Kjæreste med barn.

[AnonymBruker]

Har fått meg kjæreste som har barn fra før. Tidlig skolealder. Og jeg har null erfaring med dette. Noen som har tips til meg?

Kan også si at jeg jobber med barn og at de ikke gjør meg noen ting. Syns det er veldig koselig, men vanskelig og veldig nytt.

Anonymous poster hash: fded7...7c0

[Euphemia]

La barnet komme til deg, ikke press deg på. Men ta det imot når det kommer. Gi av tiden og oppmerksomheten din. Lytt og delta i samtaler på barnets premisser.

Heia deg!

Hilsen stemor til to supre jenter i barneskolealder

[Gjest Riskjeks]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Man bør ikke møte barna til kjæresten før man har vært sammen en god stund og begge er sikre på forholdet.

[Euphemia]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Man bør ikke møte barna til kjæresten før man har vært sammen en god stund og begge er sikre på forholdet.

ah. det evige svaret. vi kan kanskje anta at kjæresten til TS kjenner både seg selv, TS, barnet og forholdet godt nok til at han introduserer dem når tiden er riktig for det?

Det var jo ikke "når skal jeg møte barnet?" TS spurte om her, men "hvordan kan jeg gjøre det på best mulig måte?"

[Gjest Riskjeks]

ah. det evige svaret. vi kan kanskje anta at kjæresten til TS kjenner både seg selv, TS, barnet og forholdet godt nok til at han introduserer dem når tiden er riktig for det?

Det var jo ikke "når skal jeg møte barnet?" TS spurte om her, men "hvordan kan jeg gjøre det på best mulig måte?"

Slett ikke alle vet det. Masse eksempler på folk som introduserer kjæresten for barna etter bare et par uker... Det er da et høyst relevant spørsmål. Av startinnlegget høres det ut som om de har blitt sammen ganske nylig ("har fått meg en kjæreste..."). Barn bør ikke bli introdusert for stadig nye kjærester.

Du føler deg kanskje truffet?

[Fraggzy]

Du bør ikke være kjæreste med barn, det er i mot norsk lov

Endret 10. juni 2014 av Fraggzy

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke så ferskt som det kan se ut som, men jeg forstår at folk kan misforstå. Mer slik at denne fyren har barn. Jeg har aldri vært sammen med noen som har barn før. Så derav har fått kjæreste som har barn.

Hittil har det gått veldig bra, vet jo fra før av at jeg er flink med barn. Så gjorde som jeg pleier, og som første kommentator skrev - lar barnet komme til meg.

;Men sånn videre, om vi skulle flytte sammen. Hvordan jeg skal opptre, hvilken rolle jeg har osv. Den delen syns jeg er veldig vanskelig. Akkurat nå handler det om å bygge vennskap. Men hva hvis jeg er alene med han og han ikke hører på meg osv, når jeg må komme til det punktet for å være streng. Kan jeg si noe, er jo ikke jeg som oppdrar han på en måte. Slike ting skremmer meg litt. Fordi det er nytt.

Ts.

Anonymous poster hash: fded7...7c0

[AnonymBruker]

Lykke til, du trenger det.

Vennlig hilsen Stemor

Anonymous poster hash: 70876...4c6

[frklykke]

Hei! Jeg ble for snart to år siden sammen med en herlig mann som da hadde en datter på tre år, nå er hun akkurat blitt fem og går i siste året i barnehagen til høsten.

I mitt tilfelle var vi sammen en stund før jeg og lillejenta møttes, og det gikk veldig fint. Forståelig nok kalte hun meg bare "hun dama" en god stund før hun omtalte meg med navnet mitt. Nå når hun forteller andre om meg, omtaler hun meg som stemor, noe hun selv har kommet på, om det ikke er andre som har fortalt henne dette. Verken jeg eller pappaen hennes har omtalt meg som stemor, da jeg ikke føler meg vel med den tittelen, men det er jo en annen sak, og det vet ikke hun.

Jeg omtaler henne som "lillejenta" mi, og om noen lurer så er hun datteren til samboeren min. Jeg omtaler ikke henne som stedatteren min, eller jeg som stemoren hennes. Jeg er veldig glad i henne, behandler henne som om hun var min egen når hun er hos oss. Hun ble fort veldig hengiven til meg, og helt siden starten har vi kunnet sitte å kose, vi leker godt og hun sier hun er glad i meg. Å få en slik liten person inn i livet mitt har gjort ting helt annerledes. Jeg har ingen barn selv, men denne jenta har forandret mye for meg.

Mitt tips, start forsiktig, barnet kommer til deg. Vis hvem du er og lek og vær med på det han/hun vil. Men vis også at du kan si nei, og at du har stemmerett.

Hos oss er hennes mor litt vanskelig, men dette håper jeg at du slipper. For å være kjæreste med en som har barn er faktisk ganske greit Litt vanskelig i perioder, men veldig fint også.

