Føler meg ikke viktig for ham :(

[AnonymBruker]

Hei

min mann har vært en svært omsorgsfull og omtenksom mann alltid, men i den senere tid blitt mye mer opptatt av sitt og seg,, alt dreier seg om jobben hans i samtaler( ikke interessert i å høre om hvordan min dag har vært) og han kan sitte på pc og jobbe fra han kommer hjem fra jobb kl 17 og til vi skal legge oss kl 23.

Jeg legger alltid barna fordi han ikke klarer på grunn av at barna ikke vil at han skal legge dem, han overser meg og hører meg ikke når jeg prøver og få kontakt med han" dette skjer veldig ofte" fordi han er opptatt med og sjekke noe på mobilen eller pc.

En ting som plager meg veldig nå er at naboen vår kan si noen ganske stygge ting til barna våre, og her en dag beit jeg litt i fra meg til han.

noen dager etter kommer naboen bort til meg og kjefter på meg helt opp i ansiktet mitt og kaller meg for dritt kjærring, dette forteller jeg mannen min og får som vanlig liten respons tilbake, og han fortsetter og være som vanlig med naboen, står og go prater med han om biler og div.

er det feil av meg å bli såret???? Vi har pratet masse om disse tingene og han sier han skal prøve og fokusere mer på familien og meg, og han klarer det i en periode men så sklir det ut....

jeg kjenner jeg er så utmattet nå, føler meg så lite viktig og begynner og bli ganske deprimert, vet ikke lengre hva jeg skal gjøre

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

[AnonymBruker]

Ingen råd, men føler med deg.

Anonymous poster hash: a2102...883

[AnonymBruker]

Ingen råd, men føler med deg.

Anonymous poster hash: a2102...883

Tusen takk, jeg blir bare så usikker og rådvill, håper flere vil hjelpe meg litt med noen råd !?

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

[I Grosny]

Flytt. Du trenger ikke slik nabo.

Fortell gubben din at dere som familie er for svake til å tåle ett liv med slik nabo, og at dere av den grunn må flytte.

Hvis gubben protesterer så får du be han å sette naboen på plass i stedet. Hvis han nekter det , så får du spørre gubben din om dere skal skaffe deg en elsker som er tøffere enn naboen.

[AnonymBruker]

Flytt. Du trenger ikke slik nabo.

Fortell gubben din at dere som familie er for svake til å tåle ett liv med slik nabo, og at dere av den grunn må flytte.

Hvis gubben protesterer så får du be han å sette naboen på plass i stedet. Hvis han nekter det , så får du spørre gubben din om dere skal skaffe deg en elsker som er tøffere enn naboen.

Hei jeg har sagt at jeg ønsker og flytte, også med tanke på at det ikke er så barnevennelig her, og det var mannen min med på men nå har han bestemt seg for at vi ikke skal flytte helt enda. føler meg så maktesløs, vet aldri hvordan ting utvikler seg fordi han kan ombestemme seg i siste liten

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

[AnonymBruker]

vi har vært på familieværnkontoret flere ganger, snakket med psykolog, men ingenting er viktigere enn jobben hans, venninnene mine sier han er gift med jobben sin og at jeg burde flytte ut, men jeg er så utrolig glad i han og lever i håpet om at vi kan klare dette bare han også gir meg litt og ikke bare tar imot fra meg!!!!

Uff jeg vet ikke lengre om jeg klarer mer selv heller nå,,,burde jeg bare gi opp?? Noen råd?

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

[Gjest Elseby13]

Nå syns jeg du kunne vært litt mer detaljert om den nabokonflikten. Du forteller at naboen kjeftet på barna dine. (Pga noe barna dine antagelig hadde gjort, da?). Så kalte naboen deg drittkjerring, men det må jo også ha skjedd etter at du sa noe til naboen? Det er vel usannsynlig at naboen skulle kjefte på barna dine for så å kalle deg drittkjerring uten foranledning? Tror du må utdype litt her, ellers kan du ikke få nyanserte svar.

