Uromantisk å gifte seg?

[AnonymBruker]

Det er ikke meningen å spre galle i dette underform - men iom at dette omhandler brullyp så føler jeg det er mest riktig her. ..

Er det bare meg som synes brullup er uromantisk? Jeg har kun fått mindre og mindre lyst til å gifte meg med årene, og det samme føler min partner.

Det er noe med det at jeg synes det er romantisk og spennende at vi kontinuelig vurderer forholdet til hverandre - og at vi ikke er sammen fordi vi har gitt noe løfte på det. Vi liker oss i hverandres selskap , men begge ønsker at den andre skal være selvstendig, ha sine egne hobbyer, venner, uskyldig flørting, frihet, karriere osv.. Jeg mener selvsagt ikke at man ikke kan ha dette som gifte, men jeg føler ofte at man blir litt annerledes... Man blir mer bundet og det er vanskeligere å gå fra hverandre, og med det lettere og være sammen på det jeg mener er feil grunnlag.. Som gift er jeg redd man blir mer kun "mamma/kone" og "pappa/ektefelle" og ikke kjærester .

Jeg ser på facebook ol at det er jo alltid det samme.. Alle har styrt og ordnet i en uendelighet - masse penger er brukt osv.. Likevell så er det helt prikk likt som forrige brullup jeg var i eller beskuet igjennom flerfoldige facebook-bilder...

Hva synes dere ? Er det noen andre som føler det som meg, eller er jeg veldig sær;-) ?

Anonymous poster hash: 5e448...b94

[AnonymBruker]

Mine foreldre giftet seg aldri, men de var minst like "bundet", og var sammen av vane/pga barna enn fordi de var kjærester som du frykter gifte folk er.

Jeg skal gifte meg med min kjære om to måneder. For meg er dette den ultimate måten å vise ham hvor inderlig høyt jeg elsker ham og vil tilbringe resten av livet mitt sammen med ham. Det er ingen "sovepute", vi kommer jo selvsagt til å jobbe for å få et så fint forhold som mulig selv om vi er gift!

Anonymous poster hash: 84ab2...7db

[AnonymBruker]

Mine foreldre giftet seg aldri, men de var minst like "bundet", og var sammen av vane/pga barna enn fordi de var kjærester som du frykter gifte folk er.

Jeg skal gifte meg med min kjære om to måneder. For meg er dette den ultimate måten å vise ham hvor inderlig høyt jeg elsker ham og vil tilbringe resten av livet mitt sammen med ham. Det er ingen "sovepute", vi kommer jo selvsagt til å jobbe for å få et så fint forhold som mulig selv om vi er gift!

Anonymous poster hash: 84ab2...7db

Kanskje jeg spør dumt nå AB, i så fall beklager - men jeg føler ofte at giftemål og brullup er mer stress, planlegging og utgift enn fokus på kjærlighet? Ofte er det også kvinnen som er veldig opptatt av det, og mannen bare "følger med"... eller?

Jeg er sikkert en unormal dame :-P

Anonymous poster hash: 5e448...b94

[AnonymBruker]

Jeg har ikke stresset med det, jeg har kost meg med planleggingen. Vi skal ha et veldog enkelt bryllup da. Bryllup blir vel så stressende som du gjør det til :-)

Svigerfar gir 25 000 til hvert barns bryllup. Mine foreldre er ikke sammen lenger, etyer over 20 år, de ønsker å bidra med 10 000 hver. Vi budsjetterer da med at vi betaler 15 000 selv, noe som jo er høyst overkommelig.

Min kommende mann har flere ønsker for dagen enn jeg har. Jeg kunne gjerne hatt et enkelt utendørsbryllup med grilling og en sommerkjole, men han ønsker å se meg som hvit brud. Da blir det kirkebryllup med hvit kjole. At kvinnen nødvendigvis er den som er mest opptatt av å gifte seg og hvordan det skal være stemmer ikke alltid :-)

Anonymous poster hash: 84ab2...7db

[bambus]

^{Jeg må ærlig innrømme at jeg alltid har hatt lyst til å gifte meg med den jeg elsker mest og ønsker å dele livet med Da jeg og min kjæreste/samboer etter 9 år bestemte oss for å forlove oss nå nylig. Så foreslo jeg Tinghuset og en litt stor fest med venner og familie etterpå.}

^{Men her er det faktisk min forlovede som ønsker det tradisjonelle bryllupet, for han sa at skulle han først gifte seg så ville han ha det stort slik han er vant til i sin slekt Og siden vi ikke har satt noen dato enda så har vi god tid til å planlegge og få det slik vi ønsker det til ikke denne store summen på en gang}

^{Må si jeg gleder meg til bryllup og dele livet sammen med denne mannen og vår nydelige gutt. Jeg vil si vi er begge fordelt opptatt av hvordan vi ønsker at dagen skal være}

[Gjest New_Girl]

Vi hadde ikke mye stress i forbindelse med bryllupet og han var like involvert i alle deler av planleggingen som det jeg var. Han var til og med med meg og kjøpte kjole

Selv om vi er gift så jobber vi med forholdet, vi tar ikke hverandre for gitt og er absolutt sammen for "de rette" grunnene.

Ja, det er en tyngre prosess å gå gjennom en skilsmisse enn det å flytte fra hverandre når man "bare" er samboere, men det er likevel ikke så vanskelig at jeg ønsker å tilbringe resten av livet med noen bare for å unngå en skilsmisse.