Jeg trenger hjelp!

[AnonymBruker]

Ja hvordan skal jeg begynne!

Jeg er i et forhold, et usunt et! Han ville ikke ha meg som tykk, fordi jeg hadde så lite energi osv. Jeg har nå gått ned 30 kg og ingenting er blitt bedre, så egentlig er vi klare for å gå hver til vårt. Men vi har hus sammen, langt fra familie og venner. Så det er ikke så enkelt som å bare pakke sammen å reise. Men på sikt vil dette skje!

Han vil ha sex og blir sur fordi jeg ikke vil. Men han gir meg jo aldri kyss,kos eller det jeg trenger for å gi han sex. Jeg tror ikke det er meg han vil ha sex med, men at han bare vil ha sex.... Det kunne vært hvem som helst nesten, føler jeg?!!

Det funker ikke å prate sammen, han bruker 20 min på å tenke for å gi meg et "tja, jeg vet ikke helt" svar... Derfor har jeg gitt opp å prøve å føre en normal samtale om slike ting.

Men han har ødelagt det meste av selvtilliten min som jeg brukte 5!! År på å bygge opp igjen! Jeg ble mobbet mye da jeg var mindre. Først fordi jeg var tynn og så fordi jeg var feit...

Jeg har nå gått ned 30 kg og er kjempe stolt av det, men han kan finne på å slenge ut kommentarer som "ja, men det er jo ikke så vanskelig å få til vel" og det dreper hele gleden min, det gjør så vondt når han slenger slike kommentarer til meg! Selv om han vet om hele barndommen min og spiseforstyrrelsen som jeg har slitt med.

Han er ikke noe å ha på,det vet jeg. Men huff, hvor vanskelig det er å faktisk gå i fra hverandre... Hvordan skal jeg gå frem?

Det er vondt å skrive om, sitter med tårene i øynene her! Jeg flipper for alt om dagen, folk kan nesten ikke spøke med meg uten at jeg tar det til meg! Pga alt driten med han. Jeg haaaaater det! Han har hatt en jævlig barndom så jeg forstår ikke hvorfor han gjør slik mot meg? Har sakt til han at jeg blir lei meg og gråter ofte foran han, men han sier "ja, men jeg mente det jo ikke slik, da missforsto du meg"

Legen hans tror han kanskje lider av PTSD, Post traumatisk stress lidelse.

Han jobber ikke og er aldri ute på noe, bare hjemme. Vil ikke være med på ting heller som jeg føreslår!

Grunnen til at vi enda bor sammen er fordi det er veldig praktisk, han fikser hus (hus som trenger omfattende oppussing) og bil. Så rett og slett praktisk!

Økonomisk skal jeg klare meg selv, men jeg kommer til å slite med ting som skal gjøres i huset.

Vær så snill å gi meg tips.... Jeg kan ikke bo slik lengre. Jeg orker ikke den psykiske terroren lengre. Jeg har sakt at noen ganger skulle jeg ønske han ga meg en på trynet i stede for å snakke slik til meg,...

Og hvis en gutt gir meg komplimenter, jeg suger dem til meg og er redd for at viss jeg får for mye posetiv oppmerksomhet så er det fare for at jeg kan finne på å være utro! Noe jeg absolutt ikke vil!! Har også sakt til min nåværende samboer at viss jeg treffer en så bør han vite det at jeg lett dumper han til for del for noen andre. Han vil heller ikke ha barn og det vil jeg....

Kunne fortsatt i det uendelige, men nok nå tror jeg.

Anonymous poster hash: 54677...7e9

Anonymous poster hash: 54677...7e9

[Gjest Faerunpedia]

Du bor sammen med ham fordi det er praktisk? I begynnelsen av innlegget fikk jeg litt sympati med deg, men den forsvant raskt.. Og du har sagt at du vil dunmpe ham dersom du finner en annen?

[lillbilly]

Ja hvordan skal jeg begynne!

Jeg er i et forhold, et usunt et! Han ville ikke ha meg som tykk, fordi jeg hadde så lite energi osv. Jeg har nå gått ned 30 kg og ingenting er blitt bedre, så egentlig er vi klare for å gå hver til vårt. Men vi har hus sammen, langt fra familie og venner. Så det er ikke så enkelt som å bare pakke sammen å reise. Men på sikt vil dette skje!

