Gravid og deprimert

[AnonymBruker]

De siste 3-4 årene av livet mitt har jeg egentlig stort sett bare blitt møtt av den ene katastrofen etter den andre. Alvorlig sykdom og dødsfall i nærmeste familie, utstøtt av vennegjengen, dolket i ryggen på det styggeste av både en i familien og en som skulle være min nærmeste venn. Dette er bare de tingene jeg kan nevne uten å bli for konkret. I tillegg har jeg siden jeg gikk på ungdomsskolen vært som en slags psykolog for alle rundt meg, foreldre, venner, broren min, osv. Dette har tatt helt vanvittig på, spesielt siden jeg aldri egentlig har fått noe tilbake. Jeg hadde dessuten en veldig tøff oppvekst, som jeg aldri egentlig har fått bearbeidet.

Dette førte til at jeg for ca. to år siden ble veldig deprimert. Jeg kuttet ut studiet (som jeg ikke hadde lenge igjen av) fordi jeg rett og slett ikke hadde energi til å gå ut døra. Vennene hadde jeg allerede mistet, og familien hadde jeg lite med å gjøre, så jeg satt bare hjemme hver dag i et halvt år og ventet på at samboer (som er mitt store lyspunkt i livet), skulle komme hjem fra jobb. Til slutt klarte jeg å komme meg i jobb, men jeg kan ikke si det er en givende jobb, og jeg trives ikke. Vi er ikke mange ansatte, og jeg har blitt litt hakkekylling. Spesielt sjefen min er fæl, og har ofte brutt taushetsplikten og fortalt de andre fortrolige ting om meg. Hun gir meg dessuten alle ugunstige vakter, som julaften og sånt. Jeg forsto det når jeg var nyest, men vi har ansatt to nye siden den gang, og jeg er fortsatt nederst på rangstigen.

Nok om det, jeg har i alle fall slitt i lang tid, og ble sykemeldt rett etter jul pga depresjon, og skulle da blandt annet finne ny jobb. Men oppi dette ble jeg gravid, og da er det ikke så lett å finne ny jobb. Jeg ble veldig glad for graviditeten, og tenkte at kanskje det var nok til at jeg ble frisk igjen. Jeg sluttet på antidepresivaen (fikk beskjed om det av en lege), og begynte litt i jobb igjen. Men nå har igjen alt rast rundt meg, og det har skjedd flere nye ting som har brutt meg helt ned igjen. Nå er jeg livredd for babyen min, for jeg får ikke sove, får ikke i meg mat, og jeg ligger egentlig bare og gråter hele tiden. Legen min mener det bare er hormoner, selv om jeg hadde diagnosen depresjon før graviditet. Jeg får altså ikke hjelp der, og nå er jeg livredd for å enda ha det sånn her når babyen kommer. Hva om jeg ikke klarer ta vare på barnet vårt?

Jeg ser at dette ikke gir mye mening, og det virker som jeg overdramatiserer vanlige opplevelser, men jeg gjør ikke det. Jeg er bare veldig nedfor, og vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare meg uten avsløre for mye om meg selv.

Jeg har bare samboer, og selv om han er snill og god, har han aldri opplev noe fælt i hele livet sitt, så han kan ikke hjelpe meg. Jeg føler meg så veldig alene, og vil ikke vise han hvor ille jeg har det, for da blir han bare redd for barnet. Kan noen være så snill å hjelpe meg? Jeg vet ikke hvor jag skal gå for å søke hjelp når legen min ikke har tid til å høre på meg.

Anonymous poster hash: ece72...b7b

[nussi14]

Har legen aldri henvist deg til en psykolog? jeg er også gravid og sliter med depresjon, psykologen har hjulpet meg mye, så anbefaler deg å teste det ut

[AnonymBruker]

Har legen aldri henvist deg til en psykolog? jeg er også gravid og sliter med depresjon, psykologen har hjulpet meg mye, så anbefaler deg å teste det ut

Nei, det var det jeg egentlig ønsket når jeg måtte slutte på antidepressiva. Men som sagt så mente han at jeg var frisk nå som jeg var gravid, det var bare hormoner.

Anonymous poster hash: ece72...b7b

[Gjest Snuppi]

Bytt fastlege og få deg en henvisning til psykolog.

Håper at du får hjelpen som du behøver!

[AnonymBruker]

Uff så trist. Som sagt kam det være lurt å bytte fastlege. Hva med å kontakte Jordmor i kommunen. Kommunen som jeg bor i har også et tilbud om å kunne snakke med psykiatrisk spl hvis man skulle slite psykisk under svangerskapet. Det kan jo hende de har noe samme tilbud i din kommune.

Jeg ville uansett fått en sykemelding fra jobben. Du skulle som sagt hatt en psykolog selv om du gikk på medisiner. Du må få hjelp til å gi slipp på alt det vonde slik at du kom deg tilbake i studiene dine. Selv nå har du jo en mulighet til å lese deg opp nå i svangerskapet og når permisjonen din er ferdig ville jeg tatt opp studiene og ikke gått tilbake på Jobben. Hvertfall bytta jobb. Dette skjønner jeg vil være vanskelig så en psykolog skulle du hatt. Jeg håper du unngår fødseldeprisjon for det er noe skikkelig herk, uansett så kan jo barnet nå gi deg muligheter, ved at du kan skape nye vennskap gjennom barseltreff. Håper alt ordner seg for deg til slutt:)

Anonymous poster hash: 8512c...bfe

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Det var et veldig godt tips å snakke med jordmor, hun vil nok absolutt hjelpe meg om hun kan. Ja, jeg hadde håpet at graviditet og baby skulle gi meg den lille gnisten jeg trengte for å komme meg i gang med alt jeg vil gjøre, det har blitt en ond sirkel hvor jeg ikke klarer studere pga depresjon, også blir jeg enda mer deprimert pga jeg ikke får til å studere, og føler at jeg bare kaster bort livet mitt. Men når jeg måtte tilbake i jobb igjen mistet jeg den lille futten jeg hadde fått da jeg ble gravid, og er tilbake der jeg startet. Føler liksom at jeg drukner sakte men sikkert.

Anonymous poster hash: ece72...b7b

[nussi14]

du burde virkelig bytte fastlege, for han aner ikke hva han styrer med. han burde henvist deg til psykolog da han sykemeldte deg og ga deg medisiner..jeg håpar jordmoren ser alvoret i dette å gir til tilbud om noen å snakke med..det tilbudet fikk ivartfall jeg av min jordmor.

har du testet ut lysterapi og fysisk aktivitet?

veldig mange som er deprimert har en kjemisk ubalanse i hjernen, denn ubalansen vil være med på å øke depresjon..både lys og trening vil være med på å jevne ut denne kjemiske ubalansen. så hvis du kke har testet ut det, anbefaler jeg deg virkelig å prøve.

For meg har trening vært min medisin i alle år. jeg merker at depresjon blir mye dypere med en gang jeg har vært uten trening..

[Gjest Blomsterert]

Fastlegen din virker helt blåst. Han vet du har lidd av depresjon,avslutter medisinering og påstår du er frisk fordi du er gravid?! Men du. Snakk med jordmor og ta en dag av gangen. Ikke la tanker om at du ikke klarer ta vare på barnet osv,ta plass! Du har dessuten en samboer son blir pappa og vil hjelpe til.

Prøv å gå tur i frisk luft,det kan iallefall gi deg et sunt pusterom. Lykke til med samtale med jordmor! Tenk at det fins alltid løsninger.