Min kjære vil ikke ha barn nr 3.

[AnonymBruker]

Jeg er nesten 26 år og uten barn.

Har ønsket meg barn siden jeg var 14, men har aldri ville ha fått ett barn inn i verden siden jeg ikke har hatt et stabilt liv.

Jeg vet at alle sier at man er ung og har all verdens tid til å bli mamma.

Men jeg må utelukke megselv fra den.

Jeg fikk beskjed fra sykehuset at hvis jeg vil ha barn må jeg få det innen jeg fyller 30.

Grunnen er Endometriose som er store ubehagelige cyster som blør som jeg har i eggstokkene og må operere vekk.

Jeg og min kjære mann har vært sammen i bare 9 måneder.

Føler det er litt tidelig med å få barn sammens no.

Han har 2 stk fra før med 2 forskjellige mødre.

De er da nesten 5 og 1,5 år.

Når vi ble sammen fortalte jeg at jeg har mine mål i livet med å bli gift, få barn og hund.

Har alltid hatt lyst på 3 barn, og siden han har 2 stk fra før så er det kjempe bra

Jeg elsker barna hannes som at de skulle vært mine <3

Han har en mørk økonomi som vi må få bort før vi kan tenke på barn nr 3.

Men han har sakt til meg i ettertid at han vil ikke ha flere barn, ikke vil han gifte seg og ikke vil han ha noe dyr i hus.

Han er mye ute å jobber mens jeg sitter hjemme å rydder og vasker leilighet og passer barna hannes.

Av og til så jobber han så seint til klokken blir både 2 og 3 på natten.

Jeg flyttet ganske fort inn og traff barna hannes fort.

Noe som har gått veldig bra for våres del.

Jeg har en veldig mørk fortid som jeg nevnte tidligere med overgrep og misshandling som gjør at jeg ikke har fått kommet meg ut i jobb.

Jeg får oppfølging av psykolog, støttekontakt og lege som har hjelpt meg kjempe masse.

Men jeg har ikke så mye tid til å tenke på det siden mine tanker går over på at jeg får ikke det jeg vil ha i livet.

Jeg vil ikke måtte tvinge meg på med mine problemer og tanker.

Men jeg vil så gjerne ha meg ett barn som kan kalle meg for mamma og som jeg kan oppdra som jeg vil.

Jeg oppdrar 2 barn som ikke er mine.

Det gjør meg ingenting.

Men når pappan gjør noe feil og jeg kommenterer det blir han sur og sint og forteller meg at jeg trenger ikke å komme hit og fortelle hvordan han skal oppdra sine barn.

Han er jo nesten aldri hjemme.

De barna har blitt min plikt.

Hun eldste vil helst at jeg skal gjøre ting med henne.

Føler at alt er ett eneste stort kaos i hode mitt.

Er usikker om jeg skal ta farvel og flytte ut.

Eller om jeg skal bli og prøve å holde ut uten barn eller noe.

Han elsker meg og ungene.

Men jeg vil ha mer.

Mer kjærlighet, mer nærhet, mer familieliv for alle 4 og ikke bare meg og barna.

Når han er hjemme så er han så sliten at han sovner på sofan til barna skal legge seg, av og til gjerne til dagen etter.

Så vi har ikke et kjæresteliv lengre.

Jeg trekker meg litt unna når han er våken så barna får bruke tid på pappan og få oppmerksomhet og kjærlighet derifra.

Men no skal jeg ikke skrive mer siden det ble litt lengre enn jeg trodde det ville bli.

Noen som har noen gode råd til meg/oss?

Anonymous poster hash: eaaf7...e99

[sverre]

Dette problemet - eller egentlig disse problemene - synes jeg du satte gode ord på. Akkurat slik skal du fortelle ham det også. Og tvinge ham til å lytte, fordi dette handler ikke bare om hva du ønsker, men også alt du vil gi ham. Alt må gjøres i en rekkefølge og dersom han setter pris på deg, så vil han nok endre mening. Om ikke, så vet ikke jeg.

[AnonymBruker]

Er dette forholdet noe du ønsker ta enda et barn inn i?

Anonymous poster hash: 1023e...a80

[AnonymBruker]

Du høres ut som en som er villig til å gi veldig mye av deg selv, noe du gjør hele tiden. Trist at du har vært borti så mye vanskelig, det skal ikke være sånn og jeg håper fremtiden blir bedre enn fortiden. Din kjæreste er sikkert vel og bra, men jeg hadde ikke klart å slå meg til ro med å ikke få barn. Hvis du har et sterkt ønske om det, så tror jeg du vil slite med å tilgi deg selv dersom du lar den muligheten gå i fra deg...