Han vil ha sex og blir sur fordi jeg ikke vil. Men han gir meg jo aldri kyss,kos eller det jeg trenger for å gi han sex. Jeg tror ikke det er meg han vil ha sex med, men at han bare vil ha sex.... Det kunne vært hvem som helst nesten, føler jeg?!!

Det funker ikke å prate sammen, han bruker 20 min på å tenke for å gi meg et "tja, jeg vet ikke helt" svar... Derfor har jeg gitt opp å prøve å føre en normal samtale om slike ting.

Men han har ødelagt det meste av selvtilliten min som jeg brukte 5!! År på å bygge opp igjen! Jeg ble mobbet mye da jeg var mindre. Først fordi jeg var tynn og så fordi jeg var feit...

Jeg har nå gått ned 30 kg og er kjempe stolt av det, men han kan finne på å slenge ut kommentarer som "ja, men det er jo ikke så vanskelig å få til vel" og det dreper hele gleden min, det gjør så vondt når han slenger slike kommentarer til meg! Selv om han vet om hele barndommen min og spiseforstyrrelsen som jeg har slitt med.

Han er ikke noe å ha på,det vet jeg. Men huff, hvor vanskelig det er å faktisk gå i fra hverandre... Hvordan skal jeg gå frem?

Det er vondt å skrive om, sitter med tårene i øynene her! Jeg flipper for alt om dagen, folk kan nesten ikke spøke med meg uten at jeg tar det til meg! Pga alt driten med han. Jeg haaaaater det! Han har hatt en jævlig barndom så jeg forstår ikke hvorfor han gjør slik mot meg? Har sakt til han at jeg blir lei meg og gråter ofte foran han, men han sier "ja, men jeg mente det jo ikke slik, da missforsto du meg"

Legen hans tror han kanskje lider av PTSD, Post traumatisk stress lidelse.

Han jobber ikke og er aldri ute på noe, bare hjemme. Vil ikke være med på ting heller som jeg føreslår!

Grunnen til at vi enda bor sammen er fordi det er veldig praktisk, han fikser hus (hus som trenger omfattende oppussing) og bil. Så rett og slett praktisk!

Økonomisk skal jeg klare meg selv, men jeg kommer til å slite med ting som skal gjøres i huset.

Vær så snill å gi meg tips.... Jeg kan ikke bo slik lengre. Jeg orker ikke den psykiske terroren lengre. Jeg har sakt at noen ganger skulle jeg ønske han ga meg en på trynet i stede for å snakke slik til meg,...

Og hvis en gutt gir meg komplimenter, jeg suger dem til meg og er redd for at viss jeg får for mye posetiv oppmerksomhet så er det fare for at jeg kan finne på å være utro! Noe jeg absolutt ikke vil!! Har også sakt til min nåværende samboer at viss jeg treffer en så bør han vite det at jeg lett dumper han til for del for noen andre. Han vil heller ikke ha barn og det vil jeg....

Kunne fortsatt i det uendelige, men nok nå tror jeg.

Anonymous poster hash: 54677...7e9

Anonymous poster hash: 54677...7e9

Du har bare en ting å gjøre og det er å avslutte det forholdet og det gjør du nå!

Du kan ikke komme drassende med praktisk osv, og si at du ikke respekterer mannen og jeg vet ikke hva, for deretter å forvente full sympati for det han gjør mot deg.

Det er helt klart at forholdet ikke fungerer og at dere skader hverandre. uansett hvor upraktisk det blir å bo alene så er det det eneste rette for dere begge.

[AnonymBruker]

Det har kantret veldig nå dem siste månedene. Dette er ikke noe som har pågått over lang tid, det er nå i det siste jeg har funnet ut at jeg ikke vil være sammen med han lengre, og ja akkurat nå er det praktisk! Men det betyr ikke at jeg holde på han. For det vil jeg ikke.... Hvordan skal jeg gjøre det da? Er jo det jeg vil ha tips til... Men takk, heng dere opp i det å spytt på dem som allerede er langt nede! tAKk!

Anonymous poster hash: 54677...7e9