Kanksje du var urimelig mot naboen også, kan det tenkes? Kanskje dette er grunnen til at mannen din ikke tok avstand fra naboen?

[I Grosny]

vi har vært på familieværnkontoret flere ganger, snakket med psykolog, men ingenting er viktigere enn jobben hans, venninnene mine sier han er gift med jobben sin og at jeg burde flytte ut, men jeg er så utrolig glad i han og lever i håpet om at vi kan klare dette bare han også gir meg litt og ikke bare tar imot fra meg!!!!

Uff jeg vet ikke lengre om jeg klarer mer selv heller nå,,,burde jeg bare gi opp?? Noen råd?

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

Mannen din sitter fast i jobben, og det er ikke sikkert du får gjort noe som helt med det. Han ønsker selvfølgelig ikke å flytte heller. Det er en slitsom prosess, og han mister naboen sin.

Samlivet med han vil alltid være temmelig tidsbegrenset. Derfor er det viktig at livet handler om mye annet. Det er viktig at du har ett uavhengig sosialt liv. Du blir bare skuffet dersom du regner med mye tilstedeværelse fra han.

Et problem som oppstår i enkelte slike forhold er at den som er for mye på jobben blir kritisert og mast på, og dette kan føre til at vedkommende rømmer unna mas og kritikk, og heller sitter litt lenger på jobben. Forventer han glede eller mas når han kommer hjem? Gleder han seg til å komme hjem?

[Ava Mae]

Nå som det nærmer seg sommerferie og ungene får fri fra barnehage/skole så ville jeg rett og slett bare pakket en del ting dere ville måtte trenge fremover og fått losji hos familie/venner/lånt hytte. Jeg mener ikke at du skal stikke av og holde kjeft om hvor dere er, men ikke gitt han noen beskjed på forhånd men latt han møte et tomt hus etter jobb en dag med et brev som forklarer din side av situasjonen og at du trenger å komme deg bort litt. Hvis du har forsøkt den muntlige varianten så mange ganger som du sier og fremdeles ikke får noen respons så kan det gi mannen en liten vekker når huset hans plutselig står tomt. Litt drastisk synes sikkert noen, men det er kanskje det som skal til?

[AnonymBruker]

Nå syns jeg du kunne vært litt mer detaljert om den nabokonflikten. Du forteller at naboen kjeftet på barna dine. (Pga noe barna dine antagelig hadde gjort, da?). Så kalte naboen deg drittkjerring, men det må jo også ha skjedd etter at du sa noe til naboen? Det er vel usannsynlig at naboen skulle kjefte på barna dine for så å kalle deg drittkjerring uten foranledning? Tror du må utdype litt her, ellers kan du ikke få nyanserte svar.

Kanksje du var urimelig mot naboen også, kan det tenkes? Kanskje dette er grunnen til at mannen din ikke tok avstand fra naboen?

Ja beklager var bare redd for at det skulle bli for mye å lese.

Men dette med naboen har pågått over lengre tid, barne mine er under 4 år og er ikke så mye rundt denne naboen, han søker opp de for og kalle sønnen min for pingla, fordi han er livredd for de 2 hundene han har, ganske store hunder i min sønns øyne, dette synes naboen vår at er morsomt, og sier ofte for å eskalere frykten hos min sønn at han må passe seg for nå spiser de han opp, og da begynner min sønn og gråte av frykt og roper og skriker i frykt,

jeg lærte derfor sønnen min til og si bestemt NEI til hundene og jeg hjalp til med og holde hundene på avstand, og ga sønnen min masse ros og sa han var flink, men da setter naboen seg ned på huk til sønnen min rett ved siden av meg og sier" Jeg synes ikke du var noe flink" Da beit jeg ifra meg og skøyt nok litt ifra hofta, noen dager etter kjefter naboen på meg fordi jeg snakket sånn til han, det jeg sa var at det var ikke greit å si dette og at nå måtte han skjepe seg.