Du har ikke mye tid på deg heller... Jeg tror du vet svaret. Ikke lett... men helt og holdent riktig for deg. Ikke vent...

Masse lykke til!

Anonymous poster hash: 42447...be0

[Anka88]

Nei vi må nesten ordne opp i økonomien hannes og vårt forhold før det skal komme ett barn inn her

Jeg vil ikke ha ett barn som jeg må sitte aleine med.

Har blitt veldig knyttet til barna og de til meg.

Så det er en vanskelig situasjon å komme seg ut av.

Har hørt fra mange at jeg må komme meg ut av forholdet siden jeg ikke får det jeg ønsker.

Men det er så vanskelig å komme seg ut å prøve på nytt.

Jeg har ikke lyst til å sette meg forann pc'n å gjømme meg igjen som jeg gjorde før.

Jeg får aldri prate med ham heller siden han alltid jobber og er sliten når han kommer hjem, og jeg vil ikke diskutere det når barna er tilstede.

[Ultiva]

Hvis han har så mye gjeld at han må jobbe døgnet rundt for å betjene den så forstår jeg inderlig godt hvorfor han ikke ønsker enda flere barn. Og husk at han allerede har to barn med to ulike kvinner, hvordan tror du det føles for ham å få barn nr tre med kvinne nr tre? Dere har faktisk bare vært sammen i ni små måneder, det er jo ikke et år engang. Dere ble kjærester i september i fjor, det er noen få øyeblikk siden...

Og hvorfor oppdrar du barna han allerede har, hvor er mødrene deres? Og går de ikke i barnehage?

Du må faktisk begynne å høre på hva han sier til deg. Han har mer enn nok belastninger i livet sitt med to barn, to eks'er og et stort økonomisk uføre. Når han er ærlig nok til å fortelle deg at han ikke ønsker flere barn og ikke noe giftemål så er det faktisk på tide for deg å gå videre.

Endret 10. juni 2014 av Ultiva

[Gjest Evel]

Jeg syns helt ærlig at du fortjener en mann som ønsker å få barn med deg og som jobber sammen med deg i forholdet og ikke bare krever at du skal ofre og gi uten å få noe tilbake.

Endret 10. juni 2014 av Evel

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett råd: LØP!

Anonymous poster hash: 3bd83...632

[AnonymBruker]

Det eneste rådet jeg vil gi deg, er å finne deg en annen mann. En mann som ønsker å få barn med deg.

Anonymous poster hash: 6fd33...7f0

[AnonymBruker]

Dessuten er det ikke ditt ansvar å passe barna hans. Hvor er mødrene? Har de 50/50 samvær?

Anonymous poster hash: 6fd33...7f0

[ViljaH]

Jeg synes du skal gå videre og jobbe mot å få det du ønsker deg i livet. Ikke ta til takke med et liv som mangler alle de store viktige tingene du vil ha. Ikke gjøm deg foran pcn heller, vær aktiv og sosial.

Husk at det er han som må ordne sin dårlige økonomi, ikke du.

[Gjest BettyBoop]

Jeg er nesten 26 år og uten barn.

Har ønsket meg barn siden jeg var 14, men har aldri ville ha fått ett barn inn i verden siden jeg ikke har hatt et stabilt liv.

Jeg vet at alle sier at man er ung og har all verdens tid til å bli mamma.

Men jeg må utelukke megselv fra den.

Jeg fikk beskjed fra sykehuset at hvis jeg vil ha barn må jeg få det innen jeg fyller 30.

Grunnen er Endometriose som er store ubehagelige cyster som blør som jeg har i eggstokkene og må operere vekk.

Jeg og min kjære mann har vært sammen i bare 9 måneder.

Føler det er litt tidelig med å få barn sammens no.

Han har 2 stk fra før med 2 forskjellige mødre.

De er da nesten 5 og 1,5 år.

Når vi ble sammen fortalte jeg at jeg har mine mål i livet med å bli gift, få barn og hund.

Har alltid hatt lyst på 3 barn, og siden han har 2 stk fra før så er det kjempe bra

Jeg elsker barna hannes som at de skulle vært mine <3

Han har en mørk økonomi som vi må få bort før vi kan tenke på barn nr 3.

Men han har sakt til meg i ettertid at han vil ikke ha flere barn, ikke vil han gifte seg og ikke vil han ha noe dyr i hus.

