AnonymBruker Skrevet 9. juni 2014 #1 Skrevet 9. juni 2014 Jeg har i lengre tid planlagt frieriet. Og i kveld var kvelden. Ring var kjøpt, spørsmålet ble stilt... Han satt å så på meg lenge, i mange minutter, og til slutt klarte jeg ikke holde på tårene lenger. Han spurte hvorfor jeg gråt, og jeg svarte som sant var at det var på grunn av at han ikke svarte. Da sa han at han ikke visste hva han skulle svare. Dette er nå mange timer siden. Fortjener jeg altså ikke en gang et svar? Et nei ville Vært tusen ganger bedre enn ikke noe svar i det hele tatt. Alle disse månedene med planlegging, nervøsiteten. Men jeg gjennomførte det. Og nå sitter jeg igjen med en vond følelse, ikke bare av å ha blitt avvist, men av at jeg er verd så lite, at han ikke en gang kunne gi meg noe å forholde meg til. Er det andre som har opplevd noe lignende? Kjente jeg måtte få det ut et sted, da dette ikke er noe jeg syns er kjekt å fortelle til venner og familie.Anonymous poster hash: edb0a...ad1
Doge Skrevet 9. juni 2014 #2 Skrevet 9. juni 2014 (endret) Merkelig av han å svare at han ikke vet hva han skal svare, og så ikke si noe mer om det. Hallo i luken Jeg skjønner godt at du får en vond følelse av dette og håper han gir deg et ordentlig svar når han står opp Endret 9. juni 2014 av Doge 15
Gjest Jørild Skrevet 9. juni 2014 #3 Skrevet 9. juni 2014 Usj. Ingen god følelse. Kanskje han bare må fordøye det litt først? 1
LexSuperior Skrevet 9. juni 2014 #4 Skrevet 9. juni 2014 Så grusomt! Man må jo svare noe i det minste?! Må man ikke? Det forstår jeg ikke. Selv om man ikke vet hva man skal svare så kan man jo si det.. Håper du har fått svar nå ts! 2
Beach Skrevet 9. juni 2014 #5 Skrevet 9. juni 2014 Personlig er jeg gammeldags på det området, og hadde latt mannen stå for frieriet. I utgangspunktet er det selvfølgelig ingenting i veien med at kvinner frir, men det kan hende han hadde ønsket å gjøre det selv - når han er klar. Hvis han absolutt hadde hatt lyst til å gifte seg med deg, hadde han vel uansett sagt ja relativt raskt. Det er tydelig at han "venter", fordi han ikke ønsker å såre deg ved å si nei. Jeg kan ikke se at det er noen annen årsak til at han unngår å svare. Beklager hvis du skulle vise deg å være mann, og ikke kvinne som jeg har tatt utgangspunkt i. Svaret mitt er uansett det samme. 11
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2014 #6 Skrevet 9. juni 2014 Uff! Det forstår jeg ikke er moro. Han sier vel noe idag? Anonymous poster hash: 403d9...658
Hjordis Skrevet 9. juni 2014 #7 Skrevet 9. juni 2014 Synes det er ok å ikke vite, som i at følelser er kaos i øyeblikket. Men synes det ikke er ok å ikke utdype det, forklare hva som skjer. jeg sa ja mens følelser var kaos... klarte ikke å si det som det var. Feig. Utryggog redd for å såre. Men det er ordnet opp i nå. Snakk sammen.
Gjest Eurodice Skrevet 9. juni 2014 #8 Skrevet 9. juni 2014 (endret) Jeg har i lengre tid planlagt frieriet. Og i kveld var kvelden. Ring var kjøpt, spørsmålet ble stilt... Han satt å så på meg lenge, i mange minutter, og til slutt klarte jeg ikke holde på tårene lenger. Han spurte hvorfor jeg gråt, og jeg svarte som sant var at det var på grunn av at han ikke svarte. Da sa han at han ikke visste hva han skulle svare. Dette er nå mange timer siden. Fortjener jeg altså ikke en gang et svar? Et nei ville Vært tusen ganger bedre enn ikke noe svar i det hele tatt. Alle disse månedene med planlegging, nervøsiteten. Men jeg gjennomførte det. Og nå sitter jeg igjen med en vond følelse, ikke bare av å ha blitt avvist, men av at jeg er verd så lite, at han ikke en gang kunne gi meg noe å forholde meg til. Er det andre som har opplevd noe lignende? Kjente jeg måtte få det ut et sted, da dette ikke er noe jeg syns er kjekt å fortelle til venner og familie.Anonymous poster hash: edb0a...ad1 Er det slik å forstå at du har fortalt til venner og familie at du hadde planlagt å fri til din samboer? Endret 9. juni 2014 av Arabella
petterm Skrevet 9. juni 2014 #9 Skrevet 9. juni 2014 Enig i at hen burde sagt noe - gitt deg et svar... Det kan jo hende hen ikke er klar til å gi deg et svar, men da kan man jo si det da, at det kom litt brått på. Er ikke sikkert at svaret blir nei.
