Når det blir musestille etter 2,5 mnd

[AnonymBruker]

Har datet en gutt på samme alder (27) i godt over to mnd nå. Møtt familie og venner, så kom eksamenstiden for fullt (master, jobbsøking, leilighetskjøp etc) og fokus ble ensidig for begge, men forsøkt å holde litt kontakt likevel.

Han signaliserte tidlig at han var håpløs på sms og kan klare seg i flere dager uten mobilen, men han er jo på facebook etc. Har forsøkt å backe han gjennom hans greier i større grad enn hva han har gjort for meg, men jeg har tenkt at det er lys i tunnelen. Har nå ikke møtt han på to og en halv uke, han har beklaget dårlig kommunikasjon fra hans side, han foreslo å møtes for en ukes tid siden, noe som aldri ble noe av. Når jeg sender sms så sender jeg ikke flere om han ikke svarer, så er jeg absolutt ikke masete, og han tar tlf når jeg ringer noe jeg har gjort to ganger på de to ukene her for å se om han gjør det selv noe som ikke skjer. Jeg føler bare at dette dør ut. Jeg har nå sagt at jeg selvsagt føler på at han ikke tar kontakt, men at jeg har full forståelse for travelhet og fokus og at jeg gleder meg til det roer seg. Det er fire dager siden og jeg har ikke hørt noe siden.

Syns det er så dårlig gjort å bli gjort "verdiløs" med ikke-kommunikasjon selv om han omtaler seg selv som en "manne-mann" når det kommer til å holde kontakt. Er det over kan han i hvertfall være mann nok til å fortelle meg det som det er. Får ikke fortalt han hvordan dette er for meg (og det er veldig slitsomt) siden jeg gjerne vil ta det ansikt til ansikt og ikke pr tlf. Ikke noe problem å tåle lite kontakt når man er trygg på utgangspunktet, men begrenset hvor trygg man kan være etter 10-12 uker selv om man har snakket løst om både sommerplaner etc.

Er dette en overreagering eller høres det ut som det er grunn til å tro at det er begynnelsen på en slutt?

Anonymous poster hash: 41f50...266

[AnonymBruker]

Hei TS,

Jeg har faktisk nettopp gått gjennom noen liknende selv. Holdt på med en fyr og jeg trodde vi hadde noe bra gående. Han tok MYE kontakt i starten og var veldig på. Etterhvert dabbet det litt av, men det snakket vi om, da han måtte prioritere skole og div. vi ble enige om at jeg skulle "vente" på han til han var ferdig med skolen og at vi da skulle få mer tid sammen igjen... Etter han var ferdig med skolen tenkte jeg at jeg ikke skulle presse på, så tok ikke kontakt... Det gjorde ikke han heller, før det var gått 1 uke. Vi møttes vell ett par ganger før jeg fant ut at det var på tide å høre litt med han hvor vi sto. Da fikk jeg høre at han ikke hadde "de" følelsene for meg. Jeg var knust. Der hadde jeg sittet og ventet på han i en evighet og tenkt at vi skulle kose oss sammen i sommer og se hva som skjedde.

Det suger skikkelig, for jeg VET at vi kunne vært så utrolig bra sammen. Han er en fantastisk gutt og kan ikke hjelpe for at jeg tenker jeg har mistet det beste som har skjedd meg på lenge.

Så ja, jeg skjønner hvordan du har det. Og mest sannsynlig så har han begynt/fortsatt og prioritere andre ting. Og er nok kanskje derfor ikke så interessert lenger. Det suger.

Sender deg en klem.

Anonymous poster hash: f332a...5bb

[AnonymBruker]

Hei TS,

Jeg har faktisk nettopp gått gjennom noen liknende selv. Holdt på med en fyr og jeg trodde vi hadde noe bra gående. Han tok MYE kontakt i starten og var veldig på. Etterhvert dabbet det litt av, men det snakket vi om, da han måtte prioritere skole og div. vi ble enige om at jeg skulle "vente" på han til han var ferdig med skolen og at vi da skulle få mer tid sammen igjen... Etter han var ferdig med skolen tenkte jeg at jeg ikke skulle presse på, så tok ikke kontakt... Det gjorde ikke han heller, før det var gått 1 uke. Vi møttes vell ett par ganger før jeg fant ut at det var på tide å høre litt med han hvor vi sto. Da fikk jeg høre at han ikke hadde "de" følelsene for meg. Jeg var knust. Der hadde jeg sittet og ventet på han i en evighet og tenkt at vi skulle kose oss sammen i sommer og se hva som skjedde.

