativ til å treffes, at dere ikke skal treffe andre eller gjor reell effort for å se deg (eller ringer deg fremfor sms, ettersom sistnevnte er lavinvesteringskontakt) så er det en god sjanse for det.

Det er også godt mulig at han ER interessert, men blir litt kvalt av deg, eller synes snaps og sms blir kjedelig i lengden, slik mange gjor.

Så det er egentlig ikke mer å si. Som sagt, jeg synes det smarteste er å tenke kvalitet over kvantitet. Da snakker jeg ikke om komplimenter, men at når dere snakker sammen handler det om å bli kjent og at han nevner når dere kan treffes neste gang.

Anonymous poster hash: 19550...d17

[AnonymBruker]

Helt enig i det du skriver siste AB. Men dette er en person jeg kjenner veldig godt, så fra han så vet jeg at det koster ganske mye å skrive sånne ting. Så det er et stort fremskritt at han er litt direkte og flørtete. Han er ikke sånn egentlig.
Det største problemet er avstand, og vi er venner, så har vi nesten alltid bare vært sammen med andre felles venner av oss.
Og det er en ganske stor barriere å ta det dithen nå at vi på et vis skal avtale å møtes bare oss, da må en av oss dra å besøke den andre, og selv om det er alt jeg vil så sitter det kjempelangt inne å faktisk ta det initiativet. Jeg er kjemperedd. Vi har snakka løst om det, men foreløpig henger det i lufta når og hvor.

Anonymous poster hash: 5f7e6...12f

[AnonymBruker]

SLAPP AV.

Anonymous poster hash: a2574...21a

[AnonymBruker]

SLAPP AV.

Anonymous poster hash: a2574...21a

?

Anonymous poster hash: 5f7e6...12f

[AnonymBruker]

Dump ham!

Anonymous poster hash: 2a572...323

[Gjest Thai clinch]

Dump ham!

Anonymous poster hash: 2a572...323

Kan visst brukes til alt her på forumet...

[AnonymBruker]

Hahaha så hyggelig med saklige svar da

Anonymous poster hash: 5f7e6...12f

[AnonymBruker]

Helt enig i det du skriver siste AB. Men dette er en person jeg kjenner veldig godt, så fra han så vet jeg at det koster ganske mye å skrive sånne ting. Så det er et stort fremskritt at han er litt direkte og flørtete. Han er ikke sånn egentlig.

Det største problemet er avstand, og vi er venner, så har vi nesten alltid bare vært sammen med andre felles venner av oss.

Og det er en ganske stor barriere å ta det dithen nå at vi på et vis skal avtale å møtes bare oss, da må en av oss dra å besøke den andre, og selv om det er alt jeg vil så sitter det kjempelangt inne å faktisk ta det initiativet. Jeg er kjemperedd. Vi har snakka løst om det, men foreløpig henger det i lufta når og hvor.

Anonymous poster hash: 5f7e6...12f

Er avstanden midlertidig? Hvis ikke er det dårlige sjanser for en fremtid.

Avstand gjor et forhold vanskelig, men desto viktigere - det gjor det lett å skape en illusjon av interesse mens man sitter på gjerdet. Det er alltid en unnskyldning. Hadde dere bodd i samme by kunne du lett lest hans interesse - han ber deg ut eller ikke, han prioriterer deg eller ikke. Her kan du avskrive mangel på reelle initiativ med at han "er så langt unna".

Avstand er kun mulig i kortere perioder, for et forhold som allerede er etablert. Man er forlovet, har en fremtid sammen og mannen har fått et oppdrag i en annen by du ikke kan flytte til i noen få måneder. Greit - dere vet hva dere har, fremtiden er klar og dere holder ut noen sexlose måneder med skype-samtaler. Det er ikke hverdagen i forholdet, men unntaket.

Men for noen som ikke er etablert blir det bare et brevvenn-forhold. Magefolelsen din er korrekt her - du overanalyserer meldinger og forventer hyppig kontakt fordi du ikke har noen reelle bevis på hans interesse eller forpliktelse.