Han er mye ute å jobber mens jeg sitter hjemme å rydder og vasker leilighet og passer barna hannes.

Av og til så jobber han så seint til klokken blir både 2 og 3 på natten.

Jeg flyttet ganske fort inn og traff barna hannes fort.

Noe som har gått veldig bra for våres del.

Jeg har en veldig mørk fortid som jeg nevnte tidligere med overgrep og misshandling som gjør at jeg ikke har fått kommet meg ut i jobb.

Jeg får oppfølging av psykolog, støttekontakt og lege som har hjelpt meg kjempe masse.

Men jeg har ikke så mye tid til å tenke på det siden mine tanker går over på at jeg får ikke det jeg vil ha i livet.

Jeg vil ikke måtte tvinge meg på med mine problemer og tanker.

Men jeg vil så gjerne ha meg ett barn som kan kalle meg for mamma og som jeg kan oppdra som jeg vil.

Jeg oppdrar 2 barn som ikke er mine.

Det gjør meg ingenting.

Men når pappan gjør noe feil og jeg kommenterer det blir han sur og sint og forteller meg at jeg trenger ikke å komme hit og fortelle hvordan han skal oppdra sine barn.

Han er jo nesten aldri hjemme.

De barna har blitt min plikt.

Hun eldste vil helst at jeg skal gjøre ting med henne.

Føler at alt er ett eneste stort kaos i hode mitt.

Er usikker om jeg skal ta farvel og flytte ut.

Eller om jeg skal bli og prøve å holde ut uten barn eller noe.

Han elsker meg og ungene.

Men jeg vil ha mer.

Mer kjærlighet, mer nærhet, mer familieliv for alle 4 og ikke bare meg og barna.

Når han er hjemme så er han så sliten at han sovner på sofan til barna skal legge seg, av og til gjerne til dagen etter.

Så vi har ikke et kjæresteliv lengre.

Jeg trekker meg litt unna når han er våken så barna får bruke tid på pappan og få oppmerksomhet og kjærlighet derifra.

Men no skal jeg ikke skrive mer siden det ble litt lengre enn jeg trodde det ville bli.

Noen som har noen gode råd til meg/oss?

Anonymous poster hash: eaaf7...e99

for en idiot som ikke har sagt til deg før at han ikke vil ha flere barn. Råttent gjort. Jeg hadde blitt fly forbanna.

[ViljaH]

for en idiot som ikke har sagt til deg før at han ikke vil ha flere barn. Råttent gjort. Jeg hadde blitt fly forbanna.

Det er på tide å lære seg å sitere når du er her såppass mye. Du lager innmari mye scrolling til andre.

[Gjest BettyBoop]

Det er på tide å lære seg å sitere når du er her såppass mye. Du lager innmari mye scrolling til andre.

ånæææi så fælt at du må scrolle..

[ViljaH]

ånæææi så fælt at du må scrolle..

På telefon er det ganske irriterende å måtte scrolle ned en halvmeter forbi tekst jeg allerede har lest ja. Latskap fra deg, rett og slett. Jeg aksepterer det uten protest fra newbies, men du er her ganske mye.

[Gjest Idollet]

Jeg oppdaget for noen år siden at jeg hadde en spesiell gave om du vil, og det var å trekke logiske sluttninger med en rar blobb som var plasser mellom ørene mine. Før dette gikk jeg rundt som deg, men ved å ta i bruk denne ukjente gaven ble livet mitt mye bedre. Alle andre kunne fortelle meg at de alltid hadde brukt den og den var bare en naturlig del av dem, men du er nok slik som meg. Tenk. Den første konklusjonen jeg kom til var at jeg skulle ikke bli i lag med ei kvinne med dårlig økonomi og med barn fra før.

[globalagogo]

"Men han har sakt til meg i ettertid at han vil ikke ha flere barn, ikke vil han gifte seg og ikke vil han ha noe dyr i hus."

Noe som strider mot alt du ønsker deg. Sett deg selv foran for en gangs skyld. Dra din vei.

[AnonymBruker]

Han vil ikke ha noe av det som er aller viktigst for deg. I tillegg ofrer du en stor del av tiden din og energien din på hans barn - alene. Pluss at dere (han) har økonomiske problemer og dere har ikke noe kjærlighetsliv.

Jeg synes du fortjener mer lykke enn dette, og jeg tror du kan finne en ny mann som har mer å gi deg enn han du lever sammen med nå.

Anonymous poster hash: d3afe...529

[AnonymBruker]

Hvor ble det av deg TS?

Anonymous poster hash: 15613...d53