Det suger skikkelig, for jeg VET at vi kunne vært så utrolig bra sammen. Han er en fantastisk gutt og kan ikke hjelpe for at jeg tenker jeg har mistet det beste som har skjedd meg på lenge.

Så ja, jeg skjønner hvordan du har det. Og mest sannsynlig så har han begynt/fortsatt og prioritere andre ting. Og er nok kanskje derfor ikke så interessert lenger. Det suger.

Sender deg en klem.

Anonymous poster hash: f332a...5bb

Leit å høre på dine vegne Jeg er veldig forberedt på at det kan være noe slikt her også, og prøver å minne meg selv om at det har vært noen ting ved han som jeg uansett stilte spørsmålstegn ved. Men det kommer veldig i skyggen av følelsen av å bli behandlet med en real dose silent treatment, uansett hva årsakene er. Ja, ja, jeg får manne meg opp og i mellomtiden bestemme meg for hva jeg selv vil gjøre slik at en eventuell avslutning kan føles litt "min" også. Men det går ikke så bra, det er jo bare en slags sorg. Det fine er at man lærer av dette også, så er det nok en bedre match i sikte for både deg og eventuelt meg. Det skal bli en fin sommer!

Anonymous poster hash: 41f50...266

[AnonymBruker]

Jeg har også gått gjennom noe lignende nylig. Har datet en som var elendig til å holde kontakten via telefon og sms. Jeg ga uttrykk for at dette var uvant for meg og at jeg pleier å ta manglende kontakt som et signal om at den andre ikke er interessert. Han lovte å bli flinkere, uten at noe skjedde. Vi hadde det også fint sammen når vi møttes, la planer frem i tid og inviterte hverandre med på arrangementer med hverandres venner. Nå har det imidlertid gått et par uker uten kontakt, og jeg regner egentlig "forholdet" som avsluttet. Synes i grunn det er like greit, jeg er uansett ikke interessert i å dele fremtiden min med en som glemmer at jeg eksisterer så fort han går ut døra eller har mye på agendaen. Selv om man ikke er så opptatt av telefonen sin, så burde det ikke være så vanskelig å plukke den opp og gi et lite livstegn fra seg i løpet av dagen hvis man er interesset i noen og vet hva den andre tenker om saken.

Så, TS, jeg skjønner frustrasjonen og tvilen din. Håper det ender bedre for deg enn for meg.

Anonymous poster hash: 93aef...e21

[AnonymBruker]

Det virker som interessen har dabbet av ja. Det er en god mulighet for at han ikke vil avslutte det helt - han er bare ikke interessert nok til å gi deg noen forhåpninger. Kanskje synes han det er greit med et seksuelt, uoffisielt forhold. Kanskje er det en annen jente han er småinteressert i.

Jeg har hatt en liknende situasjon og jeg forstår vanskeligheten. Man vil ikke hive det hele på båten fordi man klamrer seg til det lille håpet at han faktisk er veldig opptatt men at det kan blomstre opp igjen.

Sannsynligheten for det er veldig lav. I mitt tilfelle hadde han truffet en annen jente. Ikke bare en han var "litt interessert i", men en han begynte å date parallelt. Jeg fant ut dette via andre, at han var dypt forelsket, og han kom aldri ut og sa det til meg. Det ble ikke åpenbart inntil jeg så hans nye profilbilde, et kyssebilde med den nye, og mitt sengetoy var fortsatt lunkent.

Jeg har aldri hatt slik hjertesorg noen gang, og var forbanna. I etterkant har jeg distansert meg fra det - vi var ikke et etablert par, jeg hadde oversett tegnene på at han ikke var helt investert og jeg hadde satt for mye av mitt eget liv på vent. Ikke begå samme feilen - når du får lyst å ringe, dra ut med venner. Når du vil sjekke facebooken hans, dra på trening. Jeg sier ikke at du ikke gjor disse tingene allerede, men ikke aktivt nok. Du tenker langt mer på ham enn ham på deg - garantert. Det suger, men gjor det du kan for å snu det.

I ettertid har jeg datet andre menn som også lever ekstremt aktive liv - da snakker jeg om noen som balanserer en fulltids MBA med å drive eget firma, trener hver dag, er supersosial OG kontakter meg jevnlig. Vil man så kan man. Det er en av de viktigste erfaringene jeg har gjort de senere årene - liker han deg, så vet du det med hele deg. Liker han deg ikke, så er du forvirret.

