Føler jeg besøker foreldrene mine for sjelden

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på snart 20 år, som flyttet hjemmefra i august i fjor, til en større by som er ca. 1,5 time kjøretur unna der jeg kommer fra. Her har jeg da studert i ett skoleår nå.

Ganske ofte kjenner jeg at jeg får dårlig samvittighet, fordi jeg føler jeg besøker foreldrene (og besteforeldrene) mine i hjembyen for sjelden. Jeg ser dem kanskje omtrent annenhver måned, og for hver gang jeg ser dem er det ikke for mer enn 1-2 dager. Det er ikke det at jeg ikke vil være sammen med dem, men jeg har vært veldig opptatt med skole, og når jeg først har fri vil jeg gjerne finne på noe med vennene mine. I tillegg har jeg jobbet i ferier (f.eks. i julen og påsken), så har ikke kunnet være hos dem over lang tid da heller, siden jobben min er der jeg bor nå. Skal også jobbe mye i sommerferien, og dermed blir det lite tid til å dra til hjembyen.

Foreldrene mine er av typen som ikke vil mase for mye på barna sine, derfor er det svært sjelden at de ringer/spør om når jeg kommer hjem neste gang. Dermed blir det at jeg "glemmer" det litt. I tillegg føler jeg meg ekstra dårlig når mine to søsken er hos dem oftere enn jeg er, og de bor til og med lengre unna enn det jeg gjør.

Vil gjerne ha råd til hvordan jeg kan takle denne fæle følelsen av at jeg ikke prioriterer familien så mye som de, og også jeg, ønsker. Føler heller ikke det er så mye jeg kan gjøre med det... Noen?

Anonymous poster hash: 31bc4...a2e

[Millimani]

Det er ikke så mye du kan gjøre med det, og det er heller ikke noe å ha dårlig samvittighet for Du er ikke den eneste som er i en sånn situasjon. Du studerer og du jobber, og du "pleier" fritiden din i tillegg til jobb og skole. Når du ser dem så ofte som annenhver måned så er ikke det noe å ha dårlig samvittighet for

[Rapunzel_]

Av og til har jeg også samme dårlige samvittighet som deg. Er mye opptatt med både skole og jobb, og har prioriterer derfor ikke alltid nok tid til familien min. Mitt råd til deg er at du bør tenke på at foreldrene dine sikkert skjønner at du er mye opptatt. Du er 20 år, og da er det naturlig at andre ting enn foreldre/besteforeldre blir satt først i rekken. Jeg prøver å gjøre det beste ut av det, og f.eks. i sommer planlegger jeg å besøke foreldrene mine flere ganger, men kun 1-2 dager for hver gang. Da får de se meg jevnt utover hele ferien, istedet for f.eks. kun èn sammenhengende uke Dette er kanskje noe du også kan tenke på? Du jobber vel ikke HVER dag hele sommeren, uten noe som helst fri?

[AnonymBruker]

Vil gjerne ha råd til hvordan jeg kan takle denne fæle følelsen av at jeg ikke prioriterer familien så mye som de, og også jeg, ønsker. Føler heller ikke det er så mye jeg kan gjøre med det... Noen?

Anonymous poster hash: 31bc4...a2e

Mitt beste råd er å se dem litt oftere. Man skal ta vare på familien sin, synes jeg. De tok vare på deg.

Anonymous poster hash: afbfc...2b4

[AnonymBruker]

Mitt beste råd er å se dem litt oftere. Man skal ta vare på familien sin, synes jeg. De tok vare på deg.

Anonymous poster hash: afbfc...2b4

Hadde jeg hatt mulighet til å se dem oftere, hadde jeg selvfølgelig gjort det. Men som sagt så har jeg vært opptatt med skole hele dette året, og jeg vil jo gjerne opprettholde det sosiale nettverket jeg har i en ny by, så derfor vil jeg også være sammen med vennene mine. Jeg kunne jo selvfølgelig besøkt dem selv om jeg jobber, men føler det ikke er så mye vits å besøke dem mellom en vakt som slutter kl 23 på mandag, og neste som begynner kl 7 på onsdag.

Anonymous poster hash: 31bc4...a2e

[Solstrålemamma]

Kan ikke de besøke deg hver 14 dag og du de en gang i mnd?

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt mulighet til å se dem oftere, hadde jeg selvfølgelig gjort det. Men som sagt så har jeg vært opptatt med skole hele dette året, og jeg vil jo gjerne opprettholde det sosiale nettverket jeg har i en ny by, så derfor vil jeg også være sammen med vennene mine. Jeg kunne jo selvfølgelig besøkt dem selv om jeg jobber, men føler det ikke er så mye vits å besøke dem mellom en vakt som slutter kl 23 på mandag, og neste som begynner kl 7 på onsdag.

Anonymous poster hash: 31bc4...a2e

Nå virker jeg sikkert litt vemmelig, men jeg mener egentlig ikke å være det. Du har så klart muligheten til å se familien din oftere, men du prioriterer andre ting. Det er ditt valg. Men du føler tydeligvis at du burde valgt annerledes - for du får dårlig samvittighet. Så går du på kvinneguiden for at vi skal si til deg at du prioriterer rett. Det blir jo litt søkt. Du må rett og slett stå for de valgene du gjør, forandre valgene - eller leve med den dårlige samvittigheten. Mitt råd er å besøke dem oftere. Hverken besteforeldre eller foreldre varer for evig, og det synes jeg ville vært et riktig valg. Hvis du mener at det er et feil valg - hvorfor har du da dårlig samvittighet?

Anonymous poster hash: afbfc...2b4

[AnonymBruker]

annehvermåned syntes jeg er helt greit.

Anonymous poster hash: ff231...cec

[Gjest Corto Maltese]

Akkurat nå bor jeg 10 minutter unna foreldrene mine. Og jeg beøsker dem like often å som det jeg gorde da jeg bodde 3 timer unna. 4-5 ganger i året

[Gjest AnneShirley]

Nå virker jeg sikkert litt vemmelig, men jeg mener egentlig ikke å være det. Du har så klart muligheten til å se familien din oftere, men du prioriterer andre ting. Det er ditt valg. Men du føler tydeligvis at du burde valgt annerledes - for du får dårlig samvittighet. Så går du på kvinneguiden for at vi skal si til deg at du prioriterer rett. Det blir jo litt søkt. Du må rett og slett stå for de valgene du gjør, forandre valgene - eller leve med den dårlige samvittigheten. Mitt råd er å besøke dem oftere. Hverken besteforeldre eller foreldre varer for evig, og det synes jeg ville vært et riktig valg. Hvis du mener at det er et feil valg - hvorfor har du da dårlig samvittighet?

Anonymous poster hash: afbfc...2b4

Enig i denne. Du velger selv TS. Synes du at du ser dem for sjelden, så se dem oftere. Synes du dette er passe, så stå for det.