Forskjellige bakgrunner, vil det fungere?

[AnonymBruker]

Dama mi og jeg har totalt forskjellige bakgrunner. Hun kommer fra en høyt utdannet familie og har aldri hatt noen problemer i familien. Det har aldri vært mangel på kjærlighet, trygghet eller materielle goder i hennes oppvekst. Hun får økonomisk hjelp av foreldrene enda den dag i dag, og hun er 26! Dette fordi de vil at hun skal fokusere på studiene, trening og å ha et sosialliv i stedet for å jobbe.

Jeg, derimot, har hatt det man i Norge vil kalle en fattig oppvekst. Foreldrene mine er narkomane og har ingen utdanning. Faren min gir blanke i meg, og min mor gjør til vanlig også det, men har dager hvor hun ringer meg og forteller hvor mye jeg betyr for henne, hvor høyt hun elsker meg og at hun skal forandre seg. Dagen etterpå har hun glemt det og det kan gå måneder før hun tar kontakt igjen. Barndommen min brukte jeg på å passe på og bekymre meg for foreldrene mine, noe som gjorde at jeg da jeg flyttet hjemmefra gikk på en alvorlig psykisk knekk. Avbrøt utdanningen, levde på sosialstønad og havnet i gjeld.

Vil presisere at jeg ikke skriver dette for å få medlidenhet. Jeg skriver for at dere skal forstå.

Jeg har kommet meg på bena igjen nå. Jeg studerer til å bli barneskolelærer og betaler sakte men sikkert ned gjelda mi. Har også deltidsjobb som bartender.

Dama mi og jeg har det veldig bra sammen til vanlig. Problemt er at vi på grunn av våre bakgrunner har totalt forskjellige syn på veldig mye. Hun har og har hatt det veldig enkelt, så klarer ikke helt å se lenger enn sin egen nese, hvis dere skjønner. I tillegg føler jeg meg ikke akseptert av familien hennes. De har aldri sagt noe til meg, men jeg vet at de tenker sitt om bakgrunnen min og ikke føler at jeg er den rette for "lille, perfekte" jenta deres. Det irriterer meg og jeg prøver å ikke ta meg nær av det, men det er så klart sårende. JEG vet jo at jeg er en helt annen person enn foreldrene mine, men det virker som de bare venter på et tegn på at eplet ikke faller langt fra stammen. I tillegg synes de ikke jeg har høye nok ambisjoner. Lærer på barneskolen, liksom, datteren deres skal jo bli sivilingeniør og fortjener så mye bedre.

Tror dere dette kommer til å gå i vasken? Jeg elsker henne, men irriterer meg grenseløst over hvor trangsynt hun er til tider, og klarer ikke helt å slå meg til ro med å føle meg mindreverdig når jeg er med henne og familien (i deres øyne). Er det berdt å satse på eller vil bakgrunnene våre ødelegge for oss til slutt? Hun sier at det ikke betyr noe for henne, men jeg merker jo at hun ikke er veldig fornøyd med mine syn på veldig mye, og får stadig høre ting som at utdanninga mi er så enkel i forhold til hennes at jeg ikke skal "klage" over at jeg har mye å gjøre, osv.

Anonymous poster hash: 8799b...0d4

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det som deg, og vokste opp i fosterhjem på grunn av foreldre som var narkomane. Kjæresten min har hatt en "lekende lett" oppvekst der foreldrene har hatt god økonomi osv.

Vi er fortsatt sammen ti år senere, og jeg har etter hvert fått et godt forhold til hans foreldre. Føler faktisk at min bakgrunn på en måte har åpnet deres øyne. Kjæresten min har blitt enda mer opptatt av sosial ulikhet enn hva jeg er faktisk.. Vi har nærmet oss hverandres synspunkter.

Det har ikke alltid vært like lett, men det har vært verdt det! Ønsker deg lykke til hva du enn velger. Du har fått til mye tross alle odds, så fortsett bare å følge hjertet og hodet ditt, det ser ut til at du uansett greier å ta de rette valgene.

Anonymous poster hash: 62bd7...a9f

[Guybrush]

Det som slår meg er at du viser klare tegn på mindreverdighetskomplekser, anklager din kjæreste for å være trangsynt uten eksempler, samt bærer fordommer mot mer velbemidlede og utdannede mennesker. Det virker på deg som at en rik person automatisk ser ned på de som ikke er det - jeg kaller det dobbeltmoralsk.

Livet er ikke en konkurranse om å ha det verst, det er heller ikke slik at fattige mennesker automatisk er snille og omtenksomme mens velbemidlede er slemme og selvsentrerte. Selv om noen nok kan trøste seg med den illusjonen.

Om du til stadighet bærer preg av en slik tankegang og offermentalitet er det ikke utenkelig at hun kan fange opp dette og reagere i situasjoner hvor du klager mye mens hun har nok å stri med. Å poengtere at arbeidsmengden ved hennes utdannelse er svært høy er ikke det samme som å rakke ned på en annen.

Hvis du derimot fortsetter gangen ned denne veien mistenker jeg at det kan ødelegge svært mye. Igjen, dette er antagelser basert på måten du utrykker deg og det du har skrevet. Jeg påstår ikke å ha rett.