Den dagen han kjeftet på meg kom han helt opp i ansiktet mitt og var illsint, jeg måtte be han trekke seg unna og da ble han enda mer sint og gikk sin vei mens han kalte meg dritt kjerring.

han har forøvrig sagt til min datter den gangen hun brukte som at " hva er det du har i TRYNET ditt a" " du er ikke noe flink til å prate siden du har en diger propp i trynet"

Disse tingene hører også mannn min men ingnorerer det fordi han mener ikke naboen mener noe vondt med dette.

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

[AnonymBruker]

Mannen din sitter fast i jobben, og det er ikke sikkert du får gjort noe som helt med det. Han ønsker selvfølgelig ikke å flytte heller. Det er en slitsom prosess, og han mister naboen sin.

Samlivet med han vil alltid være temmelig tidsbegrenset. Derfor er det viktig at livet handler om mye annet. Det er viktig at du har ett uavhengig sosialt liv. Du blir bare skuffet dersom du regner med mye tilstedeværelse fra han.

Et problem som oppstår i enkelte slike forhold er at den som er for mye på jobben blir kritisert og mast på, og dette kan føre til at vedkommende rømmer unna mas og kritikk, og heller sitter litt lenger på jobben. Forventer han glede eller mas når han kommer hjem? Gleder han seg til å komme hjem?

Han sier at han ikke orker barna og gleder seg ikke til å komme hjem, jeg ser han er sliten etter jobb å prøver og gi han litt lufte rom for og få ladet batteriene, men det virker som om han heller foretrekker og fortsette og jobbe enn å hvile litt og hjelpe til i familien og alle hverdagslige gjøremål.

men jeg må si at han kan være super flink i perioder med det sklir dessverre alltid ut igjen

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

[AnonymBruker]

Nå som det nærmer seg sommerferie og ungene får fri fra barnehage/skole så ville jeg rett og slett bare pakket en del ting dere ville måtte trenge fremover og fått losji hos familie/venner/lånt hytte. Jeg mener ikke at du skal stikke av og holde kjeft om hvor dere er, men ikke gitt han noen beskjed på forhånd men latt han møte et tomt hus etter jobb en dag med et brev som forklarer din side av situasjonen og at du trenger å komme deg bort litt. Hvis du har forsøkt den muntlige varianten så mange ganger som du sier og fremdeles ikke får noen respons så kan det gi mannen en liten vekker når huset hans plutselig står tomt. Litt drastisk synes sikkert noen, men det er kanskje det som skal til?

Uff vet ikke om jeg har samvittighet til å bare reise sånn ifra ham Vi har jo planer for sommerferien og klarer ikke bare å bryte alle planer...

Må jo si at i ferier kan han virkelig trå til, er de periodene jeg gleder meg til for da kan han bli den gamle kjæresten jeg forelsket meg i igjen... Tror nok jeg lever litt på det kansje

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

[naturbarn]

Naboen din høres ikke helt frisk ut...

Men når det gjelder mannen din så ville jeg gitt et ultimatum. Enten forbedrer familielivet seg ellers så han flytte ut. Biter han ikke på den, så er han ikke verdt å samle på. Du sier du er glad i han, men det er vel den mannen du drømmer om du er glad i, ikke virkeligheten?

Ikke alle forhold går som planlagt, jeg vet, noen ganger må man ta et valg om man skal fortsette dette eller ikke. Om han ikke er interessert så skjønner du vel hvordan dette vil gå. Du kommer til å slite deg ut fullstendig. Dere har små barn i tillegg så det er mye jobb på deg. Han har jo valgt å få disse barna så han må vel også ha et ønske om å være sammen med de.

Men et tips: Ikke la barna bestemme hvem som skal legge de.

[Ava Mae]

Uff vet ikke om jeg har samvittighet til å bare reise sånn ifra ham Vi har jo planer for sommerferien og klarer ikke bare å bryte alle planer...

