Foreldre som ikke passer på barnet sitt ute?

[AnonymBruker]

Jeg opplevde noe idag som jeg bare må få ut her. Vi bor i et sameie med småblokker og noen leiligheter har hage, deriblant oss. Vi hadde idag besøk av et vennepar med barn på 5 og 2 år. Vi har selv en datter på 1 år snart.

Vi var ute hele dagen og bor rett ovenfor en lekeplass der barnet på 5 år lekte. Da kom det en gutt på samme alder jeg vet bor i en leilighet med hage litt lenger bort (man ser ikke leiligheten)

Da vi skulle spise ble denne gutten med oss ned i hagen og ble hengende rundt oss, gikk inn i stua vår med sko, lekte med lekene til dattera mi så noen av de nesten ble ødelagt og lekte med en ball inne. Vi så eller hørte ikke noe fra foreldrene hans, de regna vel med han hadde det greit! Han var hos oss i sikkert en time uten at noen aå ut til å savne han. Jeg merket at jeg ble ganske provosert, ikke på gutten, men på foreldrene som ikke bryr seg eller er tilstede i det hele tatt! For det første syns jeg synd på gutten. For det andre syns jeg det er rimelig frekt å etterlate han til oss som må være barnevakter for han!

HHva foregår i hodet på disse foreldrene?

Vil gjerne høre om andre har samme opplevelse som meg eller synspunkter.

Anonymous poster hash: 9b1de...cdd

[Nordvesta]

Jenta mi på 4 år har lekt ute alen og med venner siden hun var 3 år, men hun får kun gå på gitte steder og ikke gå inn til noen uten å gi beskjed.

Om det ikke passet for dere å ha gutten på besøk kunne du sendt ham hjem eller gitt foreldrene beskjed om å hente ham.

[AnonymBruker]

Jenta mi på 4 år har lekt ute alen og med venner siden hun var 3 år, men hun får kun gå på gitte steder og ikke gå inn til noen uten å gi beskjed.

Om det ikke passet for dere å ha gutten på besøk kunne du sendt ham hjem eller gitt foreldrene beskjed om å hente ham.

Et barn på den alderen bør ikke være alene uten voksnes oppsyn ute.

Og det er da ikke mitt ansvar å si ifra til foreldrene? Vi hadde gjester og ville ikke gå midt i middagen. Hva om han hadde gått ut i veien? Det jeg mener er at dette ansvaret kun ligger hos foreldrene.

Anonymous poster hash: 9b1de...cdd

[AnonymBruker]

Et barn på den alderen bør ikke være alene uten voksnes oppsyn ute.

Og det er da ikke mitt ansvar å si ifra til foreldrene? Vi hadde gjester og ville ikke gå midt i middagen. Hva om han hadde gått ut i veien? Det jeg mener er at dette ansvaret kun ligger hos foreldrene.

Anonymous poster hash: 9b1de...cdd

Jeg vil bare legge til at jeg absolutt ikke har noe problemer med å ha besøk av barn hos oss. Jeg jobber i barnehage og elsker barn. Men det at ikke foreldrene spør gjør saken til en annen. De skal da lære folkeskikk og høflighet?

Anonymous poster hash: 9b1de...cdd

[AnonymBruker]

Barn skal ikke settes i bånd. Hvis det er en lekeplass i nærheten av der han bor, synes jeg ikke det er rart at han får lov å gå dit og leke. Hvis du ikke ville ha ham hos dere, kunne du bedt ham gå.

Anonymous poster hash: 5de86...667

[Nordvesta]

Det ligger hos foreldrene, men når du opplever å bli brukt som ufrivillig barnevakt og du ikke ønsket besøk så kan det løses på en grei måte ved å sende barnet hjem eller ved å ringe foreldrene så de kan hente gutten.

[Ellevill]

Skjønner at du reagerer!

Jeg ville aldri litt en 5åring leke ute slik uten tilsyn. Og jeg hadde ikke bedt barnet "gå hjem" i denne situasjonen. Det ville vært leit og jeg ville vært usikker på hva jeg sendte ham hjem til.

[FrkHumle]

Et barn på den alderen bør ikke være alene uten voksnes oppsyn ute.

