Samboer vurderer å slå opp hvis jeg ikke går OPP i vekt

[AnonymBruker]

Ja, så enkelt er det altså. Mitt livs kjærlighet og samboer gjennom fem år mener i likhet med meg at vi har et godt forhold, men mener han ikke har sterke nok følelser for meg og at grunnen er at jeg er for undervektig for hans smak. Han er absolutt ingen drittsekk og føler seg som verdens kjipeste, men sånn er nå fakta - han er veldig visuell av seg, og klarer ikke helt å takle at jeg veier 10 kilo for lite. Han tenner fremdeles på meg og vi har god sex, men han føler noe mangler av "begjær i hverdagen", når jeg rett og slett er for tynn.

Etter påtrykk fra meg sier han nå at vi nok hadde vært gift for to år siden hvis jeg hadde veid mindre, og at det har plaget han hele veien. Noe jeg forsåvidt har vært klar over, men ikke at det sitter så dypt at han faktisk er nær ved å slå opp på grunn av det.

Han vet selv at dette er følelser som blir veldig fordømt, ønsker selv å gå til psykolog for å "få bedre verdier", og det eneste det sier meg er at dette faktisk er reelle følelser og ikke "drittsekkoppførsel". Allikevel klarer jeg ikke å skjønne at kropp og vekt skal være så viktig at 10 kilo kan ødelegge et godt forhold...

Jeg kan gå opp 10 kilo. Faen heller, jeg har godt av å gå opp de 10 kiloene - både for helsa og selvfølelsens skyld. Jeg har nå en BMI på mellom 16 og 17. Han har jo helt rett, jeg er mindre attraktiv enn jeg kunne ha vært. Og helt ærlig gjør jeg virkelig alt for å beholde mannen min, for jeg har det virkelig så bra med ham. Hadde jeg ikke vært villig til å gå ned noen overflødige kilo hadde jeg ikke vært glad nok i ham. Og han har både helt rett i at jeg er for tynn nå, og at jeg vil føle meg bedre med en større kropp.

Men, siden jeg selv ikke deler hans store forventninger til kropp og kanskje ikke er like visuelt anlagt, klarer jeg ikke helt å tro på at alt skal bli bra hvis jeg bare blir større. Er det faktisk sånn at dette er en faktor som for enkelte betyr så mye at de kiloene er alt som skal til? Vil han ikke bli fornøyd selv om jeg går ned, for jeg blir jo uansett ikke erna solberg? Og hva skjer hvis jeg blir gravid og mister kroppen min en periode - eller blir gammel og rynkete? Vil han slutte å elske meg igjen da? Skal ikke kjærligheten på et vis være betingelsesløs? (Men så vet jeg jo at jeg selv også stiller betingelser, om enn på andre ting enn kropp....)

Kanskje noen har erfaringer fra en lignende situasjon?

Anonymous poster hash: 01702...9df

[Mrs Smith]

Tror ikke du kommer til å få så mange svar fra folk i samme situasjon for å være helt ærlig

[AnonymBruker]

Nøyaktig samme tråd, bare at her veier du for lite.... TROLL

Anonymous poster hash: 46e14...9e7

[AnonymBruker]

Dump han.

Anonymous poster hash: 9db6f...f5b

[AnonymBruker]

Ja, så enkelt er det altså. Mitt livs kjærlighet og samboer gjennom fem år mener i likhet med meg at vi har et godt forhold, men mener han ikke har sterke nok følelser for meg og at grunnen er at jeg er for undervektig for hans smak. Han er absolutt ingen drittsekk og føler seg som verdens kjipeste, men sånn er nå fakta - han er veldig visuell av seg, og klarer ikke helt å takle at jeg veier 10 kilo for lite. Han tenner fremdeles på meg og vi har god sex, men han føler noe mangler av "begjær i hverdagen", når jeg rett og slett er for tynn.

Etter påtrykk fra meg sier han nå at vi nok hadde vært gift for to år siden hvis jeg hadde veid mindre, og at det har plaget han hele veien. Noe jeg forsåvidt har vært klar over, men ikke at det sitter så dypt at han faktisk er nær ved å slå opp på grunn av det.

Han vet selv at dette er følelser som blir veldig fordømt, ønsker selv å gå til psykolog for å "få bedre verdier", og det eneste det sier meg er at dette faktisk er reelle følelser og ikke "drittsekkoppførsel". Allikevel klarer jeg ikke å skjønne at kropp og vekt skal være så viktig at 10 kilo kan ødelegge et godt forhold...

Jeg kan gå opp 10 kilo. Faen heller, jeg har godt av å gå opp de 10 kiloene - både for helsa og selvfølelsens skyld. Jeg har nå en BMI på mellom 16 og 17. Han har jo helt rett, jeg er mindre attraktiv enn jeg kunne ha vært. Og helt ærlig gjør jeg virkelig alt for å beholde mannen min, for jeg har det virkelig så bra med ham. Hadde jeg ikke vært villig til å gå ned noen overflødige kilo hadde jeg ikke vært glad nok i ham. Og han har både helt rett i at jeg er for tynn nå, og at jeg vil føle meg bedre med en større kropp.

Men, siden jeg selv ikke deler hans store forventninger til kropp og kanskje ikke er like visuelt anlagt, klarer jeg ikke helt å tro på at alt skal bli bra hvis jeg bare blir større. Er det faktisk sånn at dette er en faktor som for enkelte betyr så mye at de kiloene er alt som skal til? Vil han ikke bli fornøyd selv om jeg går ned, for jeg blir jo uansett ikke erna solberg? Og hva skjer hvis jeg blir gravid og mister kroppen min en periode - eller blir gammel og rynkete? Vil han slutte å elske meg igjen da? Skal ikke kjærligheten på et vis være betingelsesløs? (Men så vet jeg jo at jeg selv også stiller betingelser, om enn på andre ting enn kropp....)

Kanskje noen har erfaringer fra en lignende situasjon?

Anonymous poster hash: 01702...9df

HMMM noe stemmer ikke her

Anonymous poster hash: 2d859...025

[AnonymBruker]

Det er et troll folkens.

Se her http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=844008&page=1

Anonymous poster hash: 31f11...454

[Red-Ruby]

HMMM noe stemmer ikke her

Anonymous poster hash: 2d859...025

Fort gjort å glemme å forandre på den ene feilen vett. Stakkars da.

Er så lei av at folk roper dobbelmoral på alt.

Dette hadde du ikke sagt hvis det var en mann, dette hadde du ikke sagt hvis det var en kvinne, dette hadde du ikke sagt til en som er tykk,dette hadde du ikke sagt til en som er tynn.

Kan man ikke bare stole på at folk sier det de mener?

Endret 10. juni 2014 av Red-Ruby

[Gjest New_Girl]

Bedre lykke neste gang...