Anonymous poster hash: 19550...d17

[AnonymBruker]

Er avstanden midlertidig? Hvis ikke er det dårlige sjanser for en fremtid.

Avstand gjor et forhold vanskelig, men desto viktigere - det gjor det lett å skape en illusjon av interesse mens man sitter på gjerdet. Det er alltid en unnskyldning. Hadde dere bodd i samme by kunne du lett lest hans interesse - han ber deg ut eller ikke, han prioriterer deg eller ikke. Her kan du avskrive mangel på reelle initiativ med at han "er så langt unna".

Avstand er kun mulig i kortere perioder, for et forhold som allerede er etablert. Man er forlovet, har en fremtid sammen og mannen har fått et oppdrag i en annen by du ikke kan flytte til i noen få måneder. Greit - dere vet hva dere har, fremtiden er klar og dere holder ut noen sexlose måneder med skype-samtaler. Det er ikke hverdagen i forholdet, men unntaket.

Men for noen som ikke er etablert blir det bare et brevvenn-forhold. Magefolelsen din er korrekt her - du overanalyserer meldinger og forventer hyppig kontakt fordi du ikke har noen reelle bevis på hans interesse eller forpliktelse.

Anonymous poster hash: 19550...d17

Altså, jeg er villig til å flytte jeg hvis vi finner ut at vi skal prøve. Såpass må man være villig til for den store kjærligheten.

Greia er at vi har hatt ting på gang tidligere og det har alltid vært noe mellom oss, men nettopp pga det jeg skrev i et annet innlegg om at vi begge er totalt tilbakestående når det gjelder å håndtere følelser og sånn og at det ble avstand har gjort at det ikke har kommet noen vei og at det har stått stille en stund. Ingen av oss har på den tiden klart å ordne oss på den fronten, og nå har som sagt kontakten tatt seg opp igjen og han har endelig klart begynne å være flørtende og mer direkte. Det tar jeg som tegn på seriøs interesse fordi jeg kjenner han og vårt forhold så godt.

Men som skrevet i HI så er det andre faktorer som gjør meg frustrert. Og jeg føler vi sitter fast igjen.

Men det kan jo egentlig ikke folk her hjelpe meg med.

Men hadde håper noen ut fra det jeg er villig til å gi av info om vårt "forhold" kan svare litt på det jeg i de første innleggene skriver som danner usikkerhet og frustrasjon.

Anonymous poster hash: 5f7e6...12f

[AnonymBruker]

Altså, ting som at han ikke har vært på Facebook på et par dager fordi han er på ferie eller at han ikke snapper fordi han er opptatt med noe osv, at jeg tar DET direkte som tegn på at han ikke liker meg. Jeg tenker at det faktum at han klarer å ha det gøy og leve livet sitt er synonymt med at han ikke liker meg og at det positive jeg får av han ikke har noe betydning pga det. Og det er DET jeg føler blir teit...og lurer på om jeg faktisk overdriver den tankegangen.

Anonymous poster hash: 5f7e6...12f

[AnonymBruker]

Det virker som du selv synes at du overdriver iom. at du legger opp til det i beskrivelsen - "Jeg er tilbakestående ift. forhold" og "jeg tar det at han har et liv som at han ikke liker meg".

Det eneste jeg kan si utifra posten er at usikkerheten rundt "forholdet" er helt legitim da det er avstand mellom dere og ingenting er definert. Jeg ville hatt samme nervositet dersom jeg likte en fyr og det var såpass lite definert.

Hvis du sliter med datingfasen må du identifisere hva som er problemet og endre det. Det nytter ikke bare å si "jeg er så dårlig på sånt" og forvente at det skal endre seg.

Fokuser på hvor dine problemer ligger ift. å få kontakt med og avansere ting med menn og jobb med det.

Anonymous poster hash: 19550...d17