[AnonymBruker]

Ikke gjør det! Det virker rosenrødt i starten, men det er ikke det når hverdagen kommer! Finn deg en uten barn!

Hilsen stemor

Anonymous poster hash: 90eb6...4ee

[AnonymBruker]

Signerer de to siste stemødrene som har svart her.

Mitt råd er nok også "ikke gjør det", dessverre. Men jeg bør vel egentlig bare si lykke til :-)

Hilsen stemor til to

Anonymous poster hash: 22d0d...0d9

[AnonymBruker]

"Stebarnet" mitt er en bonus:-) Hun og jeg passer ganske greit sammen som personer, mannen er en engasjert pappa, og moren samarbeider godt.

Jeg tenker at jeg ikke trenger å ha en.morslignende rolle, mer som en koselig tante, og at far har hovedrollen overfor henne. Han tar seg av de større tingene i oppdragelsen, men jeg deltar i hverdagsting som må tas opp. Hun spør også meg om lov til ting og viser megvpå den måten at hun aksepterer meg dom en av de voksne i familien, hun er kjærlig mot meg og hun betror seg til meg. Jeg kunne ikke laget henne bedre selv;-) Det har tatt litt tid å komme der vi er i dag,.men den største utfordringen var å vinne fars tillit på det viktigste, næreste og mest sårbare han har. Det var vanskelig for meg å forstå i begynnelsen.

Din rolle blir til underveis, og må basere seg på hvem dere tre er. Det viktigste er at du er raus mot barnet og respekterer båndet mellom far og barn og deres måte å være familie på. Når ting fungerer så vokser det nye fellesskapet fram etterhvert. Og så må en ha vett til å gå i tide hvis far ikke takler sin rolle i å inkludere og samtidig være villig til å gjøre endringer som gir plass til alle.

Anonymous poster hash: 1d096...4f3

[AnonymBruker]

Er sammen med en som har barn fra et tidligere forhold. Barnehagealder. Forstår de som stiller seg skeptisk og negativ til det. Det er ikke lett! Men det kommer an på hvor ofte kjæresten har barnet, hvordan barnet er, osv.

Barnet hans er så smått at vi har absolutt null kjærestetid når han har barnet hos seg... Vel, vel.

Anonymous poster hash: 65d97...313

[Euphemia]

Slett ikke alle vet det. Masse eksempler på folk som introduserer kjæresten for barna etter bare et par uker... Det er da et høyst relevant spørsmål. Av startinnlegget høres det ut som om de har blitt sammen ganske nylig ("har fått meg en kjæreste..."). Barn bør ikke bli introdusert for stadig nye kjærester.

Du føler deg kanskje truffet?

Neida, jeg føler meg ikke truffet

Jeg har bare lest mange tråder om tema den gangen da jeg selv var nervøs for hvordan jeg skulle tilnærme meg barna. Og i nær alle trådene sporet det i løpet av et par svar av fra hovedtema (hvordan tilnærme meg barna?) til å bli en hissig diskusjon om hvordan folk introduserer kjæresten alt for tidlig. Beklager at det rant over på deg, når det var rettet mot den andre hurven!

[AnonymBruker]

Men sånn videre, om vi skulle flytte sammen. Hvordan jeg skal opptre, hvilken rolle jeg har osv. Den delen syns jeg er veldig vanskelig. Akkurat nå handler det om å bygge vennskap. Men hva hvis jeg er alene med han og han ikke hører på meg osv, når jeg må komme til det punktet for å være streng. Kan jeg si noe, er jo ikke jeg som oppdrar han på en måte. Slike ting skremmer meg litt. Fordi det er nytt.

Ts.

Anonymous poster hash: fded7...7c0

Når man flytter sammen er det så mye å ta hensyn til; det er vanskelig å gi generelle råd for det for passer for én familie kan være helt feil for en annen.

Men jeg tror nok at det som er lurt for dere alle er om dere flytter sammen i en ny bolig alle tre. Dersom du flytter inn i hans og ungens hus er det lettere for ungen å se på deg som en inntrenger.

Anonymous poster hash: eda66...273

[AnonymBruker]

I sommer blir første ferie sammen. Noe jeg burde tenke på her?

Ts

Anonymous poster hash: fded7...7c0

[Euphemia]

I sommer blir første ferie sammen. Noe jeg burde tenke på her?

Ts

Anonymous poster hash: fded7...7c0

Jeg tror at det lureste du kan gjøre, er å snakke med kjæresten din om disse tingene. Si at du så gjerne vil at ting skal løses på best mulig måte, og spør hva han tenker om det. Antakeligvis har han gjort seg opp en del tanker om saken allerede. Og så anbefaler jeg deg å følge hans føringer. Lykke til!