Hva har jeg rotet meg opp i?

[AnonymBruker]

Etter fire år i et forhold som har skrantet mot slutten, hadde jeg bestemt meg for å gjøre det slutt. Jeg er ikke tiltrukket av han lenger, og vi krangler masse, men jeg elsker han. Han er også en evig løftebryter, og glemmer meg ofte, noe som har resultert i at jeg ikke stoler på han. Han er allikevel en veldig god mann med mange gode sider. De siste månedene har vi nesten ikke hatt kontakt. Han tar gjerne kontakt med andre jenter, men vil ikke at jeg skal ha guttevenner. Vi er 25 og 29 år...

For noen uker siden traff jeg en annen mann, som viste seg å være veldig ålreit å snakke med, og jeg likte hvordan det føltes å ha en god samtale igjen, som venner. Vi har bare sendt meldinger og ikke møttes, men meldingene har hatt en god, kanskje litt flørtete tone, og han vet jeg har kjæreste. Allikevel føler jeg en tiltrekning mot denne mannen som gir meg oppmerksomhet.

Jeg prøvde så å slå opp med kjæresten, fordi jeg var sikker på at følelsene var borte etter måneder uten god kontakt. Men - etter å ha snakket med han og sagt at vi ikke har noen fremtid, så klikker det for meg. Jeg får helt sammenbrudd og føler at jeg ikke kan leve uten han. Han har gjort det klart at vi aldri kan være venner etter et brudd, og at han vil slette meg fra livet hans. Han tryglet meg om å ikke slå opp, og jeg gråt hysterisk og måtte bare si at vi får snakke om det senere og at jeg elsker han...

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg har sendt meldinger med en annen mann, som gjorde det klart at han var interessert og sa mange fine ting, selv om jeg sa at jeg hadde et noe skrantende, men allikevel et forhold. Jeg har aldri vært utro i mitt liv, og føler at jeg har gjort noe galt selv om kjæresten min har ignorert meg og selv tatt kontakt med andre jenter. Jeg tror ikke jeg har en fremtid med kjæresten når han behandler meg sånn, men jeg klarer ikke å miste han fra livet mitt, det gjør så sykt vondt bare å tenke på nå.

Hva skal jeg gjøre? Vær så snill, noen som kan bare gi meg noe å tenke på? Klarer ikke spise eller sove lenger...

Anonymous poster hash: 974b3...a87

[Gjest Evel]

Du skal oppsøke lege og få henvisning til psykolog fordi den typen din har klusset sånn til med hodet ditt at du har behov for å få alt ut. I tillegg skal du gjøre det slutt med han fordi han ikke kommer til å forandre seg. 4 år bør være nok nå, syns du ikke? Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du har tastet med en annen.

Du fortjener en som respekterer deg. Typen din respekterer deg ikke.

Endret 10. juni 2014 av Evel

[AnonymBruker]

Du skal oppsøke lege og få henvisning til psykolog fordi den typen din har klusset sånn til med hodet ditt at du har behov for å få alt ut. I tillegg skal du gjøre det slutt med han fordi han ikke kommer til å forandre seg. 4 år bør være nok nå, syns du ikke? Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du hat tastet med en annen.

Du fortjener en som respekterer deg. Typen din respekterer deg ikke.

Hvorfor sier du det? Føler jeg har brutt alt som heter av tillit ved å være venn med en annen mann I grunn trenger jeg ingen andre enn han, hadde han bare gitt meg det jeg trenger. Han har lovet å skjerpe seg og bli mer som han var de første årene. Jeg vil så gjerne tro det.. Skal jeg si at jeg har hatt kontakt med en annen mann? Da kommer han til å forlate meg og jeg klarer ikke å leve uten han... Høres tragisk ut, jeg vet det. Men jeg tenker på han hele tiden og klarer aldri å slutte...

Anonymous poster hash: 033db...12c

[Gjest Evel]

Hvorfor sier du det? Føler jeg har brutt alt som heter av tillit ved å være venn med en annen mann I grunn trenger jeg ingen andre enn han, hadde han bare gitt meg det jeg trenger. Han har lovet å skjerpe seg og bli mer som han var de første årene. Jeg vil så gjerne tro det.. Skal jeg si at jeg har hatt kontakt med en annen mann? Da kommer han til å forlate meg og jeg klarer ikke å leve uten han... Høres tragisk ut, jeg vet det. Men jeg tenker på han hele tiden og klarer aldri å slutte...

Anonymous poster hash: 033db...12c

Les igjennom teksten din og gjerne få noen andre du kjenner til å lese det og si hva de mener. Du trenger hjelp til å komme deg ut av et negativt forhold.

[AnonymBruker]

Slutt å lyve for deg selv, så tror jeg det ordner seg.

Det høres for meg ut som om du vil gå fra ham, men feiger ut akkurat i øyeblikket fordi det er for skummelt (jeg har vært der selv). Du sier jo flere ganger på ulike måter at du ikke vil være i det forholdet lenger, det handler bare om mot og selvrespekt til å ta steget.

En kjæreste som har lovet å skjerpe seg i en krisesituasjon etter flere år skjønner åpenbart ikke hva du trenger. Da hadde han skjerpet seg for lenge siden. Nå vil han bare ta et skippertak for å beholde deg.

Du kan dessverre ikke få i både pose og sekk (beholde eksen i livet ditt OG få han andre som kjæreste).