Og det er da ikke mitt ansvar å si ifra til foreldrene? Vi hadde gjester og ville ikke gå midt i middagen. Hva om han hadde gått ut i veien? Det jeg mener er at dette ansvaret kun ligger hos foreldrene.

Anonymous poster hash: 9b1de...cdd

Jo, når man bor flere naboer i nærheten, eller generelt i samfunnet, så har vi alle ansvar! Kanskje gutten hadde fått beskjed om å holde seg på lekeplassen og foreldrene ikke så han der fordi han gikk derfra? Kanskje de ikke trodde at han gikk inn hos noen og ikke hadde snakket om det enda? Det kan være mange grunner, kanskje hadde gutten barnevakt som ikke visste hvor han gikk?

Voksne mennesker klarer å gi litt for å passe på barn og andre i nærområdet sitt. Det skulle bare mangle! Jeg har gjort det selv, og jeg forventer at om noen blir bekymret for mitt barn så klarer de å få ut fingeren og ringe til meg eller be henne gå hjem. Hvordan skal det blir om vi aldri skal ta ansvar for andre enn våre egne? Burde falle seg naturlig å ta seg av femåringer som ramler inn døren, enten ved å holde et ekstra øye eller si til gutten at det ikke passer med besøk nå så du må gå hjem.

[Tante-Sofie]

Ser ikke problemet med at en 5-åring er ute og leker alene i et nabolag han er kjent. Om et år skal han begynne på skolen, der er det ingen som blir fotfulgt.

[AnonymBruker]

Jeg ser at flere misforstår meg. Problemet ligger egentlig ikke i at han var hos oss. Jeg syns det er rart at foreldrene ikke brydde seg om hvor han var. Jeg hadde jo selvsagt passet på han hvis noe skjedde. Og jeg ville ikke sende han hjem fordi jeg lurte på hvor lang tid det faktisk tok før de lette etter han. De ropte på han etter en time. Jeg hører alltid foreldrene rope så det skjer ganske ofte.

Som sagt, hadde de bare spurt om han kunne være med oss er det greit. Jeg syns det bare er så uhøflig og bare la andre måtte passe han fordi de ikke bryr seg.

Anonymous poster hash: 9b1de...cdd

[Gjest Artistina]

Er helt sjokkert, jeg .. mine unger lekte ute alene og med venner fra de var 3 år.

5 år? De starter jo snart på skolen da.

[AnonymBruker]

Ser ikke problemet med at en 5-åring er ute og leker alene i et nabolag han er kjent. Om et år skal han begynne på skolen, der er det ingen som blir fotfulgt.

Helt enig! Og fyller han år sent på året begynner han faktisk på skolen om 2 mnd!

Anonymous poster hash: 45665...572

[Tante-Sofie]

Som sagt, hadde de bare spurt om han kunne være med oss er det greit. Jeg syns det bare er så uhøflig og bare la andre måtte passe han fordi de ikke bryr seg.

Anonymous poster hash: 9b1de...cdd

Men dette barnet trenger neppe noen barnevakt, for han er stort nok til å være ute alene. Dermed er det du som har oppkonstruert et problem og gjort deg selv til barnevakt. Om det ikke passet å ha besøk av ham, kunne du bare sagt det. Og ja, vi har alle et ansvar for å si i fra til andre om det ikke passer at de kommer på besøk. Eller forventer du at dine venner også skal gjette seg fram til om det passer for deg før de ringer og spør om du vil ha besøk?

[Ultiva]

Jeg opplevde noe idag som jeg bare må få ut her. Vi bor i et sameie med småblokker og noen leiligheter har hage, deriblant oss. Vi hadde idag besøk av et vennepar med barn på 5 og 2 år. Vi har selv en datter på 1 år snart.

Vi var ute hele dagen og bor rett ovenfor en lekeplass der barnet på 5 år lekte. Da kom det en gutt på samme alder jeg vet bor i en leilighet med hage litt lenger bort (man ser ikke leiligheten)

Da vi skulle spise ble denne gutten med oss ned i hagen og ble hengende rundt oss, gikk inn i stua vår med sko, lekte med lekene til dattera mi så noen av de nesten ble ødelagt og lekte med en ball inne. Vi så eller hørte ikke noe fra foreldrene hans, de regna vel med han hadde det greit! Han var hos oss i sikkert en time uten at noen aå ut til å savne han. Jeg merket at jeg ble ganske provosert, ikke på gutten, men på foreldrene som ikke bryr seg eller er tilstede i det hele tatt! For det første syns jeg synd på gutten. For det andre syns jeg det er rimelig frekt å etterlate han til oss som må være barnevakter for han!

