Vanlig at foreldre/besteforeldre snakker til andre om private ting som skjer i familien?

[AnonymBruker]

Mine foreldre har en litt dårlig uvane ved at de snakker mye om alt som skjer i familien til vennene deres og andre kjentsfolk. Veldig personlige ting om barn og barnebarn blir gjerne sagt videre. Eksempler er info om samlivsbrudd, spiseforstyrrelser, overgrep, selvmordsforsøk osv.. Er dette vanlig, eller har jeg i overkant sladrete foreldre? Jeg tenker at noen ting er det greit å holde innen familien? Jeg er en veldig privat person, og jeg blir veldig uvel av å tenke på at så mange uteforstående kjenner til intime detaljer fra både mitt liv og livene til de andre i familien som blir utlevert. Noen som har erfaringer med dette?

Anonymous poster hash: a4201...5d2

[AnonymBruker]

Mine foreldre forteller også mye, men bare til de nærmeste og de spør meg først hvis det er veldig alvorlig. Litt spesielt at de ikke spør om tilatelse i og med at dette er ting som er veldig vanskelige temaer, jeg ville tatt det opp med dem at du ikke liker at de forteller alt om deg til andre. Men jeg tror ikke de mener noe vondt, heller at det hjelper dem med å få råd til hvordan de kan hjelpe deg igjen. Jeg tror heller ikke vennene dems forteller videre, da er de i såfall ikke gode venner av foreldrene dine! <3

Anonymous poster hash: 7198d...413

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at jeg forteller lite om personlige ting til familien min.

Anonymous poster hash: 83d46...8e6

[AnonymBruker]

Tror ikke det er helt unormalt, nei. Jeg vet mye mer om barna til moren min sine venninner enn jeg har interesse av, noen av de aner jeg ikke engang hvem er! Har ei nabokjerring her som stadig slarver i vei om sønnen og svigerdatteren og de små barna, klager og stiller de i et generelt dårlig lys... Har null interesse av slik info, kjenner dem ikke engang! Jeg forteller også lite om mitt liv til mine foreldre og svigerforeldre, det går i hverdagslige ting som ikke spiller noen rolle om de sier videre.(de bor alle langt unna, så de bet ikke mer enn det jeg forteller)

Anonymous poster hash: 7f27e...527

[AnonymBruker]

En stor del av det å snakke sammen er jo å dele erfaringer, så det er nok helt normalt. De er kanskje fortvilet over at barnebarnet har forsøkt p ta livet sitt, og må lette hjertet ovenfor en venn.

Jeg er ikke så fan av hemmelighold innen familien. Synes det er dumt å legge lokk på alt. Det skjer i stor grad i min familie, så jeg som ikke fikk vite noen ting var i sjokk da et familiemedl døde, mens alle andre hadde sett det komme. Det var veldig vanskelig for meg.

Anonymous poster hash: fd527...f30

[Gjest Magdalene]

Om barnebarnet har forsøkt selvmord, vil jeg tro at også besteforeldrene har behov for å snakke med noen.

Mine foreldre har gode fortrolige venner, akkurat som meg og mannen, og det er da godt å kunne lufte bekymringer og slikt med utenforstående. Er jo ikke snakk om sladring.

[ViljaH]

Mine foreldre gjør også det, hos min mor spesielt er det nok mer sensasjonslyst heller enn behov for å snakke. De må jo ha noe å snakke om. Så hun legger ut til folk hun knapt kjenner om informasjon fra jobben til oss barna som hun har fått klar beskjed om ikke skal videre. Det skjer én gang, så får hun ikke vite mer, naturlig nok. Derfor vet hun ikke ting jeg ikke vil ha videre. Hvis hun vet hva jeg har i lønn, så blir det morsom ettermiddagsslarv osv. Det begrenser nærheten i vårt forhold, det skjønner hun ikke.

[AnonymBruker]

Mine foreldre er slik. Om det er årsaken til at jeg er blitt veldig privat, det blir bare synsing.