Man har mange valg her i livet, men det blir ikke orden på ting før man faktisk TAR et bevisst valg og prioriterer.

Gjør det Lykke til.

Anonymous poster hash: f3bcf...144

[AnonymBruker]

Slutt å lyve for deg selv, så tror jeg det ordner seg.

Det høres for meg ut som om du vil gå fra ham, men feiger ut akkurat i øyeblikket fordi det er for skummelt (jeg har vært der selv). Du sier jo flere ganger på ulike måter at du ikke vil være i det forholdet lenger, det handler bare om mot og selvrespekt til å ta steget.

En kjæreste som har lovet å skjerpe seg i en krisesituasjon etter flere år skjønner åpenbart ikke hva du trenger. Da hadde han skjerpet seg for lenge siden. Nå vil han bare ta et skippertak for å beholde deg.

Du kan dessverre ikke få i både pose og sekk (beholde eksen i livet ditt OG få han andre som kjæreste).

Man har mange valg her i livet, men det blir ikke orden på ting før man faktisk TAR et bevisst valg og prioriterer.

Gjør det Lykke til.

Anonymous poster hash: f3bcf...144

Uff, ja. Du har rett. Men hva om jeg angrer? Er så sykt redd for å sitte her om et år og konstant tenke på han og savne han

Anonymous poster hash: 033db...12c

[AnonymBruker]

Har det på akkurat samme måte som deg!

Etter fire år sammen i et forhold som lenge har skrantet tok jeg steget og gjorde det slutt! Jeg flyttet ut, og møtte en ny. Men klarte ikke å gi slipp på min eks til tross for alt det dumme han har gjort. Han har fortsatt ikke forandret seg, og jeg sitter her ett år seinere og er like rådvill. Klarer ikke å gi slipp. Tanken på å bli alene er veldig skremmende. Har ingen tips til deg, men føler med deg, og ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: 84d03...352

[AnonymBruker]

Har det på akkurat samme måte som deg!

Etter fire år sammen i et forhold som lenge har skrantet tok jeg steget og gjorde det slutt! Jeg flyttet ut, og møtte en ny. Men klarte ikke å gi slipp på min eks til tross for alt det dumme han har gjort. Han har fortsatt ikke forandret seg, og jeg sitter her ett år seinere og er like rådvill. Klarer ikke å gi slipp. Tanken på å bli alene er veldig skremmende. Har ingen tips til deg, men føler med deg, og ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: 84d03...352

Uff, så skremmende. Vurderer du å gå tilbake til han? Regner med at han ikke er sånn at han har slettet deg helt fra livet sitt?

Anonymous poster hash: 033db...12c

[AnonymBruker]

Uff, så skremmende. Vurderer du å gå tilbake til han? Regner med at han ikke er sånn at han har slettet deg helt fra livet sitt?

Anonymous poster hash: 033db...12c

Nei, men hvis jeg gjør det helt klinkende klart for han at det aldri blir oss to igjen, så kutter han meg nok helt ut. Har ikke lyst til å flytte sammen med han igjen, og bare det sier vel litt om vår fremtid sammen. Men han er veldig støttende og jeg vil ha han i livet mitt. Men mer som en venn. Veldig vanskelig.

Anonymous poster hash: 84d03...352

[AnonymBruker]

Nei, men hvis jeg gjør det helt klinkende klart for han at det aldri blir oss to igjen, så kutter han meg nok helt ut. Har ikke lyst til å flytte sammen med han igjen, og bare det sier vel litt om vår fremtid sammen. Men han er veldig støttende og jeg vil ha han i livet mitt. Men mer som en venn. Veldig vanskelig.

Anonymous poster hash: 84d03...352

Ja, ikke sant. Jeg vil ha han i livet mitt som en venn og klarer ikke å gi slipp, men jeg vil ikke gifte meg med han heller. Så jeg føler at å være sammen med han er det beste av to onder. Er så sykt redd for å angre...

Anonymous poster hash: 033db...12c

[AnonymBruker]

Ja, ikke sant. Jeg vil ha han i livet mitt som en venn og klarer ikke å gi slipp, men jeg vil ikke gifte meg med han heller. Så jeg føler at å være sammen med han er det beste av to onder. Er så sykt redd for å angre...

Anonymous poster hash: 033db...12c

Har det på akkurat samme måte. Skjønner egentlig ikke hvorfor, for han har skuffet og såret meg så utrolig mange ganger! Og jeg har ikke følelser for han lenger, men er jo uendelig glad i han. Samtidig er han jo min aller beste venn og kjenner meg bedre enn noen annen. Hver gang jeg bestemmer meg for at nok er nok sitter jeg igjen med sykt dårlig samvittighet og tenker på hvordan han har det, og hva han skal gjøre hvis jeg kutter han ut. Har du tenkt på å flytte ut?

Anonymous poster hash: 84d03...352

[Ariah]

Vil du virkelig ha et forhold som dette?

Han får frem følelser hos deg som ikke er gode. Høres ikke ut som et sunt forhold, dette her.

Gjør deg selv en tjeneste, gjør det slutt.

Det er sikkert skummelt her og nå, ja. Det er nok vanskelig å se for seg et liv uten han, og det forstår jeg godt.. Har man vært sammen i fire år, så kan man lett bli litt avhengig av partneren. Ikke kast bort mer tid på han nå.

Prøv å være singel en stund. Lær deg selv å kjenne igjen.