HHva foregår i hodet på disse foreldrene?

Vil gjerne høre om andre har samme opplevelse som meg eller synspunkter.

Anonymous poster hash: 9b1de...cdd

Da sier du til gutten at slikt er ikke lov hos dere. I foreldrenes fravær så behandler mannen og jeg tilstedeværende barn som våre egne hva angår oppdragelse. Om det ikke er akseptabelt så får ikke barna være her uten at foreldrene er med, vi tillater ikke villmannsoppførsel.

Endret 10. juni 2014 av Ultiva

[FrkHumle]

Jeg ser at flere misforstår meg. Problemet ligger egentlig ikke i at han var hos oss. Jeg syns det er rart at foreldrene ikke brydde seg om hvor han var. Jeg hadde jo selvsagt passet på han hvis noe skjedde. Og jeg ville ikke sende han hjem fordi jeg lurte på hvor lang tid det faktisk tok før de lette etter han. De ropte på han etter en time. Jeg hører alltid foreldrene rope så det skjer ganske ofte.

Som sagt, hadde de bare spurt om han kunne være med oss er det greit. Jeg syns det bare er så uhøflig og bare la andre måtte passe han fordi de ikke bryr seg.

Anonymous poster hash: 9b1de...cdd

En time? Det er jo ikke lenge i det hele tatt. Helt normalt å fly ute både to og tre timer når man leker i nærheten av hjemmet sitt. Det handler ikke om å misforstå, jeg reagerer på at du skriver at det skal være foreldrenes ansvar. Og å sitte å "ta tiden"? Og hvorfor i alle dager får du for deg at de ikke bryr seg?

[Gjest Riskjeks]

Synes det er helt normalt at en 5-åring får leke alene på kjente, trygge steder uten tilsyn. Hva med når de begynner på skolen, og mamma ikke kan fotfølge dem lenger? Seriøst mange overbeskyttende foreldre om dagen.

[malifika]

En 5 åring må få leke ute alene i nærheten av hjemmet, det er grenser for hvor hønemødre enkelte skal være. Men jeg syntes det er ansvarsløst av foreldrene og ikke vite sånn noen lunde hvor barnet oppholder seg. Hadde de sagt at han kun fikk gå på lekeplassen og måtte komme hjem å spørre om han kunne gå andre steder så hadde det vært helt greit. At du reagerer på at det tar en time før foreldrene begynner å lete når de ikke vet hvor han er, det skjønner jeg. At du derimot ikke evner å si ifra til han selv at han ikke kan leke hos dere er ditt ansvar.

[Tante-Sofie]

En 5 åring må få leke ute alene i nærheten av hjemmet, det er grenser for hvor hønemødre enkelte skal være. Men jeg syntes det er ansvarsløst av foreldrene og ikke vite sånn noen lunde hvor barnet oppholder seg. Hadde de sagt at han kun fikk gå på lekeplassen og måtte komme hjem å spørre om han kunne gå andre steder så hadde det vært helt greit. At du reagerer på at det tar en time før foreldrene begynner å lete når de ikke vet hvor han er, det skjønner jeg. At du derimot ikke evner å si ifra til han selv at han ikke kan leke hos dere er ditt ansvar.

TS skriver at de bor rett overfor lekeplassen. Om foreldrene til gutten trodde han var på lekeplassen, så visste de jo hvor han var.

[LatersBaby]

Jeg har ei jente på 5, som fyller 6 sent i år - og dermed starter skole til høsten. Når hun leker ute sammen med nabobarna, skal de være i området, om de bestemmer seg for å gå ned på fotballbanene/lekeplassen (som er 5 min unna) må hun inn å si ifra. Man kan ikke fotfølge en 5 åring, men man må sette grenser for hvor det er ok å oppholde seg slik at jeg som forelder har en viss kontroll på hvor hun er.

[minister-mio]

Det ble jo ikke noe problem før du lot han komme inn i ditt hus. Han var å lekte på lekeplassen, og foreldrene visste antageligvis at han var der.