Gjor rom til en liker deg og ikke lar deg bli forvirret så mye som et sekund.

God sommer

Anonymous poster hash: 67cb3...6ac

[makkapakka]

å ja den vanlige "musestille" etter 2mnd, ja, og hvis jeg begynte å stresse pga det ble det iallefall slutt.. så da har mannen kommet til: "vet ikke hva jeg vil videre, så jeg må tenke litt"

[AnonymBruker]

Jeg har også gått gjennom noe lignende nylig. Har datet en som var elendig til å holde kontakten via telefon og sms. Jeg ga uttrykk for at dette var uvant for meg og at jeg pleier å ta manglende kontakt som et signal om at den andre ikke er interessert. Han lovte å bli flinkere, uten at noe skjedde. Vi hadde det også fint sammen når vi møttes, la planer frem i tid og inviterte hverandre med på arrangementer med hverandres venner. Nå har det imidlertid gått et par uker uten kontakt, og jeg regner egentlig "forholdet" som avsluttet. Synes i grunn det er like greit, jeg er uansett ikke interessert i å dele fremtiden min med en som glemmer at jeg eksisterer så fort han går ut døra eller har mye på agendaen. Selv om man ikke er så opptatt av telefonen sin, så burde det ikke være så vanskelig å plukke den opp og gi et lite livstegn fra seg i løpet av dagen hvis man er interesset i noen og vet hva den andre tenker om saken.

Så, TS, jeg skjønner frustrasjonen og tvilen din. Håper det ender bedre for deg enn for meg.

Anonymous poster hash: 93aef...e21

Det virker som interessen har dabbet av ja. Det er en god mulighet for at han ikke vil avslutte det helt - han er bare ikke interessert nok til å gi deg noen forhåpninger. Kanskje synes han det er greit med et seksuelt, uoffisielt forhold. Kanskje er det en annen jente han er småinteressert i.

Jeg har hatt en liknende situasjon og jeg forstår vanskeligheten. Man vil ikke hive det hele på båten fordi man klamrer seg til det lille håpet at han faktisk er veldig opptatt men at det kan blomstre opp igjen.

Sannsynligheten for det er veldig lav. I mitt tilfelle hadde han truffet en annen jente. Ikke bare en han var "litt interessert i", men en han begynte å date parallelt. Jeg fant ut dette via andre, at han var dypt forelsket, og han kom aldri ut og sa det til meg. Det ble ikke åpenbart inntil jeg så hans nye profilbilde, et kyssebilde med den nye, og mitt sengetoy var fortsatt lunkent.

Jeg har aldri hatt slik hjertesorg noen gang, og var forbanna. I etterkant har jeg distansert meg fra det - vi var ikke et etablert par, jeg hadde oversett tegnene på at han ikke var helt investert og jeg hadde satt for mye av mitt eget liv på vent. Ikke begå samme feilen - når du får lyst å ringe, dra ut med venner. Når du vil sjekke facebooken hans, dra på trening. Jeg sier ikke at du ikke gjor disse tingene allerede, men ikke aktivt nok. Du tenker langt mer på ham enn ham på deg - garantert. Det suger, men gjor det du kan for å snu det.

I ettertid har jeg datet andre menn som også lever ekstremt aktive liv - da snakker jeg om noen som balanserer en fulltids MBA med å drive eget firma, trener hver dag, er supersosial OG kontakter meg jevnlig. Vil man så kan man. Det er en av de viktigste erfaringene jeg har gjort de senere årene - liker han deg, så vet du det med hele deg. Liker han deg ikke, så er du forvirret.

Gjor rom til en liker deg og ikke lar deg bli forvirret så mye som et sekund.

God sommer

Anonymous poster hash: 67cb3...6ac

å ja den vanlige "musestille" etter 2mnd, ja, og hvis jeg begynte å stresse pga det ble det iallefall slutt.. så da har mannen kommet til: "vet ikke hva jeg vil videre, så jeg må tenke litt"

Ja, jeg har jo selvsagt regulert kontakten selv for å ikke forstyrre når han markere og demonstrerer hvor travelt han har det. Noe han har blitt sint for på fylla for at jeg ikke bryr meg nok. Men det blir så mange regler, og da blir ikke kontakten naturlig fra min side heller. Jeg har jo også eksamner, og han kan jo også være den første til å ta kontakt.. Det føles ikke så inviterende til å ringe/ tekste når svarene er korte, sjeldne og helt statiske, men det er selvsagt to sider av en sak, så jeg har sikkert foretatt meg noe/ ikke foretatt meg noe selv også, som han har reagert på som gjør at det har blitt slik som dette, jeg er bare så lei meg for det.