Må jo si at i ferier kan han virkelig trå til, er de periodene jeg gleder meg til for da kan han bli den gamle kjæresten jeg forelsket meg i igjen... Tror nok jeg lever litt på det kansje

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

Men så lenge du fortsetter å være unnvikene og lever på de periodene som er gode så vil det jo heller aldri skje noe? Det er den taktikken du har kjørt frem til nå og den hjelper helt klart ikke. Det burde jo fortelle deg noe....

[AnonymBruker]

Naboen din høres ikke helt frisk ut...

Men når det gjelder mannen din så ville jeg gitt et ultimatum. Enten forbedrer familielivet seg ellers så han flytte ut. Biter han ikke på den, så er han ikke verdt å samle på. Du sier du er glad i han, men det er vel den mannen du drømmer om du er glad i, ikke virkeligheten?

Ikke alle forhold går som planlagt, jeg vet, noen ganger må man ta et valg om man skal fortsette dette eller ikke. Om han ikke er interessert så skjønner du vel hvordan dette vil gå. Du kommer til å slite deg ut fullstendig. Dere har små barn i tillegg så det er mye jobb på deg. Han har jo valgt å få disse barna så han må vel også ha et ønske om å være sammen med de.

Men et tips: Ikke la barna bestemme hvem som skal legge de.

Tusen takk for kjempe godt råd

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

[I Grosny]

Han sier at han ikke orker barna og gleder seg ikke til å komme hjem, jeg ser han er sliten etter jobb å prøver og gi han litt lufte rom for og få ladet batteriene, men det virker som om han heller foretrekker og fortsette og jobbe enn å hvile litt og hjelpe til i familien og alle hverdagslige gjøremål.

men jeg må si at han kan være super flink i perioder med det sklir dessverre alltid ut igjen

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

Når det er ett slit å komme hjem, så er det fristende å bli lenge på jobben.

Jeg tror egentlig dere bør legge en plan. Jeg forstår ikke hvorfor han ikke orker barna sine, og det aner meg at naboen også har problemer med dem, og legger skylda på deg.

Det kan godt tenkes at gubben burde ta seg permisjon fra jobben en lengre periode, og få på plass igjen ett sunt forhold med barna.

Jeg antar at dere burde ha en proff psykolog i huset for å observere en tid , og som kan hjelpe dere å legge en plan.

[AnonymBruker]

Når det er ett slit å komme hjem, så er det fristende å bli lenge på jobben.

Jeg tror egentlig dere bør legge en plan. Jeg forstår ikke hvorfor han ikke orker barna sine, og det aner meg at naboen også har problemer med dem, og legger skylda på deg.

Det kan godt tenkes at gubben burde ta seg permisjon fra jobben en lengre periode, og få på plass igjen ett sunt forhold med barna.

Jeg antar at dere burde ha en proff psykolog i huset for å observere en tid , og som kan hjelpe dere å legge en plan.

Naboen har ikke noe problemer med barna våre, han synes det rett og slett bare er morsomt at de blir redde...

Får alltid høre ifra BHG og andre at barna våre er så snille og gode, at de er flinke til det meste, at mannen min blir sliten av de er nok fordi at de kan lag mye bråk rundt matbordet og i lek, hva kan man forvente da av 2 små under 4 år, turtaking er ikke helt blitt innlært enda på så små..

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

[I Grosny]

Naboen har ikke noe problemer med barna våre, han synes det rett og slett bare er morsomt at de blir redde...

Får alltid høre ifra BHG og andre at barna våre er så snille og gode, at de er flinke til det meste, at mannen min blir sliten av de er nok fordi at de kan lag mye bråk rundt matbordet og i lek, hva kan man forvente da av 2 små under 4 år, turtaking er ikke helt blitt innlært enda på så små..

Anonymous poster hash: 62af6...fc2

Skremmer han dem, så er det en politisak. Si det til han direkte. Neste gang blir det politi.

[AnonymBruker]

Skremmer han dem, så er det en politisak. Si det til han direkte. Neste gang blir det politi.

ja det har du helt rett i!

Anonymous poster hash: 62af6...fc2