Anonymous poster hash: 44d8e...7f7

[AnonymBruker]

Dette er også veldig vanlig i min familie dessverre. Jeg synes det er greit at foreldrene mine snakker med annen familie, besteforeldre, tanter og onkler. Men jeg synes det gikk ganske langt da jeg fant ut at alle naboene til mine foreldre og diverse andre mennesker som jeg personlig ikke kjenner visste detaljer om mitt privatliv. Dette var ting jeg ikke engang hadde fortalt mine nærmeste venner. Det var ganske intime detaljer om mitt underliv og alle plagene jeg fikk etter fødsel...

Anonymous poster hash: 26af0...d3b

[Ciara]

Samlivsbrudd er det vel ikke noe poeng å holde tett om?

De andre tingene er såpass alvorlige at jeg forstår at man har behov for å snakke om dem. Snakker dere nok sammen innad i familien, kan det demme opp for snakkesaligheten? Og har dere gitt tydelig beskjed om at dere ikke vil at informasjonen skal videre?

[AnonymBruker]

Vet ikke hva svigers gjør så deler ikke noe privat med de. Mora mi deler i blant med sine svigerinner (hun har bare brødre) og det er forsåvidt greit da jeg stoler på mine tanter, men jeg forteller da ikke mora mi ting jeg ikke vil at mine tanter skal vite Jeg kommer ikke til å slarve sånn om mine barn.

Anonymous poster hash: 2d846...ffb

[AnonymBruker]

Samlivsbrudd er det vel ikke noe poeng å holde tett om?

Neida, det er jeg forsåvidt enig i. Jeg mener jo ikke at det må holdes tett om at noen har gått fra hverandre. Men jeg reagerer på at det blir utbrodert så mye mer om konfliktene mellom dette aktuelle eksparet, detaljer om penge- og samværskrangler. Er det noe som gud og hvermann trenger å vite? Pluss at de synser en god del, og legger skylda på mange ting på den ene parten. Jeg synes det er litt stygt gjort. Og senest for noen dager siden overhørte jeg at de la ut om svært private ting til noen venner. Jeg skjønner jo såpass at når de snakker så mye om de andre i familien, så blir vel jeg og min familie også snakket om når vi ikke er tilstede. Og jeg føler selv at mitt privatliv er invadert ved at spesielt min mor har videreformidlet svært sensitiv informasjon om meg til folk jeg ikke kjenner så godt. Det er vel ikke normalt å legge ut om f.eks overgrep til alle og enhver? Det er ikke det at jeg mener at alt skal legges lokk på, men litt filter må det vel gå an å ha?

Anonymous poster hash: a4201...5d2

[AnonymBruker]

Syns absolutt at foreldre ikke skal legge ut til sine venner om barna sine hemmeligheter. Venninner skal jo ikke fortelle videre hverandres hemmeligheter, men å fortelle barna sine hemmeligheter videre er greit? Nei det er det ikke.

Anonymous poster hash: 2d846...ffb

[Gjest Raptuza]

Respekt er vel et nøkkelord her. Ingen liker å bli utlevert. De burde get a life og slutte å snakke om andre bak ryggen deres.

[kaprifolen]

Også er det forskjell på å prate sammen og å sladre også... I min mors familie snakker man sammen om veldig mye. Sender gjerne mailer eller sms'er bare noen er "tette i nesa" som jeg pleier å si. Kan også finne på å spørre rett ut hvorfor man er sykmeldt, hvilket er helt naturlig for mange, ikke for andre. Men alt er omsorgsbasert! Det utgjør forskjellen...

Jeg er derimot en mye mer privat person hva f.eks helse angår, selv om jeg er utadvendt og åpen om mye, og det begynner folk heldigvis å skjønne etter nesten 30 år...

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke likt at foreldrene mine sladret til Gud og hvermann om alt mulig som skjer i livet mitt eller mine søskens.

Men jeg antar jo at moren min har det samme forholdet til nære venninner som hva jeg selv har De fleste av venninnene mine snakker en del om det som skjer i familien sin, også vanskelige ting. Og jeg har vel selv sluppet ut litt damp og frustrasjon angående nettopp mine foreldre. Å tro at moren min ikke har det samme behovet ville vært naivt.

Men det dreier seg da om hennes nære venner. Å slarve på butikken om samlivsbrudd og overgrep synes jeg ikke noen burde gjøre, foreldre, slektninger, venner eller hva det måtte være.

Anonymous poster hash: b01c0...0ff