Endret 10. juni 2014 av Guybrush

[AnonymBruker]

Du virker ærlig talt vel så nedlatende i din omtale av henne og hennes familie som du beskriver at de er overfor deg. Det er ikke vondt ment, men din kjæreste kan da heller ingenting for at hun ikke har vært nødt til å kjempe like hardt for de minste ting som du kanskje har. Du skal for all del ha for at du tydeligvis klarer deg ganske bra tross ressurssvake foreldre og en tøffere oppvekst enn de fleste, men du omtaler jo dama og familien hennes med minst like stor (og tilsynelatende grunnløs) mistro og avsmak som de kan ha for deg og ditt.

Anonymous poster hash: 7a7af...4af

[AnonymBruker]

Det som slår meg er at du viser klare tegn på mindreverdighetskomplekser, anklager din kjæreste for å være trangsynt uten eksempler, samt bærer fordommer mot mer velbemidlede og utdannede mennesker. Det virker på deg som at en rik person automatisk ser ned på de som ikke er det - jeg kaller det dobbeltmoralsk.

Livet er ikke en konkurranse om å ha det verst, det er heller ikke slik at fattige mennesker automatisk er snille og omtenksomme mens ekle er slemme og selvsentrerte. Selv om noen nok kan trøste seg med den illusjonen.

Om du til stadighet bærer preg av en slik tankegang og offermentalitet er det ikke utenkelig at hun kan fange opp dette og reagere i situasjoner hvor du klager mye mens hun har nok å stri med. Å poengtere at arbeidsmengden ved hennes utdannelse er svært høy er ikke det samme som å rakke ned på en annen.

Hvis du derimot fortsetter gangen ned denne veien mistenker jeg at det kan ødelegge svært mye. Igjen, dette er antagelser basert på måten du utrykker deg og det du har skrevet. Jeg påstår ikke å ha rett.

Her antar du mye, ja. Jeg har ingen fordommer mot mennesker som har vært heldigere enn meg og tror ikke at alle er like. Jeg føler meg heller ikke mindreverdig til vanlig, men det er vanskelig å la være med familien hennes når jeg vet at de helst skulle sett henne med en type mer lik dem selv (dette er ikke noe jeg gjetter meg til, men noe hun har hatt lange diskusjoner med dem om). Jeg synes du er litt vel nedlatende til å ikke vite noe mer om meg enn det jeg skrev i hovedinnlegget, men det får så være. Eksempler på hennes trangsynthet kan blant annet være at hun ikke synes noen med selvpåførte lidelser fortjener hjelp (f.eks. narkomane og selvskadere), at hun ser ned på uføretrygdede og at hun ser på personer med tatoveringer og/eller piercinger som useriøse slasker.

Hun har mange fine kvaliteter også, det er en grunn til at jeg elsker henne. Det må være lov til å påpeke hennes negative side i en tråd hvor jeg prøver å få fram grunnen til at jeg er usikker på om vi vil klare å holde sammen eller ikke. Jeg har garantert kvaliteter som irriterer henne også.

Du virker ærlig talt vel så nedlatende i din omtale av henne og hennes familie som du beskriver at de er overfor deg. Det er ikke vondt ment, men din kjæreste kan da heller ingenting for at hun ikke har vært nødt til å kjempe like hardt for de minste ting som du kanskje har. Du skal for all del ha for at du tydeligvis klarer deg ganske bra tross ressurssvake foreldre og en tøffere oppvekst enn de fleste, men du omtaler jo dama og familien hennes med minst like stor (og tilsynelatende grunnløs) mistro og avsmak som de kan ha for deg og ditt.

Anonymous poster hash: 7a7af...4af

Jeg vil ikke si at jeg omtaler henne på en nedlatende måte. Jeg forteller bare sannheten. Familien hennes innrømmer jeg at jeg ikke har så mye til overs for, men det hjelper ikke å synke ned til deres nivå. My bad.

TS.

Anonymous poster hash: 8799b...0d4

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det som deg, og vokste opp i fosterhjem på grunn av foreldre som var narkomane. Kjæresten min har hatt en "lekende lett" oppvekst der foreldrene har hatt god økonomi osv.

Vi er fortsatt sammen ti år senere, og jeg har etter hvert fått et godt forhold til hans foreldre. Føler faktisk at min bakgrunn på en måte har åpnet deres øyne. Kjæresten min har blitt enda mer opptatt av sosial ulikhet enn hva jeg er faktisk.. Vi har nærmet oss hverandres synspunkter.

Det har ikke alltid vært like lett, men det har vært verdt det! Ønsker deg lykke til hva du enn velger. Du har fått til mye tross alle odds, så fortsett bare å følge hjertet og hodet ditt, det ser ut til at du uansett greier å ta de rette valgene.

Anonymous poster hash: 62bd7...a9f

Takk for at du delte din erfaring og for lykkeønskningen. Jeg håper at vi kan klare å holde sammen til tross for en del forskjellige syn og verdier. Kanskje klarer vi å påvirke hverandre positivt slik som dere.

TS.

Anonymous poster hash: 8799b...0d4