Forsøkte å ringe han i går kveld, men han avbrøt anropet etter tre sekunder. Fikk ingen sms om hvorfor det ikke passer, så jeg konkluderer i stillhet med at han er sint på meg for noe. Nå er det eksamensinnspurt, så tårene må holdes vekk, men det gjør bare så vondt. Jeg har aldri blitt utsatt for den usikkerheten her før, og aldri i livet om jeg finner meg i det igjen.

Hva gjør jeg nå?

Anonymous poster hash: 41f50...266

[makkapakka]

Ja, jeg har jo selvsagt regulert kontakten selv for å ikke forstyrre når han markere og demonstrerer hvor travelt han har det. Noe han har blitt sint for på fylla for at jeg ikke bryr meg nok. Men det blir så mange regler, og da blir ikke kontakten naturlig fra min side heller. Jeg har jo også eksamner, og han kan jo også være den første til å ta kontakt.. Det føles ikke så inviterende til å ringe/ tekste når svarene er korte, sjeldne og helt statiske, men det er selvsagt to sider av en sak, så jeg har sikkert foretatt meg noe/ ikke foretatt meg noe selv også, som han har reagert på som gjør at det har blitt slik som dette, jeg er bare så lei meg for det.

Forsøkte å ringe han i går kveld, men han avbrøt anropet etter tre sekunder. Fikk ingen sms om hvorfor det ikke passer, så jeg konkluderer i stillhet med at han er sint på meg for noe. Nå er det eksamensinnspurt, så tårene må holdes vekk, men det gjør bare så vondt. Jeg har aldri blitt utsatt for den usikkerheten her før, og aldri i livet om jeg finner meg i det igjen.

Hva gjør jeg nå?

Anonymous poster hash: 41f50...266

hva du gjør nå? du driter i han og tenker på deg selv så du ikke ødelegger eksamen din, det er han ikke verdt.

[AnonymBruker]

hva du gjør nå? du driter i han og tenker på deg selv så du ikke ødelegger eksamen din, det er han ikke verdt.

Det har du helt rett i. Blir bare så enormt frustrert og satt ut over at man plutselig kan avskjære noen man har hatt tett på :frown: Men takk for spark i baken

Anonymous poster hash: 41f50...266

[Ava Mae]

Når han ikke gidder å bruke TO MINUTTER av tiden sin til å gi deg et svar via en sms så hadde jeg bare latt det renne ut i sanden. En ting er å være opptatt og stressa i en periode, men dette viser intet annet enn at han rett og slett ikke gidder å bry seg. Gå videre og finn deg noen som er verdt tiden din. Han her er definitivt ikke det!

Endret 11. juni 2014 av Ava Mae

[AnonymBruker]

Når han ikke gidder å bruke TO MINUTTER av tiden sin til å gi deg et svar via en sms så hadde jeg bare latt det renne ut i sanden. En ting er å være opptatt og stressa i en periode, men dette viser intet annet enn at han rett og slett ikke gidder å bry seg. Gå videre og finn deg noen som er verdt tiden din. Han her er definitivt ikke det!

Latterlig lett å se gjennom andres øyne, det har bare vært vanskelig å innrømme for seg selv. Men ja, lar det uansett ligge til etter eksamen er nailet, og så får jeg konfrontere han med det og legge dette bak meg, noe han kanskje er på vei til å gjøre allerede.

TS

Anonymous poster hash: 41f50...266

[Ava Mae]

Latterlig lett å se gjennom andres øyne, det har bare vært vanskelig å innrømme for seg selv. Men ja, lar det uansett ligge til etter eksamen er nailet, og så får jeg konfrontere han med det og legge dette bak meg, noe han kanskje er på vei til å gjøre allerede.

TS

Anonymous poster hash: 41f50...266

Jeg vet, men det er alltids greit å få luftet noen tanker likevel i blandt

[AnonymBruker]

He's just not that into you.. Det er vondt, men sant. Har vært der selv.

Noen måneder inn i en romantisk relasjon er man som regel forelsket, og klarer ikke holde seg unna hverandre uansett hvor travel man er! Jeg har også erfaring fra et krevende studie og nå også en krevende jobb, og tro meg - er man forelsket, så finnes det tid. Tid til å ringe for en godnatt-samtale, en søt tekstmelding, en kaffe sammen.. Her er det heller snakk om at interessen ikke er tilstede.