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2014 #10 Skrevet 9. juni 2014 Vil han gifte seg? Er dette noe dere har snakket om? Det er mange mennesker som ikke vil gifte seg, å det handler ikke om at de ikke vil dele livet med den de er sammen med. Jeg vil ikke gifte meg, ser ingen grunn til det. Så om samboeren min hadde fridd, hadde jeg blitt lei meg (han vet jeg ikke vil), lei meg siden han ikke har hørt på meg, og lei meg for at han antagelig nå blir såret. Samtidig hadde jeg kanskje blitt stum, stum fordi jeg skjønte at det var veldig viktig for han å gifte seg med meg, stum fordi jeg kanskje måtte tenke ekstra godt om dette var noe jeg kunne gjøre for han. I ditt tilfelle kan det hende han bare ble veldig overrasket, og ikke var forberedt, kanskje han er av den gamle skolen som synes at menn skal fri? Håper du har fått svar nå, ikke noe godt å vente på det Anonymous poster hash: 7c067...add 2
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2014 #11 Skrevet 9. juni 2014 Personlig er jeg gammeldags på det området, og hadde latt mannen stå for frieriet. I utgangspunktet er det selvfølgelig ingenting i veien med at kvinner frir, men det kan hende han hadde ønsket å gjøre det selv - når han er klar. Helt enig. Menn skal fri. Synes det blir så feil når kvinnen frir. Anonymous poster hash: 1792c...66d 12
Gjest New_Girl Skrevet 9. juni 2014 #12 Skrevet 9. juni 2014 Det var dumt av han og ikke svare noe som helst. Han kunne sagt at han måtte tenke litt på det hvert fall. Men på den andre siden så skjønner jeg at han ble litt satt ut dersom det kom helt uventet på han. Husk at du har hatt lang tid på å tenke på dette, du har tatt en avgjørelse om at du ønsker å gifte deg og planlagt dette nøye. Og så er det forventet at den som blir spurt skal ta denne viktige avgjørelsen helt på sparket. Kanskje bare gi han litt tid til å tenke på det? 2
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2014 #13 Skrevet 9. juni 2014 Å bare se på personen og ikke svare når man blir fridd til... Det er i det fleste tilfeller et nei. Anonymous poster hash: 62407...0bb 7
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2014 #14 Skrevet 9. juni 2014 Kanskje han ble veldig satt ut? Vi mennesker gjør mye rart når vi blir satt ut,noe uventet skjer. Kan det tenke at han har tenkt å fri til deg, og at han nå ble litt snurt for det? Det er mange spørsmål til hans reaksjon. Ikke ta sorgene på forskudd. Anonymous poster hash: 430cf...5aa 4
QueenOfTheSidewalk Skrevet 9. juni 2014 #15 Skrevet 9. juni 2014 Hadde dere diskutert sånne ting på forhånd? 3
kaprifolen Skrevet 9. juni 2014 #16 Skrevet 9. juni 2014 På hvilken måte er det relevant? Kan jo hende mannen hadde lyst til å fri selv, og følte det ble rart at dama gjorde det? Det finnes nok av dem, selv om du og jeg kanskje ikke synes det burde spille noen rolle... Uff, ts... Håper han bare ble perpleks, og at dere får en lykkelig utgang! 7
Meline37 Skrevet 9. juni 2014 #17 Skrevet 9. juni 2014 (endret) Jeg har i lengre tid planlagt frieriet. Og i kveld var kvelden. Ring var kjøpt, spørsmålet ble stilt... Han satt å så på meg lenge, i mange minutter, og til slutt klarte jeg ikke holde på tårene lenger. Han spurte hvorfor jeg gråt, og jeg svarte som sant var at det var på grunn av at han ikke svarte. Da sa han at han ikke visste hva han skulle svare. Dette er nå mange timer siden. Fortjener jeg altså ikke en gang et svar? Et nei ville Vært tusen ganger bedre enn ikke noe svar i det hele tatt. Alle disse månedene med planlegging, nervøsiteten. Men jeg