Han burde gi deg en ordentlig avslutning og slutte å holde deg på gress, men ofte må vi lage vår egen avslutning og komme oss videre på eget initiativ. Kanskje tør han ikke bryte, kanskje ønsker han muligheter for sex med deg, kanskje vil han teste ut en ny dame han har møtt før han gir slipp på deg.. Hvem vet. Det som er sikkert er at han ikke er like opptatt av deg som du er av ham, og da må du avslutte det.. For din egen del.

Det som hjalp meg da jeg datet en som plutselig ble stille og trakk seg vekk, var å snu de såre følelsene til irritasjon istedet. Tenk på at mens du sitter og er lei deg fordi han ikke har tid til å sende deg en melding, så sitter han kanskje og skriver meldinger med en annen jente! I mitt tilfelle så viste det seg å stemme, for tre uker etter at jeg brøt kontakten så jeg ham på kafé med en annen jente som han holdt hender med og kysset. Tenk også på at han viser noen dårlige kvaliteter nå, som du ikke trenger i livet ditt. En mann som holder deg på gress eller ikke tør å gjøre det slutt er feig og unnvikende. Ikke særlig attraktivt.

Heldigvis er det sommer i vente, så bruk den til å komme over denne skuffelsen. Nyt solen, reis en uke til syden med en venninne hvis du har råd, bli brun og fresh og flørt med andre. Havet er fullt av fisk

Anonymous poster hash: dd099...921

[AnonymBruker]

Om en mann er interessert så tar han kontakt uansett om han sitter med eksamen, er på sykehus, er i utlandet, jobber mye osv.

Anonymous poster hash: 9a51e...f97

[AnonymBruker]

He's just not that into you.. Det er vondt, men sant. Har vært der selv.

Noen måneder inn i en romantisk relasjon er man som regel forelsket, og klarer ikke holde seg unna hverandre uansett hvor travel man er! Jeg har også erfaring fra et krevende studie og nå også en krevende jobb, og tro meg - er man forelsket, så finnes det tid. Tid til å ringe for en godnatt-samtale, en søt tekstmelding, en kaffe sammen.. Her er det heller snakk om at interessen ikke er tilstede.

Han burde gi deg en ordentlig avslutning og slutte å holde deg på gress, men ofte må vi lage vår egen avslutning og komme oss videre på eget initiativ. Kanskje tør han ikke bryte, kanskje ønsker han muligheter for sex med deg, kanskje vil han teste ut en ny dame han har møtt før han gir slipp på deg.. Hvem vet. Det som er sikkert er at han ikke er like opptatt av deg som du er av ham, og da må du avslutte det.. For din egen del.

Det som hjalp meg da jeg datet en som plutselig ble stille og trakk seg vekk, var å snu de såre følelsene til irritasjon istedet. Tenk på at mens du sitter og er lei deg fordi han ikke har tid til å sende deg en melding, så sitter han kanskje og skriver meldinger med en annen jente! I mitt tilfelle så viste det seg å stemme, for tre uker etter at jeg brøt kontakten så jeg ham på kafé med en annen jente som han holdt hender med og kysset. Tenk også på at han viser noen dårlige kvaliteter nå, som du ikke trenger i livet ditt. En mann som holder deg på gress eller ikke tør å gjøre det slutt er feig og unnvikende. Ikke særlig attraktivt.

Heldigvis er det sommer i vente, så bruk den til å komme over denne skuffelsen. Nyt solen, reis en uke til syden med en venninne hvis du har råd, bli brun og fresh og flørt med andre. Havet er fullt av fisk

Anonymous poster hash: dd099...921

Reflektert og sant. Tusen takk. Det koker ned til at man ikke vil ha mennesker i livet sitt som ikke ønsker å være der selv. God sommer tilbake

Om en mann er interessert så tar han kontakt uansett om han sitter med eksamen, er på sykehus, er i utlandet, jobber mye osv.

Anonymous poster hash: 9a51e...f97

Ja, det er jo tryggheten jeg fikk i begynnelsen som forsvant og som gjør at jeg nå har en større monolog med meg selv enn med han .. I grunn et greit signal når man plutselig snakker mer med venninner om relasjonen enn hva man snakker med den man er i en "relasjon" med.. Til ettertanke :-)

Anonymous poster hash: 41f50...266