gjennomførte det. Og nå sitter jeg igjen med en vond følelse, ikke bare av å ha blitt avvist, men av at jeg er verd så lite, at han ikke en gang kunne gi meg noe å forholde meg til. Er det andre som har opplevd noe lignende? Kjente jeg måtte få det ut et sted, da dette ikke er noe jeg syns er kjekt å fortelle til venner og familie.Anonymous poster hash: edb0a...ad1 Usj for en vond følelse. Jeg forstår deg. Jeg hadde en lignende samboer. Husker jeg maste og maste på å forlove oss, og gifte oss. Jeg maste vel litt mye på det. Men jeg var veldig ung den gangen. Han ville aldri gi meg et svar. Men tilslutt så sa han ja til å forlove seg. Vi forlovet oss, men det var overhodet ikke noe romantisk etter å ha mast seg til det. Jeg har lært av dette. Hvis han ikke kan gi et svar på det, så har dere et problem. Han bør kunne forklare for dere er samboere på toppen. Høres merkelig ut. Vær bestemt: og be om en forklaring. Husker jeg var for lite bestemt mot min ekssamboer. Hadde jeg opplevd alt jeg gjorde om igjen sammen med han, så hadde jeg handlet helt anderledes. Så derfor gjør som jeg ville gjort: Vær bestemt: Be om en forklaring på hvorfor han ikke kan svare på noe sånnt. Endret 9. juni 2014 av Meline37 5
Meline37 Skrevet 9. juni 2014 #18 Skrevet 9. juni 2014 (endret) Å bare se på personen og ikke svare når man blir fridd til... Det er i det fleste tilfeller et nei. Anonymous poster hash: 62407...0bb Sånn tenker jeg også..... Hvis jeg ønsket å gifte meg så hadde jeg svart med en gang....Men hva om han er imot det å gifte seg i utgangspunktet. Kjenner folk som sier at selv om de har en drømmedame, så vil de overhode aldri gifte seg. Det betyr ikke at de er useriøse men at de er imot rituale. Endret 9. juni 2014 av Meline37 3
.Askepott. Skrevet 9. juni 2014 #19 Skrevet 9. juni 2014 En ting er at han kanskje ikke vil gifte seg, noe helt annet er det å ikke svare, sistnevnte er ikke greit. Handler ikke dette om sosialkompetanse da? Er han usikker så kunne han i det minste si at han trenge å tenke på det, selv om de fleste helt sikkert vet om de ønsker å tilbringe resten av livet med den de lever med. Kanskje er det andre grunner til at han ikke vil gifte seg? Her må du neste bare forlange et svar TS. Jeg skjønner godt at du er veldig lei deg nå og kan tenke meg at stemningen i hjemmet ikke er helt opptimalt nå? 3
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2014 #20 Skrevet 9. juni 2014 TS her. Han ble nok veldig satt ut. Han forklarte i dag at han oppførte seg som han gjorde fordi han ikke forstår at jeg virkelig vil tilbringe resten av livet med han. Han spurte meg om jeg mente det, noe jeg selvsagt gjorde og gjør, og da sa han at det ikke er noe han heller vil. Så nå ringer han rundt til sin egen familie og er blid som ei sol når han forteller det. Det var litt vondt at det ble som det ble i går, men han har gjort det godt igjen i dag og beklaget seg veldig. Han har bedt om at selv om jeg ikke fikk noe svar i går så er det gårsdagen som er forlovelsesdagen. Han trengte nok å summe seg litt. Og som "plaster på såret" får jeg velge akkurat den ringen jeg ønsker, uten å tenke på pris. Nå er ikke en dyr ring viktig for meg, men det er nok hans måte å bøte på den dårlige samvittigheten. Takk for svar alle sammen! Og ja, til dere som lurte, jeg er kvinne han er mann. I stedet for å vente på å bli fridd til selv tok jeg saken i egne hender. Og bortsett fra et forsinka svar sier han at han ble veldig glad for det.Anonymous poster hash: edb0a...ad1 49
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå